Debatt

Kort sagt, mandag 2. juli

  • Debattredaksjonen

Vitnemål fra ungdomsskolen, myter og stråmann om verdiskapning, og manglende badetrapper. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vitnemål med slagside

Landets tiendeklassinger har nettopp fått vitnemål etter fullført grunnskole. Det er tre karakterer i norsk – hovedmål, sidemål og muntlig. I matematikk er det én karakter. Alle elever kommer opp til skriftlig eksamen i norsk, matematikk eller engelsk. Omtrent en tredjedel av kullet kommer opp i norsk. Da blir det ytterligere to norskkarakterer på vitnemålet, og man står med fem karakterer i norsk og fortsatt én i matematikk. Hver karakter teller likt ved opptak til videregående skole.

Noen av dem som kommer opp i norsk skriftlig, kommer også opp i norsk muntlig. For disse elevene er forholdet mellom karakterer i norsk og matematikk 6:1. Det bør være innlysende at denne ubalansen er uheldig!
Når man ser på de skriftlige fagene, er det slik at det er én standpunktkarakter i matematikk, to i engelsk og som nevnt tre i norsk. Det er tre skriftlige fag, men fem standpunktkarakterer i språk og én i matematikk. Dette er karakterer alle får før eksamen.

Trenger ikke landet vårt at ungdom satser på realfag? Bør resultatet i matematikk telle så lite i forhold til andre skriftlige fag? Hvem har ansvaret for dette? Hvor lenge skal denne skjeve vektleggingen foregå?
La de skriftlige fagene telle likt på vitnemålet før eksamen! Det holder med én standpunktkarakter i hvert av fagene, og det holder med én eksamenskarakter i norsk skriftlig. Da vil slagsiden rettes opp.

Siri Mariann Johnsen, lektor, Brandbu ungdomsskole

Ikke myter om verdiskapning

Pensjonert professor, Erik Nord, skriver i Aftenposten 29. juni at næringsministeren sprer myter når han hevder at verdiskapningen i privat næringsliv er det som skaffer penger til offentlig velferd. Vi trenger ikke å produsere mer møbler for å kunne tilby mer lærer- og pleietjenester, skriver Nord. Arbeidskraften som frigjøres gjennom produktivitetsvekst i privat næringsliv kan heller brukes til å bedre tilbudet innen helse og undervisning, enn til å lage flere sofaer, fortsetter han.

Det er jo akkurat det som skjer. Høy produktivitetsvekst i industri og landbruk sammen med lavere etterspørselsvekst etter produktene disse næringene lager, har frigjort arbeidskraft til tjenesteytende næringer, og herunder til offentlige helse- og undervisningstjenester. I flere tiår har det vært fall i sysselsettingen i industri og landbruk, og kraftig vekst i sysselsetting i tjenesteytende næringer, herunder i offentlige tjenester.

Uten et næringsliv med produktivitetsvekst, ville det ikke hver av oss fått noen inntektsvekst, og det ville vært svært begrensede muligheter for ekspansjon i det offentlige helse- og undervisningstilbudet. I tillegg bør produktivitetsvekst i det offentlige vektlegges, noe det er altfor lite fokus på.

Nord er tydeligvis enig med næringsministeren i at produktivitetsvekst i næringslivet er nødvendig for vekst i det offentlige tjenestetilbudet. Hvilke myter han mener næringsministeren og Aftenpostens Trine Eilertsen sprer, er derfor høyst uklart.

Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita


Finn en annen stråmann!

Erik Nord tar rett og slett feil i sitt innlegg 29. juni. Ikke om hovedpoenget, men om hva jeg skriver.

Nords hovedpoeng er at det ikke er slik at privat næringsliv bidrar til verdiskaping, mens offentlig sektor bare forbruker. Det er helt åpenbart riktig. Det ville være absurd å påstå at produksjon av potetgull bidrar til Norges rikdom, mens utdanning, forskning eller sykehus ikke gjør det. En så absurd påstand har jeg aldri fremmet og vil heller aldri fremme. Jeg skriver jo også at ¾ av verdiskapingen av Norge kommer fra privat sektor, og mitt poeng er egentlig veldig enkelt: Vi trenger produksjon og verdiskaping i landet, og det betyr at vi bør være opptatt av verdiskaping i privat sektor. Også for å få skatteinntekter som kan finansiere offentlig sektor.

Jeg vet ikke helt hva Nords misjon er, men anbefaler ham å finne en annen stråmann å angripe enn meg.

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister

Et hjertesukk om badetrapper

Et hjertesukk i denne varmen: Når man nærmer seg 80 år, er det behov for avkjøling. Jeg stuper uti vannene omkring, men hvordan kommer jeg opp når alle badetrapper mangler trinn? Vi er mange som har ringt Miljøetaten i Oslo kommune, men det skjer ingenting. Så får vi høre fra produsenten av badebryggene at trappene blir ødelagt av isen, fordi kommunen ikke tar opp trappene om vinteren. Hvem føler seg ansvarlig? Som gammel belaster jeg ikke det offentlige i det hele tatt. Tar vare på egen helse. Jeg ber bare om en ting: Hjelp meg så jeg kan komme opp av vannet!

Liv Johannson, Oslo

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Skole