Debatt

Kort sagt, tirsdag 17. juli

  • Debattredaksjonen

Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Verden og Norge trenger tømmer og skogprodukter

FNs klimapanel og Miljødirektoratet har vist at det ikke er mulig å nå globale og nasjonale klimamål uten økt bruk av fornybart trevirke. Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft viste dessuten hvor avgjørende biomasse fra skogen er for det grønne skiftet.

Det er derfor bred politisk enighet om at avvirkningen i Norge bør økes. Det fremmes imidlertid stadig forslag om mer vern og nye restriksjoner på skogbruket, begrunnet med at «tapet av biologisk mangfold må stoppes». Forslagsstillere ønsker å fremstå som miljøvennlige og handlekraftige, men overser at det ikke generelt er noe tap av biologisk mangfold i de norske skogene som må stoppes. Det miljøløft skogbruket har gjort de siste 20 årene har tvert imot ført til en positiv utvikling for det biologiske mangfoldet.

Unødvendige båndlegginger og restriksjoner får konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet. Resultatet kan bli det motsatte av målene for norsk skog- og klimapolitikk, nemlig redusert avvirkning. Da tar ikke Norge sin del av ansvaret for å løse den globale klimautfordringen.

Heidi Finstad, leder Verdikjeden Skog og Tre


Slutten for sluttpakkene

DNB-sjef Rune Bjerke angrer ifølge Abelia på bruk av 1,8 milliarder på sluttpakker. Nå må Bjerke rekruttere på nytt, men kompetansen han ser etter finnes nesten ikke. Mange bedrifter gjør seg de samme erfaringene: Omstillingstakten digitaliseringen fører med seg er nå er så rask at det ikke lenger finnes nok folk med rett kompetanse. Jeg har to råd å gi.

1. En må i større grad utvikle de medarbeiderne en har.

2. Vi må se på kompetanse på en ny måte.

CV-en slik vi kjenner den har utspilt sin rolle. Som hodejeger legger jeg større vekt på kandidatenes potensial enn før. Å ta ansvar for egen læring blir mye viktigere når oppgavene vi skal løse ennå ikke finnes. I en slik situasjon stiller yngre og eldre like sterkt. Hyppigheten i endringstakten kan faktisk være en fordel for erfarne medarbeidere.

Sluttpakketrenden går mot slutten. Framover må vi alle tenke konstant utvikling.

Som leder har du ikke noe valg. Du kan ikke lenger være raus med sluttpakkene, og så tro at løsningen alltid er nye folk.

Trine Larsen, Managing Partner, Hammer & Hanborg


Hvordan skal Norge overleve?

Som omtalt i Aftenposten 5. juli har Norge 3000 glitrende samfunnsforskere. Vi har kun 300 professorer i tunge teknologier, stort sett samlet på NTNU. De representerer en verdiskapning på over 1500 milliarder kr pr. år og er dessuten attraktive arbeidsplasser for kompetente unge. Dette er mer enn bidraget fra oljen.

Norske høyteknologiske eksportbedrifter tilføres kompetanse og kandidater fra de teknologiske miljøene ved universitetene. Som lite land importerer Norge mye, da må vi eksportere mye.

Om antall teknologiprofessorer ble fordoblet ville vi fått en teknisk/økonomisk revolusjon. For ikke snakke om vi fikk 3000. Norge er et dyrt land å drive, vi har en mengde eksempler på høyere kostnader enn våre utenlandske konkurrenter. Vi skal ikke ta for gitt at vi klarer oss videre. Med Kinas nye strategi for styrking av sin høyteknologiske industri og svar på USAs tollmurer ser det ikke lyst ut for lille Norge.

Tore Undeland, NTNU-professor emeritus i kraftelektronikk, den eneste i Norge


LO, tillitsmenn og tillitsvalgte

I Aftenposten 10. juli 2018 står det en artikkel med tittel «Skal gjenreise arbeideren i Arbeiderpartiet». I artikkelen står det bl.a. at «Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet, forteller at LO-systemet nå har en person på heltid som skal jobbe med å få flere aktive tillitsmenn til å påta seg politiske verv». Hva med aktive tillitsvalgte kvinner? Er det ikke ønskelig at de påtar seg politiske verv? Har Aftenposten kommet i skade for å gjengi Eggum feil ved å bruke ordet «tillitsmenn» i stedet for «tillitsvalgte»?

Øystein Evandt, Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt