Debatt

Thomas Pikettys spådom om et klassedelt Downton Abbey-samfunn er lite troverdig

  • Rolf Aaberge

I Pikettys modell har for eksempel hverken utdanning eller offentlige og private institusjoner i og utenfor arbeidsmarkedet noen betydning, skriver Rolf Aaberge. Foto: Jon Olav Nesvold

For at Thomas Pikettys spådom om et klassedelt Downton Abbey-samfunn skal inntreffe i Norge, må alle de mekanismene som kjennetegner velferdsstaten settes ut av spill.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Thomas Pikettys Kapitalen i det 21. århundre har ført til ny debatt om inntektsulikheter i OECD-landene. Dette har skjedd selv om dataene Piketty benytter ikke gir et dekkende bilde av fordelingen av den materielle velferden i disse landene.

For atPikettys spådom om et klassedelt Downton Abbey-samfunn skal inntreffe i Norge, må alle de mekanismene som kjennetegner velferdsstaten settes ut av spill. Dette er lite sannsynlig.

Mot Downton Abbey?

Det faktiske grunnlaget for Kapitalen er to veldokumenterte endringer i OECD-landene i 1980-årene.

Rolf Aaberge.

Andelen av markedsinntektene som tilfaller de rikeste i Norge og de andre OECD-landene har økt. Det er blitt større ulikhet i fordelingen av formuer i Frankrike, Storbritannia og USA. Formålet med Pikettys bok har vært å analysere denne utviklingen ved hjelp av en forenklet økonomisk modellbeskrivelse av sammenhengen mellom økonomisk vekst, den funksjonelle inntektsfordelingen (delingen av produksjonsoverskuddet på arbeidere og kapitaleiere) og den personlige inntektsfordelingen.

Den enkle økonomiske modellen blir også benyttet for å sannsynliggjøre et kommende Downton Abbey-samfunn med store forskjeller mellom folk.

Overser viktig kunnskap

Modellen ignorerer imidlertid viktig innsikt i hvordan økonomien fungerer.

I Pikettys modell har for eksempel hverken utdanning eller offentlige og private institusjoner i og utenfor arbeidsmarkedet noen betydning.

Dessuten er analysen basert på et inntektsbegrep som ser bort fra fordelingsvirkninger av velferdsstaten.

De skattepliktige inntektsdataene Piketty benytter gir hverken et presist eller et komplett bilde av hvordan inntektsulikheten har endret seg over tid. I stedet er det mer korrekt å si at Piketty i Kapitalen forsøker å analysere årsakene til at konsentrasjonen av økonomisk makt har endret seg.

Dette er viktig kunnskap, men i tolkningen av resultatene er det også viktig å være klar over at toppinntektsandelen mangler informasjon om hvordan fordelingen av markedsinntektene til det store flertallet av befolkningen har utviklet seg.

Måling av ulikhet

For å måle inntektsforskjellene mellom alle personene i befolkningen eller i en gruppe av befolkningen er det vanlig å bruke den såkalte Gini-koeffisienten. Den tar verdien 0 når alle har lik inntekt og verdien 1 når all inntekt havner hos én person. Jo lavere verdi den har, desto større likhet. Øker Gini-koeffisienten, betyr det at inntektsforskjellene har økt.

En studie ved Statistisk sentralbyrå fra 2011 viste at ulikheten (målt ved Gini-koeffisienten) i fordelingen av de skattepliktige inntektene for den mannlige befolkningen i alderen 20–65 år i Norge økte med nesten 50 prosent fra 1980 til 2004; fra 0,23 til 0,34.

Men skatterapporterte personinntekter gir selvsagt ikke et komplett bilde av den materielle velferden til innbyggerne i vestlige land.

Hushold i stedet for person

I Pikettys bok er det utelukkende skattepliktige personinntekter og ikke de disponible husholdsinntektene som utgjør datagrunnlaget. Disponible husholdsinntekter er summen av arbeidsinntekter, kapitalinntekter og overføringer fra staten som kommer inn i huset, fratrukket skatten.

Bedre og rikere data de siste 20–30 årene har gjort at studier av inntektsulikhet nå kan ta hensyn til at alle husholdsmedlemmene vil kunne nyte godt av inntekten som kommer inn i huset.

Disse studiene tar også hensyn til at personer som lever i et hushold med mange medlemmer, får mer økonomisk velferd ut av hver krone enn personer som lever alene.

Det kan for eksempel være mye å spare på å dele bolig og bil.

Tar hensyn til gratis tjenester

I studiene av disponibel inntekt er personskatt fratrukket inntektene som husholdene mottar.

Derfor vil det selvsagt også være viktig å ta hensyn til at personskattene kommer tilbake til husholdene i form av tjenester som barnehager, utdanning, eldreomsorg og helse.

En helhetlig fordelingsanalyse forutsetter derfor at inntektsbegrepet blir utvidet til også å omfatte verdien av offentlige tjenester.

Endrer målt fordeling

Basert på data fra Eurostat for 2009 viser en studie fra Statistisk sentralbyrå at Gini-koeffisienten i fordelingen av husholdsinntekt pr. person i Norge var 0,24. Det er betydelig lavere enn ulikheten i fordelingen av skatterapporterte personinntekter etter tusenårsskiftet.

Den viktigste årsaken til denne forskjellen er at summen av inntektene til alle husholdsmedlemmene blir delt likt på dem, uavhengig om de har tjent penger eller ikke.

Legges i tillegg verdien av sentrale offentlige tjenester (barnehager, utdanning, eldreomsorg og helse) til, faller verdien av Gini-koeffisienten til 0,18.

Med andre ord: Ved å måle inntektene i husholdningene i stedet for hos personer som tjener dem, ved å ta hensyn til skatten som betales og ved å ta hensyn til gratis offentlige tjenester, blir den målte ulikheten i Norge halvert.

Piketty tar ikke hensyn til noen av disse forholdene.

Ikke Downton Abbey

Gjennom skattlegging, kontantoverføringer og tilbud av gratis eller subsidierte offentlige tjenester oppnås altså en betydelig reduksjon av ulikheten i fordelingen av lønns— og kapitalinntektene som skapes i markedet.

For at Pikettys spådom om et Downton Abbey-samfunn skal inntreffe i Norge må derfor alle de mekanismene som bidrar til at den målte ulikheten halveres, settes ut av spill.

En kan selvsagt ikke utelukke at de rikestes makt og inntekt fortsetter å øke, slik at dette skjer. Men ut fra dagens forståelse av demokratienes konstruksjon og funksjonsmåte virker ikke en slik utvikling plausibel.

Kronikken er en kortversjon av «Pikettys dystre spådom og inntektsfordelingen i Norge» i Samtiden Nr. 1, 2015.

  1. Les også

    Derfor ble Piketty prateklassens kjæledegge

  2. Les også

    Piketty: - Økt skatt må til for å redusere ulikheter

  3. Les også

    På vei mot Downton Abbey?

Les mer om

  1. Debatt
  2. Økonomi
  3. Skatter og avgifter
  4. Velferdsstaten

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Skal vi klare å redusere ulikheten i Norge, må vi ta grep både i toppen og bunnen

  2. POLITIKK

    Arbeiderpartiet mener regjeringen øker de økonomiske forskjellene i landet. Men gjør den det?

  3. DEBATT

    Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier

  4. DEBATT

    Norge ligger på likhetstoppen internasjonalt

  5. DEBATT

    Bekymringen for ulikhet er underdrevet, ikke overdrevet

  6. DEBATT

    Hva som skal regnes med som formue når en skal se på formuesfordelingen, er ikke trivielt | Steinar Juel