Jeg gikk ut døren på 17. mai med en klump i halsen. Men aldri før har jeg fått så mye skryt fra fremmede. | Rabia Musavi
Er jeg norsk nok til å bære bunad? Når er man egentlig norsk nok?
Siden barndommen har jeg beundret den vakre norske bunaden.
Som de aller fleste annengenerasjons innvandrere hadde ikke mine foreldre råd til å oppfylle ønske om bunad. Ei heller var mat- og klesbutikkene fulle av festdrakter, slik de er i dag.
Det ble ingen bunad på meg som barn, og det skulle det heller ikke bli som voksen, trodde jeg.
– Jeg skvatt da jeg forsto at noen ble provosert bare ved å se bilde av meg i en norsk bunad
Plagg satt opp mot hverandre
Hvert år er det en nyhetssak hvor hijab og bunad blir satt opp mot hverandre. Ett plagg som på den ene siden blir ansett som kvinneundertrykkende, og et annet plagg som representerer en urnorsk norskhet, med strenge rammer som er ubøyelige for endringer og tilføyinger.
I pauserommet på jobben pleide vi i forkant av 17. mai å ta opp temaer som omhandlet hijab og bunad, hvilken bunad som var finest, hvilken bunad mine kolleger eide og hvorfor noen av dem eventuelt ikke ønsket bunad.
Er jeg norsk nok til å bære bunaden? Når er man egentlig norsk nok?
Jeg var spesielt betatt av beltestakk. Mine kolleger skjønte ikke hvorfor jeg ikke bare kjøpte meg en bunad, når jeg var blant de mest nasjonalistiske i gruppen. De kunne ikke forstå hvorfor jeg nølte og hvorfor det var et så vanskelig valg å ta.
Jeg forventet å bli avvist
Men valget var og er vanskelig. Over flere år har jeg tittet på bunader og festdrakter. Vært i butikker og prøvd dem på.
Da jeg var innom Heimen Husfliden, forventet jeg å bli avvist. Personalet var på sin side behjelpelige på et helt annet nivå. De viste frem modeller som hadde på skaut, lærte meg hvordan jeg kunne knyte skautet og snakket om hvordan skautet lignet på hijab.
Bunaden er noe hellig, følte jeg. Noe jeg aldri kommer til å bli bra nok til å bruke.
Er jeg norsk nok til å bære bunaden? Når er man egentlig norsk nok?
Kjøpte nøytral festdrakt
Et kort googlesøk viste mange negative holdninger mot kombinasjonen av disse plaggene. Det virker som om hijab som et muslimsk plagg ikke kan assosieres med bunaden.
Fortsatt er jeg usikker på om årsaken til negativiteten er relatert til en økende muslimfiendtlighet i samfunnet, eller om det er fordi norske muslimer aldri blir norske nok?
Etter mye om og men, ble jeg overtalt av en av mine kolleger til å kjøre på med et sosialt eksperiment. «Kjøp en festdrakt, føl på det og kos deg!» sa hun. «Jeg lover deg at alt er i hodet ditt, ingen kommer til å bry seg!»
Lett for deg å si, tenkte jeg, men til slutt ble jeg overtalt.
Jeg kjøpte den mest nøytrale festdrakten man kan finne. Jeg skal i iallfall ikke ha noen knæsje farger som fører til enda mer oppmerksomhet, tenkte jeg.
Enda et google søk ble foretatt. «Sahfana M. Ali fikk sydd hijab til bunaden, drapstruet på nett.» Nå sitter jeg fint i det. Festdrakten er kjøpt, og valget er tatt.
Sahfana Mubarak Ali: «En lettelse at eksperter så på sjalet mitt som en naturlig del av bunaden»
Turban som backup
Gjennom hele barneskolen gikk jeg i 17. maitog. I 7. klasse var jeg i tillegg flaggbærer, og pappa var utrolig stolt over at jeg fikk noen sekunder på TV-skjermen.
17. mai for meg handler om å feire mitt hjemland som jeg er så stolt av, og å høre på nasjonalsangen som jeg blir så rørt av.
Dagen før 17. mai valgte jeg å kjøpe inn en turban, som lignet på et skaut. For at jeg trygt skal ferdes gjennom gatene på 17. mai sammen med mine to små barn, må jeg ha en backup, i tilfelle det skjærer seg. I tilfelle jeg blir angrepet, i tilfelle jeg blir skjelt ut.
Dersom det utenkelige skulle skje, da har jeg en rømningsvei. Jeg vil kunne ta av meg hijaben og bruke turban eller skaut om du vil, slik at jeg ikke provoserer noen.
Ideen om å bruke et skaut under hijaben virket latterlig for mine norske kolleger. Hvorfor i all verden skal du skjule din identitet og hijaben du er så stolt av?
Stortingspresidenten: – Hijab og bunad er opp til den enkelte
Så mye skryt!
Jeg gikk ut av døren på 17. mai med en klump i halsen. På den ene siden var jeg ufattelig stolt av festdrakten min. På den andre siden satt jeg med en ekkel følelse og gruet meg til all motstanden jeg vil møte.
Men turbanen ble aldri brukt. Hijaben ble ikke tatt av. Aldri før har jeg fått så mye skryt fra fremmede, og aldri før har jeg blitt pushet frem av fremmede til å stille meg fremst i køen for å se på barnetoget. «Du må vise deg frem, du som er så fin.»
Jeg tenkte tilbake på kommentaren til min kollega, «Ingen kommer til å bry seg», men det var jo nettopp det motsatte som skjedde. Folk brydde seg. De tok initiativet til å skryte, smile og gi et nikk til en som gikk rundt med klump i halsen – i påvente av et verbalt og fysisk angrep.
Det var faktisk ikke ille. Det var faktisk helt fantastisk.
Ta vare på norske verdier
Det å ta vare på det norske handler om å ta vare på våre norske verdier, som like muligheter og rettferdighet, et samfunn med plass til alle, toleranse og respekt for hverandre og religionsfrihet. Det er nettopp disse verdiene vi glemmer når vi skaper skiller i samfunnet. Et «oss» og «dem».
Nyere generasjoner som vokser opp i Norge, føler en sterkere identitet til den norske kulturen enn tidligere. Mange er tredje og noen er til og med fjerde generasjons innvandrere. Man er blitt flinkere til å inkludere og feire jul, påske og nasjonaldagen på lik linje med andre høytider som Eid. Det blir derfor enda viktigere at samfunnet omfavner det flerkulturelle mangfoldet.
Det å møte mangfold med hat og negative holdninger vil øke polariseringen og fremme utenforskap og identitetsforvirring for de utsatte.
Vårt samfunn gjenspeiles ikke i kommentarfeltene. Vårt samfunn gjenspeiles i rausheten fra enkeltmennesker og en kollektiv kamp om likestilling og mangfold.
Gratulerer med dagen!
