Debatt

Polariseringen i USA kommer til å fortsette

  • Austin Rasmussen
    Austin Rasmussen
    leder, Republicans Abroad Norway
Støttespillere av Trump utenfor Kongressen i Washington, D.C. 6. januar.

Nå som valget er over, og Biden innsatt som president, settes Det republikanske partiet i en interessant posisjon.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mobbens angrep på Capitol, kongressbygningen i Washington, D.C., tidligere denne måneden var et vanvittig, uansvarlig og villedet forsøk som resulterte i tilfeller av unødvendig vold og det tragiske dødsfallet til blant andre en veteran og en politimann.

Undersøkelser pågår, og kriminelle gjerningspersoner er i ferd med å bli arrestert. Vi får se hva som kommer ut av det. Det er nok av teorier i spill, om motiver, metoder og provokatører. Det kommer stadig informasjon og lydklipp via en kuratert feed som administreres av sosiale medier og den autoriserte pressen.

Og jeg leter etter troverdig bevismateriale som ikke kan betviles, uansett hvilken kanal det fremsettes i.

Når utøverne av uberettiget voldsbruk blir identifisert og dømt, er jeg helt enig i det.

Her er en tankeøvelse

La oss legge det til side for et øyeblikk og heller gjøre en tankeøvelse: Hvordan kan man bli opprørt over denne hendelsen hvis man tar utgangspunkt i reaksjonene på fjorårets opptøyer?

Målt ut fra standarden på det som er produsert av pressen i løpet av det siste året, en skammelig dobbeltmoral ut fra måten venstresidens protester (for eksempel Black Lives Matter eller Antifa) blir formidlet på, er ikke hendelsen i Washington, D.C. på noen måte verdt å bli opprørt over. Kongressbygningen ble ikke satt i brann. Ingen ofre tapte levebrødet sitt. Demonstrantene var ikke bevæpnet da de kastet molotovcocktails. Ingen ble dratt ut av kjøretøyet sitt og banket opp på gaten. Tilskuerne var ikke noe mål, de ble ikke angrepet eller drept. I det store og hele gleder ikke republikanere seg over voldsbruken i Kongressen og avviser heller ikke konsekvensene.

Og selv om alt dette hadde vært tilfelle i tillegg til det vi allerede vet, måtte det hele likevel vært rapportert med overskrifter som en «hovedsakelig fredelig protest» hvis pressen skulle kunne håpe på å opprettholde noe som ligner objektiv troverdighet.

Opphav i en prinsipiell konflikt

Opphetet retorikk, dobbeltmoral, irrasjonalitet, sensur og tendensiøs journalistikk forverrer polariseringen - en splittelse som vil bli mye verre i USA før det kan bli noe håp om samling.

Men jeg tror at polariseringen har sitt opphav i en prinsippkonflikt som går langt dypere enn forenklingen med de blå versus de røde støttespillerne (demokrater versus republikanere).

Til syvende og sist er det en konflikt mellom dem som krever sterk statlig intervensjon i den daglige kommunikasjonen, avgjørelsene og livet til enkeltmennesker, og dem som i det store og hele ønsker å få være i fred som enkeltmennesker.

En interessant posisjon for partiet

Jeg aksepterer ikke at det oppfordres til vold.

Det er klart at de som var med på dette i Kongressen, bør få strenge straffer. Det store flertall av republikanere deler dette synspunktet. I samtale med fornuftige folk burde det være helt unødvendig for meg å måtte forklare dette, men slik er det altså blitt.

Nå som valget er over, og Biden innsatt som president, setter denne prinsipielle konflikten Det republikanske partiet i en interessant posisjon.

Vil republikansk ledelse igjen føye seg etter det bestående? Vil de fortsette det katastrofale skattetrykket og pengebruken hånd i hånd med demokratene? Vil de gi etter for milliardæraktivistene, de etablerte mediene, børskameratene, Hollywood, big tech, internasjonal kontroll og så videre – disse elitistiske gruppene som har samlet seg bak Det demokratiske partiet?

Vil republikansk ledelse gi seg over til den vilkårlige «woke»-målestokken av politisk korrekthet og identitetspolitikk som nå rir kulturen vår som en mare?

Eller vil republikanske ledere finne igjen ryggraden sin og forstå at halvparten av amerikanerne vet at de ikke blir tatt hensyn til, og at den andre halvparten ser dem som, med Hillarys ord, «en gjeng tullinger» (a basket of deplorables)?

Vil de strategisk merke seg hvor de er på vei, og hvorfor? Vil de endelig forstå at de viser en spak og feig opptreden i kampen mot opposisjonen? At kampen i seg selv ser ut til å være mer teater enn en ekte kamp? Og aller viktigst – vil Det republikanske partiet overveie å finne tilbake til sine røtter, nemlig troen på frihet og et konstitusjonelt styre?

Frustrerte velgere

Hvis den republikanske ledelsen velger det førstnevnte, vil et allerede splittet republikansk parti miste mye både av sitt grunnfjell og majoriteten av nye velgere, noe som betyr at disse velgerne vil se etter et alternativ, hvis de i det hele tatt kommer til å stemme igjen.

Hvis den republikanske ledelsen velger det sistnevnte, kan de kanskje klare å benytte seg av allerede fruktbar grunn for seier i mellomvalget i 2022. De kan klare å utnytte en betent splittelse innen Det demokratiske partiet. De kan klare å finne muligheter for fornyelse i refleksjon og tap.

Republikanske velgere er frustrerte. Frustrerte over svak representasjon og ineffektivt lederskap, over den politiske ledelsen og den voksende staten, over selve systemet.

Demokratiet var ikke i fare

Jeg vet at de etablerte mediene brenner etter å lage klikkbart innhold som snakker nedsettende om republikanske velgere. Men: Republikanerne møtte ikke opp 6. januar for å angripe tilskuere og ødelegge sine egne fellesskap. De forsøkte ikke noe statskupp. Demokratiet var ikke i fare. Å antyde noe annet, å antyde at systemet som gjør det mulig å styre USA, er så skjørt, er rett og slett uærlig og dumt.

De samme journalistene som skribler ned disse illevarslende påstandene og er ivrig opptatt med å kategorisere republikanere som «radikaliserte» og «terrorister», som er uinteressert i den bredere protesten og de varierende grunnene for den, de er de samme såkalte journalister som beskrev amerikanske byer fylt av flammer og opptøyer i over et halvt år i fjor som «hovedsakelig fredelige».

Jeg vet at mange på venstresiden nå roper ut at «det er ikke det samme!»

Vel, vi kan være enige om det. En hvilken som helst dag gjør de som har makten i Kongressen, mer enn nok for å fortjene en face-to-face-konfrontasjon som stiller autoriteten deres i tvil. Så absolutt mye mer enn det en gjennomsnittlig, liten amerikansk bedrift kan klare å gjøre for å fortjene å bli brent ned.

Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Washington D.C.
  3. Medier