Debatt

Kort sagt, mandag 26. februar

  • Aftenpostens debattredaksjon

Stressede skoleelever, trafikkulturen på Grønland og æreskultur. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Helsa først»

«Jeg er så stressa. Mye som skjer. Sover dårlig. Vondt i hodet. Kan jeg få utsettelse på utsettelsen av den innleveringa?» Eleven ser på meg med tårefylte øyne.

For seks måneder siden startet jeg på mitt første år som lærer i den videregående skole. Jeg erfarte raskt at elevhenvendelser som nevnt over er en del av hverdagen. Jeg erfarte også at lekser er et utdøende fenomen.

Stressa. Det er det elevene er. Av alt presset. Fra venner, foreldre og sosiale medier. Også kommer skolen i tillegg. Et press som sammen med alle de andre pressene blir ett stort superpress. Derfor må lærerne være ytterst forsiktige med å bidra til å øke dette presset. Som forvandles til sykdom.
Selvfølgelig sier jeg ja til eleven som ber om utsettelse på utsettelsen. Helsa først. Elevens øyne går fra fortvilelse til lettelse. Jeg spør om eleven vil ta en prat om hvordan ting går. Føler jeg gjør noe rett. Det vil eleven. Men ikke nå. Nå må hen gå. For å rekke deltidsjobben på klesbutikken. Før trening.
«Forresten – husk at vi har prøve rett etter vinterferien», sier jeg i det eleven er i ferd med å gå. «Og god vinterferie! Husk å slapp litt av». Det siste sier jeg minst like mye til meg selv. Helsa først.

Anonym lektor. Aftenposten kjenner innsenderens identitet.


Det er for mye lakselus, men dødeligheten varierer

Smittepresset av lakselus er for høyt i Hardanger og Sogn, men dødeligheten på smolten varierer mellom de ulike elvene. For 2017 har vi beregnet at 80 prosent av laksesmolten døde i 3 av 10 elver i Hardanger, tilsvarende tall for Sogn er 5 av 13.

Dødeligheten ser ut til å være størst for smolten som kommer fra indre deler av fjorden. Også tidspunktet for utvandring påvirker: smolten som vandret først i fjor kom ut av fjorden uten å få mye lus, mens den som vandret litt senere fikk mye lus på seg. I tillegg påvirker også naturforhold spredningen, lusene driver med strømmen og spredningen blir dermed påvirket av vind- og strømforhold. For eksempel førte slike forhold til at dødeligheten på laksesmolt økte i Sogn i fjor.

I myndighetenes nye forvaltningssystem av oppdrettsnæringen, trafikklyssystemet, er grensen for å komme i rød sone 30 prosent. I Hardanger var 6 av 10 elver over 30 prosent i 2017, og i Sogn var alle de 13 elvene over denne grensen. Nærings- og fiskeridepartementet har tidligere bestemt at oppdrettere i områder med over 30 prosent dødelighet vil få pålegg om redusert produksjonen i 2019.

Karin Kroon Boxaspen, forskningsdirektør akvakultur

Ørjan Karlsen, seniorforsker og prosjektleder for lakselusovervåkingen


Overraskende politisk ukorrekt

Tidligere debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, kommer med en overraskende politisk ukorrekt setning i «Signert»-spalten 20. februar: «På Grønland i Oslo er sykkelfeltene å regne som en helt ordinær del av bilfeltene, og trafikkulturen fra Mogadishu eller Islamabad.»

Ingen setning som på lignende måte illustrerer at deler av byen er overtatt av mennesker med en helt annen kultur enn den norske, ville sluppet gjennom nåløyet mens Åmås var debattredaktør. Aftenposten stakk hodet dypt ned i den politisk korrekte sanden, og det var ikke lett å slippe til med innvandringskritiske innlegg. Åmås kom kanskje et stykke på glid da han så hvordan moralpolitiet slo ned på homofil livsutfoldelse på Grønland. Ikke vet jeg. Men det kunne se slik ut. Godt at den tidligere debattredaktøren nå innser at den omfattende innvandringen endrer både kultur og trafikkultur. Lik det eller ikke. Trafikkulturen er mindre viktig enn det andre. Åmås og Aftenposten må ta sin del av ansvaret for at de ikke bidro til en åpnere debatt i tide.

Torkel Steen, Oslo


Æreskultur og fiendebilder

Det nærmer seg 8. mars, og det er snart kvinnedagen, en viktig dag som bør og skal markeres verden rundt. For meg er denne dagen viktig, da jeg vet at mange kvinner ikke alltid har frihet til å bestemme over sitt eget liv.
Jeg har selv kjempet en lang kamp for kvinnesak. Tvangsekteskap og æreskulturen har vært mine fokus. Jeg har i tiden som aktivist sett at det ikke har vært noe problem å være aktivist og samtidig forebygge rasisme og hat mot for eksempel muslimer.

Men jeg ser nå at noen aktivister går litt over grensen. Debatten kan fort gå over til å bli hat mot muslimer og innvandrere bare fordi æreskulturen har sitt opphav i noen muslimske land.

Vi må være forsiktige når vi kjemper mot æreskulturen og tvangsekteskap, slik at vi ikke går over til å skape fiendebilder. Det finnes fredelige muslimer, og æreskulturen er ikke et muslimsk problem.

Kunsten er å kjempe mot rasisme og ekstremisme og samtidig ta opp kampene mot æreskulturen og tvangsekteskap.

Men vi må ha en samlende debatt og ikke hatretorikk. Hvis vi skal nå målgruppen, så må vi se på vår retorikk, ikke skape fiendebilder av innvandrere eller muslimer.

Abida Akhtar Nilsen, forfatter


Tilsløring av krisen i Venezuela

Professor Benedicte Bull og postdoktor Antulio Rosales, Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo beskriver i Aftenposten 21. februar sitt syn på krisen i Venezuela. De underslår her helt sentrale forklaringsvariabler. Hugo Chávez’ eventyrpolitikk, arvet og videreført av Nicolás Maduro, nevnes overhodet ikke. Overforbruk av oljepenger og en reguleringsøkonomi med nasjonaliseringer, pris- og valutakontroll satte næringslivet ut av spill. Chávez gjennomførte sosiale reformer, men kaoset i landet, med varemangel, hyperinflasjon, fattigdom, sult og økende kriminalitet, blir bare verre. 75 prosent av befolkningen hadde i 2016 mistet i snitt 8,7 kg av kroppsvekten.

Bull og Rosales skriver: «Uten løsning på Venezuelas politiske krise, finner man ikke løsninger på den humanitære og økonomiske krisen.» Det er selvsagt riktig, men er likevel å gå baklengs inn i bildet. En slutt på det økonomiske vanstyret må være første prioritet. Og virkelighetsbeskrivelser som ikke prøver å gå til kjernen av problemene, bidrar lite til forståelsen av dem.

Øistein Lydersen, Oslo


Rom for forbedring av AFP

Even Bolstad, HR Norge og Harald Djupvik, Kantar TNS, går i en kronikk i Aftenposten høyt på banen og sabler ned AFP-ordningen i privat sektor på basis av en enkelt spørreundersøkelse, som de heller ikke redegjør nærmere for. LO og NHO har sammen gjort en grundig evaluering av AFP-omleggingen med omfattende forskning og analyser, inkludert flere spørreundersøkelser. Resultatene er samlet i en omfattende evalueringsrapport. Ordningen har oppfylt alle sentrale målsettinger og gir viktige bidrag til pensjon for svært mange. Reformen har støttet opp under målet om å stå lengre i arbeid, med hele to år sammenlignet med gammel ordning. Det er ikke dekning i evalueringsrapporten for de to rådgivernes påstander om at AFP er en omvendt Robin Hood-ordning. Den bidrar særlig til kvinners pensjon, og er langt mer verdt for lavtlønte enn for høytlønte. Mye av den kritikken de to fremfører, bør de rette til stortingsflertallet og pensjonsreformen med raskt fallende ytelser særlig for dem som har behov for å slutte tidlig.

Ordningen har imidlertid svakheter som krever at hull tettes. Ytelsen blir sammen med folketrygden for lav for slitere som ikke kan jobbe lengre enn til 62 år. Partene vurderer nå å gjøre endringer som kan bidra til bedre løsninger.
De to rådgivernes forslag til løsning, å putte AFP inn i folketrygden, er urealistisk og ingen løsning. Den vil enten bli svært dyr for staten (betydelig økt arbeidsgiveravgift), eller gi om lag en halvert ytelse.

Eystein Gjelsvik, utredningsleder i LO

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Knut Olav Åmås
  3. Grønland
  4. Skole
  5. Trafikk
  6. Tvangsekteskap
  7. Nicolás Maduro