Debatt

Vi påstår ikke at Michelets uredelige kildebruk er en bevisst strategi

  • Elise Barring Berggren
    Historiker
  • Bjarte Bruland
    Historiker
  • Mats Tangestuen
    Historiker
Historikerne Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen svarer på kritikk fra historikerkollega Lars Borgersrud i debatten om Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?»

Det er kildebruken vi har kalt uredelig, ikke Michelet selv.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Under overskriften «Ødelegger all historisk debatt» i Aftenposten 10. januar skriver historiker Lars Borgersrud om vår kritikk av Marte Michelets bok i Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?.

I stedet for å presentere saklige innvendinger tyr Borgersrud til nedlatende karakteristikker og hevder at vi ikke «forstår» kritikken.

Dette er en type retorikk som er blitt brukt mot oss av flere i debatten. Felles for disse er at ingen av dem går inn i de funnene vi presenterer. De avskriver vår kritikk uten å nevne hva vi har funnet.

Uredelig kildebruk

Borgersrud anklager oss også for at vi «beskylder Michelet for å være ‘uredelig’, for med hensikt å sette frem påstander som hun vet er uriktige, altså svindel». Men det er kildebruken vi har kalt uredelig, ikke Michelet selv.

Og vi har aldri påstått at den uredelige kildebruken er en konsekvens av en bevisst strategi. At «vitenskapelig uredelighet» også innebærer uredelighet som ikke er gjort med vilje, er godt etablert, blant annet i forskningsetikkloven.

Borgersrud tillegger oss altså meninger vi ikke har. Heller ikke en slik stråmannsargumentasjon bringer debatten videre.

Spekulerer i motiver

Borgersrud avslutter med en anklage om at vi tilhører «en tradisjon som har vært typisk for den norske krigsdebatten. Nye opplysninger og analyser er ofte blitt møtt med bitre anklager om svindel og uredelighet fra miljøer som mener de forvalter sannheten».

Borgersrud begår dermed samme urett mot oss som han mener vi begår mot Michelet: Han spekulerer i våre motiver. Heller ikke her er det substans i hans påstander.

Denne måten å argumentere på – med spekulasjoner i motiver, stråmannsargumentasjon og nedlatende karakteristikker – hører ikke hjemme i samfunnsdebatten.

Det er likevel avgjørende ikke å bli skremt bort av et slikt debattklima. Til det er temaene som diskuteres, for viktige. Norsk-jødisk historie, holocaust i Norge og historiefaglig etterrettelighet krever en åpen debatt.

Les også

  1. Lite tillitvekkende fra Gyldendal

  2. Faghistorien har sviktet i studiet av det norske holocaust

  3. Marte Michelet svarer forfatterne av «motboken»: Vi kunne vært allierte

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Historie