Solkrem beskytter ikke mot ondartet føflekkreft | Gunnar Hasle
Det selges solkremer for omkring 130 milliarder kroner i året, uten at det er holdepunkter for at de gjør noen som helst nytte.
Siden 1950-tallet har vi hatt en femdobling av antall dødsfall på grunn av ondartet føflekkreft (malignt melanom) i Norge. Forskerne har ingen forklaring på denne økningen, eller hvorfor Norge ligger i verdenstoppen for denne kreftformen.
Det har ikke vært noen økning i UV-strålingen i landet. Noen har foreslått at økningen i sydenreiser kan være årsaken, men i Solvaneundersøkelsen i 2018 fant man at de fleste som var blitt solbrent, var blitt det i Norge.
Å hevde at folk soler seg mer uforsiktig nå enn før, er det ikke grunnlag for. Og det brukes stadig kraftigere solkremer. Men føflekkreft forekommer ikke oftere på steder på kroppen som er utsatt for sollys enn på hud som vanligvis er dekket av klær.
Positiv omtale på svakt grunnlag
Dersom man har en lysfølsom hudtype, gir det økt risiko for hudkreft. Men hudtype er arvelig. Det er holdepunkter for at solforbrenning gir en svak økning i risikoen for føflekkreft, og det er uansett lurt å unngå å bli alvorlig solbrent.
Solkrem får stor oppmerksomhet i media som et middel for å forebygge føflekkreft, men det er veldig svake vitenskapelige holdepunkter for effekten.
I en australsk studie fikk deltagerne etter loddtrekning enten gratis krem med solfaktor 16 og instruks om å bruke den, eller de skulle gjøre som de pleide. Resultatet var at 11 av 812 i behandlingsgruppen og 22 av 809 i kontrollgruppen fikk føflekkreft, men resultatet var ikke statistisk signifikant, og kan dermed skyldes en tilfeldighet.
Det er gjort såkalte metaanalyser av studier på effekten av solkrem mot føflekkreft. De viser hverken at solkrem øker eller minsker risikoen.
Risiko for negative effekter
Det selges solkremer for omkring 130 milliarder kroner i året, uten at det er holdepunkter for at de gjør noen som helst nytte.
I Forbrukerrådets solkremtest i 2017 fant man at 37 av de 45 solkremene som ble testet, var enten miljøbelastende, allergifremkallende eller hormonforstyrrende.
D-vitamin er viktig, og sollyset gjør at huden danner D-vitaminer. En eksperimentell studie (Matsuoka LY, Wortsman J, Hollis BW) viste at UV-beskyttende solkrem blokkerer denne effekten.
Professor emeritus Johan Moan: Påføring av store mengder solkrem fjerner mange av de gode effektene av solen. Noen solkremer går gjennom huden og inn i blodet.
Ta tilbake solgleden
I noen situasjoner er det vanskelig å unngå solbrenthet på annen måte enn med solkrem med høy solfaktor, for eksempel en dag på påskefjellet, i en åpen båt eller i en safaribil uten tak. Ellers enn det bør man sole seg passe lenge og forebygge solbrenthet med hodeplagg, dekkende klær og å holde seg i skyggen.
Det anbefales ikke å ligge og sole seg hele dagen på en strand, men om man gjør det, kan det være en idé å bruke UV-beskyttende krem. De som blir lett brune, trenger stort sett ikke solkrem i det hele tatt.
Etter min mening bør vi ta tilbake gleden ved å bli brune om sommeren.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
