Debatt

Studentene overlates til seg selv under koronaen

  • Nora Selnæs
    Nora Selnæs
    Ungdomskandidat til stortingsvalget for MDG Trøndelag

Studiehverdagen er snudd på hodet. Kollokviegrupper blir erstattet med Zoom-forelesninger. For Nora Selnæs i MDG ble det for krevende. Foto: MDG

Det har jeg selv fått kjenne på kroppen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Studentene faller nok en gang mellom to stoler og må ta til takke med smuler i den nye krisepakken. Regjeringen tror visst fortsatt at det er «chill» å være student, og at man kan likestille hjemmekontor og hjemmestudier.

Men som en som har vært student under koronaen, og nå har droppet ut til fordel for jobb, har jeg kjent på kroppen hvor forskjellig det er.

På jobb har jeg en arbeidsgiver som tilrettelegger og sørger for at jeg har alt utstyret jeg trenger. Vi har daglige møter, og kollegene kjenner hverandre ganske godt fra før.

Sittende med pensum helt alene

Jeg har relativt konkrete oppgaver som jeg skal løse innenfor en nokså konkret tidsfrist. Ikke minst får jeg en fast sum inn på konto som faktisk dekker alle utgiftene mine. Jeg føler meg tatt vare på.

Men sånn er det ikke som student.

Det eneste virkelige holdepunktet man har, er eksamen på slutten av semesteret. Ja, det er noen digitale forelesninger. Men la oss være ærlige: Det er mange forelesere som dessverre ikke har de pedagogiske evnene til å bære et digitalt undervisningsopplegg. Og Zoom gjør ikke akkurat en «tørr» professor mer engasjerende.

Seminarene er et kapittel for seg selv. At mange ikke snakker i timen, har vært et problem lenge, men mange kvier seg også for å skru på kamera. Når selv disse møtepunktene ikke funker, blir man sittende igjen med pensum helt alene – mange på en bitte liten hybel uten en pult engang.

Null kroner på sparekontoen

Jeg har alltid vært ganske skoleflink og har generelt ganske stor læringslyst. Men når kollokviene ryker fordi de andre må prioritere de få jobbtimene de får, nettet konker fordi alle i blokken er på hjemmekontor og hodet ikke funker fordi du har så mange andre ting å bekymre deg for, er det neimen ikke lett å skulle lære nye ting.

Jeg droppet ikke ut av studiet bare fordi jeg ville jobbe mer med politikk. Jeg hadde også null kroner igjen på sparekontoen. For sommerjobben jeg var avhengig av for å klare meg gjennom resten av året, ble selvfølgelig avlyst på grunn av koronaen.

Jeg måtte ta opp mer studiegjeld gjennom regjeringens første studentpakke for å kunne betale leien. Men den viktigste grunnen var rett og slett at jeg ikke orket mer. Studiehverdagen ble for krevende.

Ikke lat eller bortskjemt

Det er rett og slett veldig vanskelig å ha så komplett aleneansvar for egen læring i tillegg til alt det andre. Det er ikke noe som kan sammenlignes med det å være i jobb.

Dette er ikke et spørsmål om å være lat eller bortskjemt. Økonomiske problemer, ensomhet, bekymring for besteforeldre og spørsmål om man vil få seg jobb etter endt studie tærer så mye på psyken at det knapt er plass til å ta inn andre ting.

Studentene har fortsatt ikke rett på dagpenger, og de står på bar bakke om de ikke finner jobb etter endte studier. Det hjelper lite at studentsamskipnadene får litt ekstra penger til å poste tips om «mindfulness», når over halvparten av studentene sier de sliter i hverdagen.

Vi mellom 18 og 24 er nå den mest ensomme aldersgruppen og utgjør dobbelt så mange som ensomme over 75. Det eneste studenter vil, er å slutte å bli behandlet som annenrangs arbeidstagere når vi blir permittert fra jobbene våre. Og at vi kan få skikkelig psykisk helsehjelp.

Elendig pakke

Jeg har vært heldig. Jeg har hatt samboer gjennom hele pandemien. Både han og jeg har familie i byen som vi har fått middag hos når det var lite penger på konto. Langt fra alle har familie som kan hjelpe til med litt ekstra penger.

Dette er en elendig pakke for dem som trenger hjelpen mest.

Jo dårligere økonomi du har, og jo mindre familie eller annet nettverk som kan stille opp, desto verre kommer du ut med denne tiltakspakken. Dette er en elendig pakke for dem som var mest avhengig av jobben og trenger hjelpen mest.

Min vennekrets er heldigvis ansvarlige folk. Under nedstengingen som har vært i Oslo de siste månedene, har vi gjort nettopp det vi har fått beskjed om – latt være å møte hverandre. Men digitale vorspiel kan aldri erstatte det å faktisk møtes.

Når folk snakker om studietiden, er det ikke først og fremst selve studiet de trekker frem, uansett hvor interessant det enn måtte ha vært. De trekker frem tiden i studentfrivilligheten, konsertene de var på, kveldene på byen, turene man dro på, kollokviegruppene. Kort sagt, tiden de var med venner.

Overlatt til seg selv

Derfor gjør det ekstra vondt at regjeringen prioriterer å holde Vinmonopolet åpent, men ikke universitetene og høyskolene. Vi studenter vet at man tross alt kan leve ganske godt på ølet fra dagligvarebutikken.

Hvis jeg hadde skrevet bachelor til våren, ville jeg tatt halve graden min med stengte lesesaler og digital undervisning. Vennene mine bekymrer seg syke for hvordan de skal unngå å ta eksamen om igjen, droppe ut eller ta opp masse fag fordi de har fått for dårlige resultater. For ikke å snakke om hvordan denne undervisningen vil påvirke fremtidige jobbmuligheter.

Studentene kan ikke fortsette å bli overlatt til seg selv. «Generasjon korona» har slitt altfor lenge allerede, og den nye krisepakken gjør ikke nok for å endre det. Når folk spør meg hvordan jeg har det for tiden, svarer jeg: Vel, i det minste er jeg ikke student lenger.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Student
  2. Undervisning
  3. Koronaviruset

Flere artikler

  1. SID
    Publisert:

    Jeg trenger ikke frisør eller massasje. Gi meg lesesalene tilbake!

  2. SID
    Publisert:

    I en 14 kvadratmeter stor hybel sitter jeg på en pinnevevstol fra åtte til fire

  3. KRONIKK
    Publisert:

    Studentene bør prioriteres på lik linje med barn og unge!

  4. OSLO
    Publisert:

    Lesesalene åpnet i Oslo. Studentene fryder seg.

  5. OSLO
    Publisert:

    – Vi er bekymret for Oslo-studentene

  6. SID
    Publisert:

    Må jeg droppe ut av studiene på grunn av pandemien?