Debatt

Dagens banksystem er som en gammel Nokia | Fredrik Haga

  • Fredrik Haga
    Blokkjedesjef i Schibsted

Kryptovalutaer, som Bitcoin og Ethereum, har den fordel at om én utvikler bygger noe smart i dag, så kan tusen utviklere bygge noe smart oppå det igjen i morgen. Bankene har begrensninger som en gammel Nokia, mener innleggsforfatteren. Kacper Pempel / Reuters / NTB scanpic

Om bankene skal gjøre seriøse forsøk på å skape det samme som kryptovaluta skaper, må de både kannibalisere nåværende inntekter og risikere grunnlaget for sin eksistens; lisenser og konsesjoner.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Om du i dag spør topper i etablerte finansinstitusjoner om de har tro på kryptovaluta, så svarer de typisk «Blokkjede, ikke kryptovaluta». Uttalelsen er blitt et tegn på at de sannsynligvis hverken forstår blokkjede eller kryptovaluta. De vil fremstå som innovative og samtidig holde seg godt innenfor komfortsonen. Dessverre for bankene skjer innovasjon utenfor komfortsonen.

En Nokia-telefon hadde et gitt antall applikasjoner. Meldinger, en kontaktliste, spillet Snake og en håndfull andre funksjoner. Nokia bygde alt dette selv, de tok alle kostnadene og alle inntektene. En Nokia-telefon koblet seg ikke på mye annet; du kunne ringe og sende SMS – det var omtrent det.

Sett dette opp mot smarttelefonen; disse har tilsammen rundt fem millioner apper som lar deg koble deg på nettsider, biler, kjøleskap og nesten alt du kan tenke deg. Vi har fått en oase av tjenester og forbrukerverdi fordi systemet er åpent.

Kryptovaluta er en åpen plattform

En av de viktigste forskjellene på en Nokia-telefon og en Android-telefon er at en Android-telefon er en åpen plattform. Den store forskjellen på en bank og kryptovaluta er at kryptovaluta er en åpen plattform. Dagens bank- og finanssystem er en Nokia.

Utviklerverktøyet til kryptovalutaen Ethereum er lastet ned over 400.000 ganger. Til sammenligning har verdens største programvareselskap, Google, rundt 30.000 programmerere. Helt åpne systemer som Bitcoin og Ethereum har også fordelen av at om én utvikler bygger noe smart i dag, så kan 1000 utviklere bygge noe smart oppå det igjen i morgen, og så videre.

Bankene vet omtrent ikke hva ordet konkurranse betyr, fordi de alltid har vært beskyttet av en haug med reguleringer. Det er ikke lett å starte bank, og derfor har det lenge vært veldig lett å være bank. Det har gjort dem late og lønnsomme.

Startups tar enorm risiko

Om bankene skal gjøre seriøse forsøk på å skape det samme som kryptovaluta skaper, må de både kannibalisere nåværende inntekter og risikere grunnlaget for sin eksistens; lisenser og konsesjoner. Derfor, mens bankene enten avfeier kryptovaluta totalt eller i beste fall sier «blokkjede er spennende», så tar tusenvis av startups enorm risiko – både på teknologi, forretningsmodeller og regulatoriske forhold.

Så kan ikke bankene bare bruke teknologien og så trenger vi ikke åpne kryptovaluta? Jo da, hvis bankene skroter sin gamle infrastruktur, kannibaliserer eksisterende lønnsomme produkter, åpner opp systemene sine for alle til å bygge på og setter seg selv i fare for å miste viktige lisenser. Ja da, da kan kanskje bankene skape like spennende produkter som det hundretusenvis av utviklere allerede gjør med åpen kryptovaluta.

Postmannen lagde ikke e-post og Nokia lagde ikke smarttelefonen. Ingen av de etablerte trådte ut av komfortsonen og utnyttet mulighetene det åpne internett ga. En stor nordisk bank forbyr i disse dager alle sine ansatte å røre kryptovaluta – garantert veldig komfortabelt inntil videre. Ta Nokia, bytt ut “ki” med “rde” og se hva du får.

Aftenposten er eid av mediekonsernet Schibsted.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kryptovaluta
  2. Digital valuta
  3. Bitcoin
  4. Blokkjede
  5. Ethereum
  6. Startups
  7. Bank

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Google er ikke rasistiske. Men de trenger hjelp.

  2. DEBATT

    Hva er problemet med hytteutbyggingen?

  3. DEBATT

    Fem råd når det stormer rundt bedriften

  4. DEBATT

    Jo, våre holdninger til innvandrere er blitt mer positive

  5. DEBATT

    Vi trenger et uavhengig barneombud

  6. DEBATT

    Hvorfor har vi offentlig virksomhet?