Debatt

Kort sagt, fredag 18. desember

  • Debattredaksjonen

Integritetstester. Påtalemyndighet i krise? Ulikhet og utdanningsvalg. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ikke la deg lure av integritetstester

I et stort oppslag i Aftenposten 7. desember skriver psykologspesialist Rudi Myrvang at det er godt dokumentert at integritetstester er svært effektive til bruk i rekrutteringsarbeid. Han gir sin argumentasjon tyngde ved å vise til to forskningsbidrag, Giordano m.fl. (2018) og Schmidt m.fl. (1998).

Myrvangs påstand bør ikke stå uimotsagt. Den første av de to publikasjonene finnes ikke i noen forskningsdatabase. Og den andre, som viser at integritetstester tar feil i bare 83 prosent av tilfellene, er etter dagens metodiske standarder utdatert. Den siste store oppsummeringen på feltet, Van Iddekinge m.fl., (2012) – omtalt som metodologisk på topp av tungvektere på feltet – viser at integritetstester tar feil i hele 98 prosent av tilfellene.

Med så lav pålitelighet kan arbeidsgiverne etter min mening like gjerne spå i kaffegrut.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, psykologspesialist


Å satse på politijurister lønner seg

Det pågår en debatt i mediene om påtalemyndigheten i politiet, og det kan virke som om vi har en påtalemyndighet i krise. Jeg kjenner meg ikke igjen og ønsker å gi en beskrivelse fra Oslo politidistrikt, som er mitt ansvar.

I Oslo har vi de siste årene økt antall jurister, noe som vi ser gir resultater. Vi har jobbet ned restansene og har i dag 3177 saker – det desidert laveste antall restanser i landet i forhold til antall anmeldte saker og lavere enn noensinne.

I en straffesak brukes ressurser fra mange enheter. Det er ikke sjelden patrulje, forebygging, etterretning og etterforskning, sammen med påtale, er bidragsytere inn i samme straffesak. Det er derfor ikke åpenbart at det å gi øremerkede midler til en gruppe i kjeden løser alle problemer.

Jeg er stolt av mine påtalejurister og den fantastiske jobben de gjør. De utviser stor stå-på-vilje og bistår hverandre på tvers av enhetene. Jevnt over meldes det om god stemning og positiv utvikling. Vi er fortsatt ikke i mål på alle områder, men jobber aktivt i tett dialog med tillitsvalgte for å finne gode løsninger. Vi ledere har en viktig rolle i de harde prioriteringene. Det skal ikke den enkelte påtalejurist stå alene i når saksbunkene blir for store.

Beate Gangås, politimester, Oslo politidistrikt


Bommer på kritikk om ulikhet

Vi har fått motbørvår kronikk (Aftenposten, 13. november) der vi trakk frem noen enkle fakta om ulikhet i Norge. Blant annet gjelder det paradokset i de nordiske land om at foreldrenes inntekt betyr relativt lite for barnas utdanning og inntekt som voksne, mens foreldres utdanning betyr mye for om barn deltar i høyere utdanning.

Spørsmålet er hva det er med foreldrene som påvirker at noen deltar i høyere utdanning, og noen ikke gjør det. Motinnlegget fokuserte på at genetiske forhold er viktig. Vi tenkte vel at det var så opplagt at vi ikke gjorde det til noe tema. Selvsagt setter genetiske forskjeller begrensninger for hvor mye politikk kan endre utdanningsvalg. Men en ny generasjon av forskning innen mange fag viser at genetikk langt fra er hele historien. Tidlig innsats for barn, som tidsbruk, hvordan barna blir kommunisert med og ressurser i vid forstand, er essensielt for deres kognitive og emosjonelle utvikling. Dette kan være spesielt viktig for barn som ikke får god nok oppfølging hjemme.

I denne sammenheng pekte vi på nyere forskning som viser at spesielt familiens valg av oppdragelse, bosted og venner kan være viktige faktorer. Det vil så klart ikke være noen magisk formel å få foreldre til å lese mer for barn eller å endre boligpolitikk for å utjevne ulikhet i utdanning. Det er heller ikke et mål at alle skal ta høyere utdanning. Men det er fortsatt mange som faller fra utdanningsløp for tidlig, enten det er yrkesrettet eller mer allmennfagrettet. Og dette skjer oftere hvis foreldre har lavere utdanning. Vi mener det er på tide å forske på og teste noen nye tilnærminger i norsk politikk, slik at alle barn får utnyttet sitt potensial.

Katrine V. Løken og Kjell Gunnar Salvanes , professorer, Senter for fremragende forskning FAIR, NHH

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Utdanning
  3. Rekruttering
  4. Politiet

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 27. februar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 22. februar