Debatt

Kort sagt, torsdag 21. mars

  • Debattredaksjonen

Gap mellom politikere og akademikere. Delt bosted ikke bra for de minste. Få lærere i osloskolen. Markedsføring av kosttilskudd. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gap mellom politikere og akademikere

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) spør om vi som undertegnet klimaoppropet, har sett den antidemokratiske undertonen i innlegget han reagerte på. Jeg skal innrømme at jeg egentlig ikke tenkte på om hvert ord eller hver enkel setning isolert sett kunne tolkes som antidemokratisk.

Jeg var mer opptatt av selve saken og helheten av oppropet. Og å støtte skoleelevene, som virkelig har forstått hva klimaendringene dreier seg om.

Isaksen trekker ut et par ord og setninger som isolert sett kan tolkes i verste mening. På den måten blir reaksjonen en avsporing. Men årsaken til dette tror jeg er kulturforskjellene mellom politikere og akademikere som gjør at vi oppfatter oppropet ulikt.

Jeg innser nå at for eksempel et råd som er hevet over politikken, kan forstås på en annen måte enn det jeg hadde sett for meg. I mitt hode betyr det et vitenskapelig råd som er nøytralt og ikke påvirkes av politiske interesser. Et råd som politikerne kan stole på at gir uhildet og best veiledning angående vitenskapelige problemstillinger. Og som gir råd om aktuelle problemstillinger. I USA etablerte Harry Truman et Science Advisory Committee i 1951, uten at det skapte problemer for demokratiet der.

Reaksjonen til Isaksen viser også hvor ulikt vi oppfatter ting og understreker den manglende kontakten mellom akademikere og politikere. Og det er nettopp en bedre kontakt mellom de som styrer landet og fageksperter som vi trenger. Isaksen ga oss beviset for det.

Rasmus Benestad, seniorforsker ved Meteorologisk institutt og leder for Tekna klima, D.Phi.


Delt bosted ikke bra for de minste

Frode Thuen hevder i Aftenposten 14. mars igjen at delt bosted er den beste løsningen etter samlivsbrudd. Dette er et synspunkt han med ujevne mellomrom gjennom mange år offentlig har gjentatt. En viktig innvending mot Thuens generaliserte konklusjon er at han ikke differensierer på barnas alder ved samlivsbruddet. Vi vet at de minste barna har stort behov for stabilitet og forutsigbarhet i omsorgen. Derfor vil mange fagfolk fraråde delt bosted før barna har nådd treårsalderen. De minste barna har særlig behov for et fast sovested, som base for trygghet og stabilitet.

Barns modenhet øker i alderen tre år til skolealder, og mange barn kan fra treårsalderen være modne for en delt bostedsløsning hvis forholdene ellers ligger til rette for det. Et godt alternativ til delt bosted de første årene vil være hvis foreldrene kan bli enige om en god og fleksibel samværsordning, og at de begge ser betydningen at barnet har én fast base de første årene.

Morten Schau, Fjellhamar


Skolebyråden fraskriver seg ansvar

Som det fremgår av Aftenpostens artikkel om manglende finansiering av grunnskolen i Oslo, har 94 av 138 skoler ikke nok lærere ansatt til å oppfylle lærernormen. Rektor ved Vinderen skole, Tore Haugen, er tydelig på at skolen ikke får tilført tilstrekkelig med midler til å ansette nye lærere. Dette medfører at skolen ikke har mulighet til å tilby tilpasset undervisning slik utdanningsloven krever. Det er heller ikke nok lærere til å følge opp elever med spesielle behov.

Denne svært bekymringsfulle situasjonen er dessverre typisk for mange barne- og ungdomsskoler i Oslo. I en slik situasjon behøver vi politikere som tar ansvar og sikrer våre barn en forsvarlig utdannelse.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen uttaler til Aftenposten at problemet med manglende lærere i Oslo-skolen ikke skyldes kutt i skolenes budsjetter, men tilgang til kvalifiserte lærere.

Dette medfører ikke riktighet. Vinderen skole mottok søknader fra over 100 kvalifiserte søkere til tre ledige stillinger som ble utlyst denne våren. Tilgangen til kvalifiserte lærere i Oslo er meget god. Problemet er at byråden nekter å bevilge nok penger til å ansette dem.

Byråd Thorkildsen fraskriver seg åpenbart ansvaret for grunnskolen i Oslo. Finnes det andre politikere som kan tilby barna våre en grunnskole med nok lærere og forsvarlig undervisning?

Thomas M. Kristensen, FAU Vinderen skole


Hvem skal ta ansvar når Mattilsynet vegrer seg?

11. mars hadde vi et debattinnlegg der vi mente at markedsføringen av et kosttilskudd med påstått effekt på hukommelsen var uetisk. Det er ikke nok at Mattilsynet konstaterer at produktet er trygt å innta. De må også kreve at den påståtte virkningen er vitenskapelig dokumentert.
Seksjonssjef i Mattilsynet, Merethe Steen, sier 14. mars at det etter regelverket er produsentens ansvar å markedsføre uten påstand om effekt på sykdom eller sykdomssymptomer. Mattilsynets ansvar er bare å føre tilsyn med at regelverket følges.
Men på Mattilsynets hjemmeside ligger en veiledning om bruk helsepåstander, der det står: «Det er bare påstander som er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert som kan godkjennes».

Hvorfor håndheves ikke dette regelverket? Vi utsettes for reklame for kosttilskudd med påstand om effekt på blant annet hukommelse, energi, vannlating, ledd, kolesterol og blodtrykk, uten vitenskapelig dokumentasjon. Det omsettes slike produkter for flere milliarder kroner årlig.

Vi trenger bedre beskyttelse mot denne markedsføringen. Når Mattilsynet vegrer seg for å ta ansvar, hvem skal da gjøre det?

Finn Wisløff, professor emeritus dr.med., Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, og Knut Engedal, professor emeritus dr.med., Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Klima
  3. Klimaendringer