Man trenger ikke dikte for å fortelle spennende historier om kvinners innsats

  • Mari Jonassen
    Mari Jonassen
Sofia Helin som kronprinsesse Märtha og Kyle MacLachlan som Franklin D. Roosevelt i «Atlantic Crossing».

Med TV-serien Atlantic Crossing har vi for første gang fått en norsk serie om andre verdenskrig med en kvinne i hovedrollen. Dessverre ender resultatet opp som en forspilt mulighet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det er synd at serieskaperne går seg vill ved å gi en skjev fremstilling av fakta når en kvinnes innsats endelig løftes frem. Det var selvsagt ikke kronprinsessen som sto bak den viktige låne- og leieavtalen, slik serien gir inntrykk av.

Samtidig har Tor Bomann-Larsen og Trond Norén Isaksen dokumentert hvor aktivt hun jobbet for Norges sak i USA gjennom vennskapet med den amerikanske presidenten, og i taler og foredrag. Hun opererte rett og slett som påvirkningsagent.

«Urimelig oppblåst rolle»

Derfor blir det også feil når kritikerne – i sin iver etter å snakke serien ned – reduserer Märtha til en champagnedrikkende sosietetskvinne.

I Aftenposten skriver Jan Arild Snoen: «Heltinnen er kronprinsessen, som får en urimelig oppblåst rolle. Ja, rett og slett gis mye av æren for at USA gikk med i krigen. Det passer med et politisk ønske om å fremheve kvinners innsats.»

Hva mener han med at det å fremheve kvinners innsats er «politisk»? Har fortielsen og den manglende anerkjennelsen av kvinnenes innsats under andre verdenskrig vært «upolitisk»? Om det var en mannlig krigshelt som spilte en oppblåst rolle, og dem har vi sett flere av, ville Snoen neppe kalt fremstillingen politisk.

Et nyansert bilde

I Norske kvinner i krig 1939–1945 viser jeg hvordan kvinnene gikk inn i alle former for motstand. Det skjedde ikke bare på utefronten, som var Märthas arena, men også under felttoget, innen etterretning, Milorg, kommunistenes organisasjoner, holdningskamp og flyktninghjelp.

Man trenger ikke dikte for å fortelle spennende historier om kvinnenes innsats.

«Hvorfor har jeg ikke visst hvor omfattende innsatsen til kvinnene var?» spør folk meg etter å ha lest boken. Det er flere grunner til det. Ett bidrag til å nyansere bildet vil være at film- og serieprodusenter begynner å inkludere kvinnene som en integrert del av motstandsbevegelsen, slik de var, på alle områder, på alle nivåer.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  • Flere meninger om Atlantic Crossing: