Koronadrikkingen bør få varsellampene til å lyse
Tre funn utfordrer og problematiserer historien vi har fortalt oss selv om drikkingen vår.
De gangene alkoholdrikkingen vår har vært tema i den offentlige samtalen under pandemien, har gjennomgangshistorien vært at det går bra. Veldig bra.
Vi drikker som før, til tross for at vi står midt i en stor samfunnskrise. Den enorme veksten i Vinmonopolets salgstall er forklart med stengte ølkraner, taxfreebutikker og grensehandel.
Egenrapportering er brukt for å vise at nordmenn håndterer alkohol godt. Det er en kraftig og farlig forenkling.
Historien om drikkevanene våre under pandemien er nemlig langt mer dyster, viser en ny rapport Rambøll Management Consulting har utarbeidet for Av-og-til (alkovettorganisasjon, red. anm). Rapporten er basert på forskning om alkohol, psykisk helse og samfunnskriser.
I tillegg har Rambøll intervjuet 28 organisasjoner som jobber med sårbare grupper og alkoholproblematikk. Rapporten er nedslående lesning: Flere drikker hjemme, alene, i hverdagen og rundt barn.
Spesielt tre funn utfordrer og problematiserer historien vi har fortalt oss selv om drikkingen vår under pandemien.
Funn 1: Vi drikker annerledes
Selv om antall glass ikke nødvendigvis er blitt flere, har covid-19 og restriksjonene ført til at vi drikker på en måte som innebærer mer risiko.
Mange av arenaene hvor det vanligvis drikkes mye alkohol, har vært stengt. Det betyr at mye av drikkingen er blitt flyttet hjem.
Der mister man reguleringen man får når man drikker med andre, og muligheten for at venner og arbeidsgivere skal oppdage at det er i ferd med å gå galt, blir mindre. Samtidig viser salgstall fra Vinmonopolet at nordmenn kjøper mer alkohol om gangen.
Det kan være fornuftig av smittevernhensyn, men er en risikofaktor for økt forbruk. Det er mer problematisk å hamstre øl og vin enn toalettpapir og hermetikk.
Behandlingsinstitusjoner som Blå Kors Poliklinikken i Oslo oppgir i rapporten at de er bekymret for at vi vil se flere alkoholavhengige fremover.
Funn 2: De med problemer drikker mer
I rapporten kommer det også frem at forskjellene mellom de som drikker minst og de som drikker mest, er blitt større. De som drakk mest før pandemien, drikker enda mer nå.
Det gir grunn til bekymring.
Dette er en gruppe som allerede før pandemien brukte alkohol på en slik måte at det fikk negative konsekvenser for dem selv og de rundt dem. Nå har situasjonen blitt verre.
Et redusert tjenestetilbud, mangel på sosiale rammer, isolasjon, samt økt stress og uro gjør at grunnene til at man drikker alkohol, øker. På den andre siden senkes terskelen for hva man tillater seg og kommer unna med.
Kombinasjonen er uheldig for alle, og spesielt de som allerede bruker alkohol for å håndtere det som er vanskelig.
Funn 3: Går hardt utover barn og unge
Én gruppe er spesielt sårbare når nordmenns drikking flyttes fra uteliv og voksenfester og inn til hjemmet: barn og unge. Rapporten trekker frem forskning fra Folkehelseinstituttet som viser at alkoholkonsumet har økt mer blant dem som bor med barn, enn de som ikke bor med barn.
At det er våre yngste og mest sårbare som er mest utsatt for drikkingen, er alvorlig og får konsekvenser. En rekke organisasjoner løfter frem bekymringer knyttet til barn og unge.
Organisasjonen Barn av rusmisbrukere forteller for eksempel om en økning i foreldrenes alkoholkonsum i hverdagen, mens Helsesykepleierne forteller om økt rapportering til dem om alkoholmisbruk, vold og overgrep under nedstengingen.
Store og langvarige konsekvenser
Covid-19 og de tilhørende tiltakene har ført til samfunnsendringer som gjør alkohol til en større risikofaktor for mange av oss. Vi må slutte å bejuble at vi drikker omtrent som før, og snakke mer om at alkohol er en vare som kommer med alvorlige omkostninger på individ og samfunnsnivå.
Omkostninger som er større under en pandemi.
