Debatt

Alvorlig sykdom kan utvikle seg i det stille | William Ottestad og Jens Otto Mæhlen

  • William Ottestad
    Anestesilege, Luftambulanseavdelingen, Oslo Universitetssykehus
  • Jens Otto Mæhlen
    Anestesilege, Luftambulanseavdelingen, Oslo Universitetssykehus
Flere av pasientene som nå ligger i respirator, har kommet inn med kritisk lave oksygenverdier i blodet og burde vært innlagt tidligere, skriver anestesilegene William Ottestad og Jens Otto Mæhlen.

Basert på våre erfaringer de siste to ukene er vi bekymret for om de som blir alvorlig syke, er i stand til å overvåke sin egen helsetilstand på en trygg måte.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En mann i 50-årene har hostet og hatt feber i over en uke. Ektefellen kontakter fastlegen for råd. Uten at hun kan sette ord på akkurat hva det er, får den erfarne fastlegen en følelse av at pasienten bør undersøkes.

Fastlegen finner pasienten sittende i sofaen med en kopp te, og han har nettopp spist et lite måltid. Han smiler da legen presenterer seg. Han er meget sliten, men er rolig og virker ikke redd eller plaget.

Ved undersøkelse oppdager legen at han puster svært raskt og har et kritisk lavt oksygeninnhold i blodet. Hverken pasienten selv eller ektefellen virker å erkjenne det fulle alvoret i situasjonen. Pasienten fraktes med ambulanse til sykehuset for respiratorbehandling.

Vi er bekymret

Voksne i alle aldre kan bli alvorlig syke av koronaviruset. Alder over 60 år og tilleggssykdommer som høyt blodtrykk, diabetes og hjertesykdom øker risikoen for alvorlig sykdom.

Basert på våre erfaringer de siste to ukene er vi bekymret for om de som blir alvorlig syke, er i stand til å overvåke sin egen helsetilstand på en trygg måte.

Flere av pasientene som nå ligger i respirator, har kommet inn med kritisk lave oksygenverdier i blodet og burde vært innlagt tidligere. Det er derfor viktig at pårørende og fastlegene følger opp disse pasientene nøye og regelmessig.

Her på isolatposten havner de koronasmittede på Ullevål sykehus.

Følelse av ro og velbehag

Det typiske er at man har hatt symptomer i åtte til fjorten dager før sykdommen blir alvorlig. Ved alvorlig sykdom utvikler koronainfeksjonen seg til en lungebetennelse, og dette forringer lungenes evne til oksygenopptak.

Lavt oksygeninnhold i blodet, eller hypoksemi som det heter på fagspråket, fører til at man puster fortere, men man vil ikke nødvendigvis kjenne åndenød eller oppleve det som tungt å puste. Hypoksemi kan tvert imot gi en følelse av ro og velbehag.

Les også

De var innlagte for korona, nå er de hjemme. En har gått ned åtte–ti kilo, en blir andpusten, en føler seg «rasert som menneske»

Tegn på alvorlig sykdom

Hvor fort man puster, kan si noe om alvoret i situasjonen. Pustefrekvensen måles ved at man teller hvor mange ganger den syke trekker pusten i løpet av 30 sekunder og deretter ganger man dette tallet med to. Normal pustefrekvens i hvile hos voksne er til vanlig mellom 12–20 pust i minuttet.

Økt pustefrekvens kan være et tegn på alvorlig sykdom, særlig hvis det sees sammen med tegn som utmattelse, nedsatt kontakt og uklarhet.

Et indirekte tegn på økt pustefrekvens kan være at man ikke klarer å fullføre hele setninger, eller at man ikke klarer enkle fysiske oppgaver som å gå opp en trapp.

Flest med mild sykdom

De fleste utvikler mild sykdom, og i denne situasjonen er det ingen grunn til å ta kontakt med helsevesenet. Men syke pasienter som blir tiltagende slitne, med nedsatt funksjonsnivå og økt pustefrekvens, bør tilses av helsepersonell. Vi ønsker ikke å spre unødig frykt, og vi minner om at de aller fleste ikke utvikler alvorlig sykdom.

Les også

  1. I det meste av landet bremser viruset opp. I Oslo sprer det seg raskt fra bydel til bydel.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Sykdom
  4. Respirator