Debatt

Hvem blir stordrikkere?

  • Hans Olav Fekjær

ILLUSTRASJONSFOTO: SCANPIX Foto: Scanpix

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Les også:

Les også

Alkoholisme er 71 prosent arvelig

Kontroversiell metode. Aftenposten slår stort opp 22. juni at «Alkoholisme er 71 prosent arvelig». Studien fra Folkehelseinstituttet er basert på forskjellen mellom eneggede og toeggede tvillinger. Det er en kontroversiell metode. Eneggede tvillinger har ikke bare felles gener, de behandles svært likt av foreldre og andre og identifiserer seg sterkere med hverandre. De får altså mindre mulighet til individualisering, utvikling i ulike retninger.

Forskning basert på denne metoden har bl.a. «bevist» at også holdninger i stor grad er basert på gener og at selv politiske og ideologiske holdninger er det. De fleste vil finne dette så urimelig at de får liten tillit til forskningsmetoden. Bare hvis eneggede tvillinger vokser opp i ulikt miljø, kan man konkludere sikkert om genenes betydning. En gruppe forskere holder likevel hårdnakket fast ved metoden – den er jo så grei å bruke og gir gjerne friske konklusjoner om at det meste skyldes gener.

Forbruket i befolkningen

Vi kan ikke utelukke at en arvelig komponent finnes. Det vi vet, er at en betydelig minoritet blant østasiater har en genetisk betinget enzymmangel som gjør at de tåler alkohol dårlig og derfor drikker lite eller ingenting. Men uansett blir det feil når Folkehelseinstituttet på sine nettsider forkynner at «alkoholavhengighet er 71 prosent arvelig». Som kommentarer på nettet viser, er en naturlig tolkning av dette at 71 prosent er et slags «grunnfjell» som er upåvirkelig av befolkningens forbruk, pris og tilgjengelighet. Men er det noe som sosialmedisinsk forskning har vist uten skygge av tvil, så er det at forekomsten av de fleste målbare alkoholskader svinger opp og ned med forbruket i befolkningen. F.eks. reduserte restriksjonene i Storbritannia i 1915 skrumpleverdødsfall med 64 prosent, og alkoholforbudet i USA reduserte det med ca. 50 prosent.

Selv hvis man velger å tro på forskningsmetoden som ble brukt, kan en mulig arvelig komponent i høyden bidra til å forklare hvem som blir stordrikkere, gitt et bestemt forbruksnivå i befolkningen. Forbruket i befolkningen bestemmer hvor mange stordrikkere vi får.

Les mer om

  1. Debatt