Debatt

Klimaorganisasjon: Vi har ikke tid til forenkling av klimapolitikken

  • Carlo Aall
    Faggruppen i Klimaorganisasjonen Protect Our Winters (POW) Norge ved
  • Brita Staal
    Faggruppen i Klimaorganisasjonen Protect Our Winters (POW) Norge
  • Eirik Degnes Neerland
    Faggruppen i Klimaorganisasjonen Protect Our Winters (POW) Norge
  • Ørjan Kongsvik Aall
    Faggruppen i Klimaorganisasjonen Protect Our Winters (POW) Norge

En radikal omlegging av norsk livsstil i en mer klimavennlig retning ville kunne redusere fremtidige utslipp mye, mener innleggsforfatterne. Foto: Anze Mulec / Shutterstock / NTB Scanpix, muratart / Shutterstock / NTB Scanpix, Maksim Toome / Shutterstock / NTB scanpix, paffy / Shutterstock / NTB scanpix

Skal vi klare å løse klimakrisen, må vi ha en bred tilnærming som også inkluderer å gjøre noe med forbruket.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jørgen Randers gir i Aftenposten 19. juli en enkel løsning på klimaproblemet: Bytt ut fossil med sol – og vindenergi. Da kan vi ifølge Randers «med god samvittighet fortsette å kjøre bil, fly, kle oss pent og spise godt – fordi disse aktivitetene ikke lenger vil lede til klimautslipp».

Klimakampen inneholder imidlertid flere utfordringer, og hvis vi ikke erkjenner det, kan vi ende opp med å flytte, ikke løse klimaproblemet. Våre sjanser til å satse alt på fornybar-kortet som løsning på klimakrisen, har dessverre gått fra oss.

Les også

Dropp klimaskammen, stem riktig! | Jørgen Randers

En rekke utfordringer

Fossil energi bidrar bare til 70 prosent av utslippene. De andre utslippene må enten fjernes med egne tiltak eller kompenseres for – noe som både er kostbart og komplisert. Randers hopper også bukk over det faktum at all energiproduksjon har miljøkonsekvenser, og at de produkter og tjenester vi bruker energien til, har sine egne miljøkonsekvenser – ikke minst tap av biologisk mangfold.

En fjerde utfordring, som mange underlig nok fortsatt glemmer, er konsekvensene av klimaendringene. Selv med umiddelbar stopp av klimautslippene, må vi i lang tid tilpasse oss følgene av historiske utslipp. Mange av disse er det umulig å forutse nøyaktig før de opptrer. Derfor er det svært komplisert å gjennomføre effektive forebyggende tiltak.

Ørjan Kongsvik Aall, Eirik Degnes Neerland, Brita Staal, Carlo Aall ved faggruppen i Klimaorganisasjonen Protect Our Winters (POW) Norge. Foto: Privat

Ikke én løsning

Hva er så løsningen? I motsetning til Randers mener vi det ikke finnes én enkel løsning. Mange tiltak må til. Tiltak som angriper klimaproblemet fra flere vinkler. Et avgjørende grep er å rette tiltak mot vårt stadig økende forbruk. Her lener vi oss på en yngre utgave av Randers som førte rapporten «Et klimavennlig Norge» i pennen i 2006.

Her står blant annet følgende: «En radikal omlegging av norsk livsstil i en mer klimavennlig retning ville kunne redusere fremtidige utslipp mye». I neste setning kommer imidlertid en reservasjon som har styrt norsk klimapolitikk siden: «Utvalget har likevel ikke valgt å anbefale dette, blant annet fordi vi mener det vil være en umulig politisk oppgave å realisere».

Redusere forbruk

Nyere studier viser imidlertid at vi er blitt mer villige til å endre forbruket, illustrert gjennom vinterens klimastreik og debatt om fly- og kjøttskam.

I en rapport til Miljødirektoratet i 2018 med tittelen «Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak», diskuteres hvordan kommunene kan bidra til å redusere utslippene med 80–95 prosent innen 2050.

Rapporten presenterer tiltak rettet mot «biff, bil, bolig og boeing», og tar for seg vårt kjøttforbruk, våre hverdagsreiser, hvordan vi bor og våre fritidsreiser med fly. Den antyder at potensialet for utslippsreduksjon gjennom lokale tiltak på disse områdene er opp til ti ganger større enn den tradisjonelle, lokale klimapolitikken som har vært avgrenset til utslipp fra jordbruk, lokal biltrafikk, oppvarming av bygninger og avfallshåndtering.

Skal vi klare å løse klimakrisen, må vi ha en bred tilnærming som også inkluderer å gjøre noe med forbruket. Vi har ikke tid til forenklinger i Randersk stil.

Les også

Les Sven Røgebergs svar til Jørgen Randers kronikk: Professoral ønsketenking om fornybar energi


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Energipolitikk
  3. Miljø
  4. Klimaforskning
  5. Klimaendringer
  6. Global oppvarming
  7. Klimautslipp