Kort sagt, tirsdag 2. februar
Konspirasjonsteorier. Max Manus. Smitte blant innvandrere. Sykkelvei på Bygdøy. Dette er dagens kortinnlegg!
Utdanning som middel mot konspirasjonsteori?
Anders Breidlid spør i Aftenposten 30. januar hvorfor syv av ti republikanere tror at «valget ble stjålet». Hvorfor har Trumps velgere trodd på hans 20.000 løgner? Hvite arbeidere mangler «kulturell kapital i form av kritisk tenkning, informasjon gjennom bøker og aviser og basiskunnskaper i historie og politikk».
Breidlids ovenfra-og-ned-holdning viser manglende forståelse. Hvis alle medier forlangte saklighet, ville «vanlige folk» forstå like mye som akademikere. Kjendiseri, uvesentligheter, reklame for pengespill og helseskadelige produkter fordummer. Mange aviser og TV-kanaler er som mikrofonstativer for myndighetene. Sosiale medier polariserer.
Konspirasjonsdebatten ligger på et lavmål. QAnon utbrer ingen teori, men sprer påstander som lett kan falsifiseres. En konspirasjon er en skjult sammensvergelse for å endre maktforhold til fordel for egne mål, jf. attentatet mot Hitler i 1944.
En teori er en forklaringsmodell, en konspirasjonsteori forklarer hvordan konspirasjoner foregår. Kognitiv dissonansteori forutsier hva som nå skjer i hodet på Trump-tilhengerne, som hverken fremmer teorier eller hypoteser.
Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.
Max Manus på Vippetangen
Så er debatten om Vippetangen i gang igjen, og geniale forslag kommer til å hagle over oss som Bibelens gresshoppeplage over Egyptens land. Det er å håpe at man holder kursen som nå synes å råde, at alt «festlig» avvises og at man går for å bevare området mest mulig som siste rest av Oslos tradisjonelle bryggemiljø. Man kan eksempelvis unnlate å ødelegge kornsiloen med nye vinduer og rare påbygg og bruke selve silodelen til korn.
Da et forslag i sin tid kom opp om en statue av Max Manus på Aker brygge, var jeg blant aktivistene som utvirket at man der fikk et minnesmerke over sabotasjen på Akers Mekaniske isteden. Max Manus havnet litt bortgjemt inne på festningen. Nå må statuen frem på sentral og godt synlig plass på Vippetangen, nær der han og Roy Nielsen festet sprengladningene på slaveskipet Donau. Denne aksjonen var så dristig at det knapt finnes maken i krigshistorien. Roy Nielsen, som senere falt i et Gestapo bakhold, må også markeres.
Den lille, gamle og fine nabobygningen til siloen ligger bare noen meter fra Donaus kaiplass og bør bli et sobert, stillferdig og detaljert museum om dagen for hoveddeportasjonen av jødene, 26. november 1942. Bilene som fraktet dem inn til landgangen, passerte like utenfor. På plassen mellom bygningen og kaikanten herjet fangevokterne.
John Berg, major (R) og forsvarsanalytiker
Lite konstruktiv kritikk
Aftenpostens leder 29. januar peker på at «smitten blant innvandrere må tas på alvor» og viser blant annet til at «en gjennomgang fra avisen Klassekampen viser at bare to av 29 […] strakstiltak er gjennomført» og at «de andre tiltakene, som en målrettet kampanje for å motvirke sosialt press for å bli med på større sosiale aktiviteter, er blitt liggende brakk».
Helsedirektoratet er enig i at smitten blant innvandrere må tas på alvor, men påstandene om at de fleste «strakstiltakene» (foreslått av en ekspertgruppe) ligger brakk er feil.
Blant de 20 tiltakene Helsedirektoratet har ansvar for, er 19 igangsatt, og vi samarbeider med bl.a. IMDi om oppfølging av enkelte andre tiltak.
Smittetallene i deler av innvandrerbefolkningen er høye, og det viser at det fortsatt er et stort behov for innsats fra helsemyndighetenes side. Men jeg kan forsikre Aftenpostens lesere om at dette lenge har vært, er, og fortsatt vil være, høyt på vår agenda.
Vi setter også pris på kritikk, men så lenge den er basert på et feilaktig bilde av at arbeidet «ligger brakk», opplever vi at den blir lite konstruktiv.
Øyvind Giæver, avdelingsdirektør, Avdeling levekår, Helsedirektoratet
Elektrisk ferge til Bygdøy
I Aftenposten 27. januar kan vi lese at beboere på Bygdøy har laget sitt eget forslag til ny sykkelvei. Forslaget er sendt til byråd for miljø og samferdsel. Museene på Bygdøy har hatt møte med byråden. Vi støtter initiativet for å gjenstarte prosessen med å etablere gang- og sykkelvei fra Bygdølokket til Huk Aveny.
Bygdøy er Norges største museumsdestinasjon med over 1,5 millioner besøkende til museene i et normalår. Med museenes utbyggingsplaner på kort og lengre sikt vil besøkstallene øke ytterligere. Bygdøy er også et av Oslos viktigste fjordnære rekreasjonsområder. Museene mener det er på høy tid at kommunen igangsetter arbeidet med sykkel- og gangvei. Samtidig er det flere utfordringer.
I sommersesongen står biler og busser i kø til og fra Bygdøy. 30-bussen er ofte forsinket, på solskinnsdager er kapasiteten sprengt. Museene ønsker en helhetlig og bærekraftig mobilitetsplan for Bygdøy. Den må ivareta sikkerhet og fremkommelighet for beboere, turister, turfolk og badegjester.
En helårs, elektrisk ferge som integrert del av Ruter billettsystem, bør være en naturlig del av denne planen. Den korteste avstanden fra sentrum til Bygdøy er over fjorden. En ferge vil avlaste veisystemet. Vi håper byrådet også kan ha dette i tankene når de vurderer forslaget om ny sykkelvei.
Nina Refseth, museumsdirektør, Stiftelsen Norsk Folkemuseum og avdeling Norsk Folkemuseum, Håkon Glørstad, museumsdirektør, Kulturhistorisk Museum, Geir Olav Kløver, direktør, Frammuseet, Tove Wefald Pedersen, avdelingsdirektør, Norsk Maritimt Museum, Guri Hjeltnes, direktør, HL-senteret, Martin Biehl, direktør, Kon-Tiki Museet, Jan Tore Sørsdal, avdelingsdirektør/forvalter, Bygdøy kongsgård
Gyldendal i krig
For få dager siden kom meldingen om at Jon Ewos barnebok om krigen var trukket tilbake grunnet påstandene om Gunnar Sønsteby, Hjemmefronten og jødene. At forlaget kom på bedre tanker, skal vi applaudere. Men det er temmelig taust i mediene.
Samtidig øker presset på Gyldendal. Ewo hadde bare gjort den tabben å bruke Marte Michelet som kilde. «Vi vet nå at hjemmestyrkene har god tid på seg til å varsle jødene. Sønsteby kjenner til at jødene skal bli arrestert allerede tre måneder før det skjer. Men hjemmestyrkene gjør lite for å hjelpe jødiske borgere. I årene etterpå har de forsøkt å dekke over sin manglende innsats.» (s. 87).
I tillegg kom en total forvrengning av et intervju med Jens Chr. Hauge i Aftenposten 9. april, 1988. Fotnoten henviser til Michelet. Hun er den skyldige, sammen med Gyldendal.
Vi har altså fått den paradoksale situasjonen at en bok som bruker en annen som kilde, trekkes tilbake på grunn av feil, men ikke selve kilden. Under forlagskrigen på 90-tallet var tidsvitnene i live. Nå fører Gyldendal krig både mot dem som kjempet mot nazismen, og deres etterkommere. Hvor lenge tåler forlaget denne PR-katastrofen?
Arnfinn Moland, historiker
