Norge er i unntakstilstand. Imens har myndighetene initiert et digitalt overvåkingsprosjekt. | Astrid Gynnild
Mobilsporing i hvem sin tjeneste?
Mens landet er i unntakstilstand, har norske myndigheter initiert et digitalt overvåkingsprosjekt med ukjente implikasjoner.
Gjennom kryptert overvåking via mobil skal appen Smittestopp bidra til å stoppe spredningen av korona i Norge. Mer presist handler det om automatisert smittesporing basert på lokasjonsdata. Nå er vi alle invitert til å være med på brukertesting. Over en million nordmenn har allerede lastet ned appen.
Norges befolkning er spesielt velegnet som objekt for uttesting av mobilsporing. Vi har en klart avgrenset populasjon, stor mobiltetthet og høy tillit til myndighetene. I tillegg er vi dugnadsinnstilt og vant til å ytre oss fritt i sosiale medier.
Selv om det er frivillig å laste ned appen, har myndighetene gjort det klart at minst 50 prosent av befolkningen bør delta i prosjektet for å sikre effekt, altså nok data. Et annet mål med appen er nemlig å samle store mengder data til medisinsk forskning.
Grenseoverskridende eksperiment
Det er rimelig å tenke at appen vil fremskynde registrering også av store mengder ikke-medisinske data, både teknologiske og politiske.
Med kunstig intelligens er slike data enkle å hente ut. I en tid der stordata er den nye gullstandarden, vil dataoverskudd fra forskning kunne ha stor kommersiell verdi på det internasjonale marked, slik Shoshana Zuboff påpeker i sin bok om overvåkingskapitalismen.
Appen som nå testes ut, er i samfunnskritisk perspektiv et grenseoverskridende eksperiment med potensielt store demokratiske ringvirkninger, nasjonalt og internasjonalt. I kampen mot koronaviruset er norske myndigheter involvert i et verdensomspennende forsknings- og teknologikappløp.
Fremskaffer sporingsappen presise nok stordata hos oss, kan Norge bli et signaturland – på godt og vondt.
I virusbekjempelsens tjeneste
Internasjonalt skjer det en raskt økende, statlig monitorering av mobilbrukere blant annet i Iran, India, Russland, Polen, Israel og Kina, land vi ellers nødig sammenligner oss med. Nettstedet Vice har identifisert 30 land der koronaviruset har åpnet for mer digital overvåking.
Ifølge avisen The Guardian har den globale mobilindustrien lenge jobbet for å utvikle et felles, globalt datadelingssystem for å spore mobilbrukere over hele verden. Planene ble inntil nylig benektet av GSMA, den globale organisasjonen for nettoperatører. Fra sitt hovedsete i London samordner de nettoperatører i over 200 land som i sin tur administrerer nærmere tre milliarder mobilkunder. Her er det store penger – og store data – i omløp.
Nå har også teknologi-gigantene Apple og Google meldt at de skal åpne sine systemer for deling av data, alt i koronabekjempelsens tjeneste.
Data er begynt å lekke
I Norge begynte snøballen å rulle da Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen fikk en telefon fra forskerkolleger i Oxford. Oppfordringen var klar: Kunne Norge tenke seg å utvikle en egen sporingsapp i kampen mot korona?
Derfra var veien kort til Folkehelseinstituttet og den nasjonale forskningslaben Simula. Omtrent samtidig innledet den største mobiloperatøren i Storbritannia samarbeid med engelske helsemyndigheter om mobilsporing av korona-smittede.
Senere har engelske myndigheter sagt det samme som de norske: Appen vil snart være klar, den skal oppfylle de strengeste krav til personvern, data vil bli anonymisert og skal kun brukes i arbeidet med pandemien. Norske myndigheter har dessuten lovet at alle individuelle (forfatterens utheving) data vil bli slettet etter 30 dager.
Ifølge The Guardian er imidlertid engelske data begynt å lekke allerede før den engelske appen er lansert. Hemmelige dokumenter skisserer hvordan store mengder konfidensiell informasjon om pasienter kan krysskobles med lokasjonsdata fra sporings-apper og andre sensitive helsedata.
Ida Aalen: Korona kan ikke bekjempes gjennom ukritisk teknologioptimisme
Spill om vår demokratiske fremtid
I Europa er den nye personvernlovgivningen GDPR knapt implementert før globale teknologiaktører tilbyr myndighetene tjenester som er vanskelig å avslå i en krisetid som nå. De har grepet momentum, som det heter.
Politikere, forskere og borgere i demokratiske land er under høyt press. Hva teller langsiktige personvernhensyn når liv står på spill?
Mens overvåkingskapitalismen brer seg ut, er vi alle deltagere i et storskala spill om vår egen demokratiske fremtid. På hvilken måte vi ønsker å delta i det nasjonale spillet om Smittestopp, er foreløpig opp til den enkelte.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
