Debatt

Når nekrologen blir debattinnlegg

  • Torkjell Leira
    Samfunnsgeograf og forfatter
Lorentzen-nekrologen er en god tekst, men den viser noen fallgruver nekrologforfattere må unngå, mener Torkjell Leira.

Aftenpostens satsing på nekrologer er positiv. Men nekrologen over Erling Lorentzen bryter avisens egne retningslinjer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten gir døden nytt liv. Nekrologansvarlig Jakob Semb Aasmundsen forklarte i februar at antallet innsendte tekster ble mangedoblet i fjor. Derfor vil avisen profilere nekrologene mer enn før.

Det er en spennende satsing, men ikke uten risiko.

Nekrologen over Erling Lorentzen som stod i avisen 10. mars, viser noen av fallgruvene både Aftenposten og nekrologforfattere må unngå.

Vekket debatt

Men aller først: Å diskutere nekrologer er nytt og uvant. La meg derfor understreke at hensikten med dette innlegget er å problematisere innholdet i nekrologen, ikke å kritisere den avdøde.

Nekrologen over Erling Lorentzen ble skrevet av Stig Arild Pettersen, forfatter av Lorentzen-biografien Vilje og motstand. Pettersen har selv invitert til debatt ved å legge ut teksten i en Latin-Amerika-gruppe på Facebook. Der har den vekket reaksjoner.

Noen mener Pettersen maler et rosenrødt bilde av Lorentzens omstridte selskap Aracruz i Brasil, andre reagerer på at han angriper Lorentzens meningsmotstandere. La oss se på to eksempler og knytte det opp til Aftenpostens retningslinjer for nekrologer.

1. Ensidig fremstilling

«Nekrologen er ikke stedet for bedriftsreklame.»

I Pettersens tekst blir Aracruz omtalt som et «industrieventyr som hadde skapt titusener av arbeidsplasser, løftet familier ut av fattigdom, lagt til rette for fagforeninger, og ikke minst, vært industriledende på miljøtiltak og gjenplanting [ ...]»

Det som står, er ikke usant, men det er veldig ensidig. En like dekkende beskrivelse er at Aracruz ble født på grunn av Lorentzens personlige bånd til Brasils diktatorer, med lån fra landets utviklingsbank som brøt med bankens egne retningslinjer.

Dette beskriver Pettersen godt i biografien. I tillegg har selskapet fordrevet urfolk, noe både Brasils urfolksdirektorat og justisdepartement bekrefter, og etablert gigantiske plantasjer som fortrengte artsrik regnskog.

2. Diskreditere motstandere

Aftenpostens retningslinjer sier videre at nekrologer heller ikke er stedet «for å skrive stygt om konkurrenter eller fiender».

Lorentzen var omstridt. I enkelte næringslivskretser var han sett på som en samfunnsbygger og miljøhelt. I mange miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner var Aracruz ansett som en versting. I nekrologen ordlegger Pettersen seg på en måte som enkelt diskrediterer alle som kritiserte Lorentzen: «Erling visste at den historien aktivister og media fortalte, ikke var sann.»

Aftenposten på sin side velger å trekke frem et annet problematisk sitat når nekrologen vises på nettet: «Historien som ble fortalt om ham, var så unyansert at den ble direkte feil.»

Bryter retningslinjene

Lorentzen-nekrologen er en god tekst. Aftenpostens satsing på nekrologer er positiv.

Men denne nekrologen bryter dessverre Aftenpostens egne retningslinjer. Den blir et innlegg i den debatten som fulgte Lorentzen og Aracruz gjennom 50 år.

Jeg hører gjerne hva Aftenposten og Pettersen mener om dette, for debatt om nekrologer er upløyd mark.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Flere nekrologer:

Les også

  1. Han underviste kronprinsen i politisk idéhistorie

  2. En av få gjenværende norske krigsveteraner har tapt den siste kampen

  3. Gjennom sin nordnorske slagkraft var hun en språkets og ironiens mester

Les mer om

  1. Erling Lorentzen
  2. Brasil
  3. Nekrolog