Hun som kun var verdt en liten strek | Anonym mamma

  • Anonym Mamma
Hun kom sist i mål på 60-meteren. Innsatsen var ikke engang verdt å notere med tall, skriver mammaen.

Fjerdeklassingen vår gledet seg til skolens idrettsdag. Hun kom hjem med noen streker som betydde at resultatene hennes ikke var verdt å måle.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fjerdeklassingen vår kom sist i mål på 60-meteren. Innsatsen var ikke engang verdt å notere med tall. Den manglende måloppnåelsen, ut fra klassetrinn, var kun verdt en liten strek. Etter endt idrettsdag hadde hun fem av dem.

Barna våre gledet seg til årets idrettsdag på skolen. Særlig fjerdeklassingen vår, jenta som ellers sliter med å finne seg til rette med klassen og lærerens systemer, fortalte at hun i dag skulle få prøve seg på sånne ting som de i femte, sjette og syvendeklasse driver med. Endelig hadde jenta vår et snev av stjerner i øynene før hun gikk til skolen!

Da den etterlengtede annerledesdagen var over, kom sjetteklassingen først hjem. Han fortalte entusiastisk at han hadde fått gull på 1500-meter, og at det hadde gått greit på de andre øvelsene. Jeg gledet meg med ham, og kjente selvfølgelig et snev av stolthet.

Fikk ingen tall på skjemaet

Fjerdeklassingen hadde endelig blitt invitert med hjem til en medelev, og da jeg hentet henne, var det var fint å høre at de hadde hatt det hyggelig. Da datteren min og jeg begynte på hjemturen, var det tid for å spørre om idrettsdagen.

Svaret kom kjapt og var fylt av frustrasjon: Hun hadde deltatt på alle øvelsene, men hadde flere ganger fått beskjed at innsatsen ikke var god nok til at den voksne kunne skrive ned resultatet. I stedet var det satt en strek ved øvelsene hun ikke klarte.

I tillegg til å komme sist i mål, eller ikke greie å hoppe like langt som de andre, hadde hun altså heller ikke fått noe tall på skjemaet – bare en reinspikka strek på øvelsene hun ikke hadde klart, ut fra det som forventes av fjerdeklassinger. Du vet, en sånn strek som skiller seg veldig ut, og som er lett å se.

Hun ble frustrert og flau

Flere av øvelsene var helt ukjente for jenta vår. Gymtimene på skolen har ikke gitt opplæring i alle de ulike grenene. Likevel skal elevene måles, og de som ikke er gode nok, må få en visuell og tydelig beskjed om at de er dårlige.

Nei da, jeg er ingen mor som vil idrettsdagen til livs, og de fleste trenger noe å strekke seg etter. Det er jo ingen tvil om at eldstemann og mange med ham, som behersker motoriske utfordringer, syns idrettsdag er gøy. Men jenta vår er neppe alene om å være frustrert og flau etter å ha gjort sitt beste i friidrettslige øvelser, men likevel fått beskjed om at innsatsen kun er verdt en strek.

Er det nødvendig å fortelle barn at de ikke er gode nok innen ulike idrettsgrener? Vår datter har hvert fall ikke fått mer sportslig motivasjon etter dagens fem streker.

Følg og delta i debattene hos Aftenposte meninger på Facebook og Twitter.