Debatt

De flytter ikke, de flykter | Kathrine Raadim

  • Kathrine Raadim
ta8b3564_doc6m27lkj7vjt1k849ijtl_doc6m28bhimr10105y3tjtl-jfoyLNXkDq.jpg

Ord er makt og derfor er det viktig at menneskene som flykter til Europa nå omtales med sitt rette navn. De fleste er flyktninger, ikke migranter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På 1800-tallet migrerte nordmenn i hopetall til drømmenes land, Amerika. Alt i alt tok rundt 800.000 tusen over havet fra Norge i jakten på et bedre liv og ikke minst bedre økonomi. De flyktningene som i dag ankommer Norge er en helt annen situasjon. Dette er ikke i hovedsak mennesker som migrerer til en bedre levestandard. De fleste flytter ikke, de flykter. De bør også gjenspeiles i begrepene mediene bruker for å beskrive situasjonen, noe FNs høykommissær for flyktninger også har påpekt.

Kall dem for flyktninger

Det er en tendens til at norsk media bruker begrepene «flyktning» og «migrant» om hverandre selv om de har ganske ulik betydning. Aftenpostens har flere ganger kalt situasjonen verden er i nå for «en global migrasjonskrise» (27. august), og de er ikke alene om begrepsforvirringen. NRK meldte torsdag denne uken at «Migranter får ta toget i Budapest» og i Osloby kunne man tidligere i uken lese at «Maaemo deler ut mat til migranter».

Kathrine Raadim.

Mediene etterstreber nøytralitet, og nettopp derfor er det viktig at de forholder seg til begrepet «flyktninger». Båtene på Middelhavet er blitt symboler på Europas flyktningkrise, men den størstekrisen er situasjonen i de landene hvor folk er villige til å risikere livet for en bedre fremtid. Al Jazeera har nå bestemt seg for å bruke begrepet «flyktninger» i denne sammenheng, og norsk media bør gjøre det samme.

Søker beskyttelse fra krig og vold

Vi vet at det store flertallet av flyktningene kommer fra en håndfull land. Land i krig eller uroligheter, med sterk undertrykking, dyp fattigdom eller flere av disse forholdene samtidig. En tredjedel av flyktningene som kommer over Middelhavet er syrere. De nest største gruppene er eritreere og afghanere. Libya og Gaza, særlig etter bombingen i fjor, skaper også et stort antall flyktninger.

Vi må derfor fortsette å understreke at det store flertallet som kommer er mennesker som søker beskyttelse fra krig, vold, forfølgelse og undertrykking.

Stabilisere Midtøsten

Men en krise er det så absolutt. For eksempel har greske øyer den siste tiden tatt imot over 80.000 flyktninger som ikke har hverken husrom, mat eller sanitære løsninger. Flyktningkrisen må håndteres. Men det er for lite fokus på at flyktningestrømmene aldri vil stanse før problemene i landene som skaper flyktningene er løst.

Europa diskuterer grensekontroll, Dublin-avtalen, patruljering på Middelhavet og kostnadsdeling for å håndtere krisen, mens tusenvis dør også i de landene noen flykter fra.

Utfordringene løses ikke uten at man også adresserer problemene ved roten. En langt større felles vestlig innsats må rettes inn mot å stabilisere Midtøsten, samt en kamp for demokrati og menneskerettigheter i flere land.

Libanon nær et sammenbrudd

Vi vet mye om hvor ille forholdene er i Syria og hvilken langt større samlet internasjonal innsats som må til for å stoppe krigen og adressere de humanitære behovene. Den internasjonale planen for å stabilisere regionen, stoppe IS og også det syriske regimet mangler fortsatt. Ikke minst bør det internasjonale samfunnet allerede ha lært at det å stabilisere randsonene til konflikten bør være en førsteprioritet.

Ungarn har bygget en gigantiisk piggtrådmur, men grensekontroll, piggtråd og politi kommer aldri til å stoppe desperate mennesker fra å forsøke å nå trygghet, om vi bruker aldri så mye penger på det, skriver Kathrine Raadim.

I Libanon er nesten hver tredje innbygger nå syrer. Landet har også egne problemer å bære, og er nå på grensen til å bryte sammen. Et sammenbrudd og uroligheter i Libanon vil skape en ny flyktningekatastrofe av dimensjoner vi ikke klarer å ta inn over oss.

Flere båtflyktninger

Dersom ikke det internasjonale samfunnet nå krever en forhandlet løsning om Israel og Palestina, med en tidsfrist og konsekvenser om så ikke skjer, vet vi at det kommer en ny militæraksjon mot Gaza om et par år, slik det har vært nå tre ganger siden 2011. En allerede prekær humanitær situasjon vil bli langt verre og nye båtflyktninger vil komme.

Eritrea er et land like lukket og undertrykkende som Nord-Korea. Det har ingen atombomber, så det får ikke like mye oppmerksomhet. Likevel er dette et land norske myndigheter helst vil samarbeide med om en returavtale for flyktninger. Norge og det internasjonale samfunn burde heller sette inn en større innsats med press mot Eritreas massive menneskerettighetsbrudd.

Sviket mot Libya

Man kan være enig eller uenig i den militære operasjonen i Libya for noen år tilbake. Men den store svikten var mangelen på en omfattende internasjonal stabiliserings— og hjelpepakke til Libya i kjølvannet av operasjonen. Libya ble overlatt til seg selv, og situasjonen kan bli langt verre. Afghanistan ble ikke overlatt til seg selv på samme måte, men landet har fortsatt så store og grunnleggende problemer at det vil trenge massiv internasjonal støtte i mange år fremover.

Det må bli slutt på diskusjonen om å hjelpe her hjemme eller i nærområdene. Begge deler må til.

Det er viktig at det internasjonale samfunnet nå ikke vrir penger bort fra langsiktig utviklingsarbeid – som kan bidra til å endre forholdene i de landene som skaper flyktningkrisen. Det må bli slutt på diskusjonen om å hjelpe her hjemme eller i nærområdene. Begge deler må til.

Vi må innse at det internasjonale samfunn i årene som kommer må bruke langt mer midler både på å ta imot flere flyktninger, samt på både kortsiktig og langsiktig innsats i landene som produserer flyktningene. Som med alt annet er det dyrere å la være å adressere problemet.

Grensekontroll, piggtråd og politi kommer aldri til å stoppe desperate mennesker fra å forsøke å nå trygghet

Grensekontroll, piggtråd og politi kommer aldri til å stoppe desperate mennesker fra å forsøke å nå trygghet, om vi bruker aldri så mye penger på det. Dessverre ser det fortsatt ikke ut til at Europa har tatt det innover seg. Men norsk media bør uansett forholde seg til fakta i saken når de omtaler mennesker på flukt fra krigssoner. De fleste er flyktninger, og ikke migranter.

Les mer om flyktningekrisen:

Tidligere politisjef i Serbia:

Les også

  1. «Mafiaen tjener mer på menneskesmugling enn på narkotika»

  2. Fem grunner til at den blodige Syria-krigen varer så lenge

  3. Grafene som forklarer hvor skjevt asylsøkerne er fordelt i Europa

  4. Alan vokste opp i Tyrkia

Forfatter Guro Sibeko:

Les mer om

  1. Debatt
  2. Libanon
  3. Syria
  4. Flyktninger
  5. Ungarn