Debatt

Jeg kjenner meg ikke igjen som noen kompis | Anders Haugerud

  • Anders Haugerud
    Anders Haugerud
    Politiførstebetjent
Jeg arbeider med tillit til politiet som mål, skriver politiførstebetjent Anders Haugerud.

Jeg har aldri vært i tvil om at jeg skal opptre med profesjonell distanse i politirollen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Therese Sollien skriver i sin kommentar 26. oktober at politiet, i møtet med unge gjengangere, er et kompispoliti som reagerer med sympati og gjør gjerningspersonene til ofre.

Høy grad av tillit

Etter å ha jobbet med de såkalte verstingene i mange år, kjenner jeg meg ikke igjen som noen kompis. Jeg har aldri vært i tvil om at jeg skal opptre med profesjonell distanse i politirollen. Jeg arbeider med tillit til politiet som mål og skaper dialog i møte med alle, fordi personlig kjennskap virker dempende og skaper trygghet. Samtalene er også en kilde til informasjon som kan brukes til å forebygge, avverge eller oppklare lovbrudd. Det handler om å ta alle på alvor og se på kontakten med våre medborgere som en mulighet til å få vite hvor skoen trykker.

I mange tilfeller opplever jeg at politiet har en høy grad av tillit blant ungdom, fordi vi er tydelige i rollen. Det hersker ingen tvil om at vi reagerer på lovbrudd, og alle involverte skal være sikre på at vi handler. Vi holder det vi lover, og bruker de virkemidlene vi og våre tverretatlige samarbeidspartnere har tilgjengelig for å løse situasjonen.

Mangler nødvendige tiltak

Jeg har sett barn bli slått når vi har kjørt dem hjem etter at de er blitt tatt. Det er ikke alltid sort hvitt. Det er mulig å forstå lovbryterne uten å gjøre dem til ofre, og det deles ikke ut frikort til noen. Det som ofte mangler, er nødvendige tiltak etter at lovbruddet er begått, og det er uholdbart at ungdom må vente i lang tid på å få saken avgjort. Det handler ikke om måneder, men dager og uker.

Politiet må fortsette å arbeide for en adferdsendring hos lovbryterne, med dialog og et tverretatlig samarbeid som noen av virkemidlene. Politiet skal være kjente uten å bli Solliens kompispoliti. Vi skal vise empati og være tydelige i politirollen, men da må vi også ha tid og ressurser til å være ute i gatene. Vi må ha tid til å reagere når noen bryter loven, og det skal være en risiko for å bli tatt. Politiet skal være til å stole på. Det er det mange som gjør, uansett hvilken side av loven de er på.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Politiet
  2. Therese Sollien