Debatt

Et viktig forebyggende tiltak

  • Rådet For Eldre Sykepleier Hege Bøen Nasjonalt Folkehelseinstitutt
  • Av Professor Dr.med. Odd Steffen Dalgard Nasjonal- Foreningen For Folkehelsen

Seniordans på Nordstrand eldresenter. Fr.v. Sonia Hjeltborg og Edel Hagen. Blått bånd betyr at du er mannen i dansen. FOTO: ROLF ØHMAN Foto: Øhman Rolf

Eldresentrene bør få faste, økonomiske rammer og lovfestes for å unngå en usikker tilværelse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Odd Steffen Dalgard

Hege Bøen

«Eldrebølgen er snart over oss for alvor!» Det høres dramatisk ut, og det er også dramatisk med tanke på det økede behov for helse— og omsorgstjenester. Ikke minst aktualiserer det behovet for å styrke det forebyggende arbeid, noe som også er helt i samsvar med den planlagte Samhandlingsreformen.

Trues hvert år

Eldresentrene er et viktig tiltak for å fremme både den fysiske og psykiske helse, og er i en rekke offentlige dokumenter og planer beskrevet som det fremste ledd i det forebyggende arbeid blant eldre. Bare i Oslo er det ca. 40 eldresentre, med nesten 40000 brukere. Sentrene driftes i stor utstrekning av frivillige organisasjoner, med kommunal støtte, mens andre er rent kommunale. Finansieringen er imidlertid sårbar, og vi registrerer at det hver høst i budsjettdebatten kommer forslag om sammenslåing, nedskjæringer eller nedleggelser, til tross for at sentrene er rimelige i drift.

Lovfestes

For at eldresentrene skal kunne overleve, og utvikle seg videre, er det etter vår mening nødvendig at de blir lovfestet og får faste økonomiske rammer. Dette er da også nylig fremmet som et krav til Regjeringen fra en gruppe tunge organisasjoner som arbeider med eldre. De krever at det etableres eldresentertilbud i de enkelte kommuner og bydeler, eller gjennom interkommunalt samarbeid, og foreslår at lovfestingen innarbeides i en ny Helse- og omsorgslov.

På hvilken måte kan en si at eldresentrene virker forebyggende? Fordi de retter seg mot tre av de viktigste problemområder når det gjelder eldres helse: Ensomhet, mangel på aktivitet og feil- og underernæring.

Det er velkjent at ensomhet, og manglende støtte og stimulering fra et sosialt nettverk, øker risikoen for helseproblemer. Dette gjelder både fysiske sykdommer, som hjertekarlidelser, og psykiske lidelser, som depresjon. Undersøkelser viser at mange eldre som bor hjemme er utsatt for feil- eller underernæring.

Helserisiko

Spesielt de som bor alene er lite påpasselige med måltidene, og en norsk undersøkelse viser at hele 46 prosent av hjemmeboende eldre var underernærte eller i ernæringsmessig risiko. Det er kjent at feil- eller underernæring fører til svekket immunforsvar, dårlig fysisk og mental kapasitet og flere sykehusinnleggelser.

Fysisk aktivitet er viktig, også for de eldre, blant annet for å opprettholde den styrke og balanseevne som er nødvendig for å forhindre fall. I løpet av ett år vil ca. en tredel av de over 65 år i vårt samfunn oppleve et alvorlig fall, og ca. 50 prosent av alle over 80 år har hatt lårhalsbrudd.

Meningsfylt

Hva er det med eldresentrene som gjør dem særlig egnet som arena for forebyggende arbeid? Et viktig poeng her er at de utgjør et utpreget lavterskel tilbud, som er åpent både for velfungerende eldre og eldre med lettere funksjonssvikt, slik at virksomheten kan komme før utviklingen av eventuelle helseproblemer. Forøvrig er det typisk for eldresentrene at de drives gjennom et samarbeid mellom ansatte og frivillige. Dette at innsats fra de frivillige utgjør en så stor del av eldresentrenes virksomhet (omtrent like mye som de ansattes), gjør dem særdeles billige i drift, samtidig som de gir grunnlag for meningsfull virksomhet for dem som ønsker å ta i et tak. Med utgangspunkt i at driften av et eldresenter i ett år koster det samme som tre sykehjemsplasser, og at hvert senter har minst 500 brukere, kan det beregnes at dersom bare tre av disse unngår behov for sykehjem i ett år, er driftsutgiftene til eldresenteret inntjent. De som arbeider ved eldresentrene mener at dette tallet er mye større.

Trenger eldresentrene

I Oslo viser en ny undersøkelse at det er små sosiale forskjeller mellom brukere og ikke- brukere. Kvinner bruker imidlertid sentrene mer enn menn. Mens enker er overrepresentert blant brukerne, er det motsatte tilfelle for enkemenn. Det kan se ut til at disse søker ensomhet snarere enn kontakt, eller får sitt kontaktbehov dekket andre steder enn på eldresenteret.

Selv om eldresentrene blir brukt av mange, er det også mange som ikke bruker dem. Det kan være mange grunner til dette, og det er selvfølgelig ikke noe mål at alle skal bli eldresenterbrukere. Men det kan se ut som at en økende andel av den eldre befolkning trenger den type tjenester som eldresentrene kan gi, ikke minst i en storby som Oslo

Hvis eldresentrene blir lovfestet, må det forutsettes at en ser på sentrenes funksjon med friske øyne, og søker å tilpasse virksomheten til nye grupper. Ikke minst blir det en utfordring å utvikle eldresentre som imøtekommer behovene til den økende andel av eldre med fremmedkulturell bakgrunn.

Les mer om

  1. Debatt