Debatt

Kort sagt, søndag 17. desember

  • Redaksjonen

Narkotikalovgivning, Israel og Nobelpris. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forebygging fremfor behandling fremfor straff?

Norsk narkotikalovgivning kan stå overfor de største endringene på mange tiår. Narkotikamisbruk skal ikke lenger straffes, men behandles, sier tilhengerne av avkriminalisering. Om vi avkriminaliserer, hvordan skal vi nå og kunne hjelpe dem som misbruker, spør motstanderne.

Det ingen av dem skjønner, eller i hvert ikke formidler, er at de aller fleste brukere av illegale rusmidler ikke får problemer som man kan, vil eller skal behandle som rusmiddelproblemer.

Det er akkurat som for alkohol. Alkohol gir økt risiko for kardiovaskulær sykdom, for kreft, leversykdom, demens og psykisk sykdom. Hos ALLE brukere. Ikke bare hos dem som er avhengige av alkohol og som kan, vil eller skal behandles.
Bolken av de problemene som følger bruk av illegale rusmidler, kan ikke behandles! De må forebygges.

Det er mulig at kriminalisering er en dårlig forebyggingsstrategi, men foreløpig har det ikke vært noen som har kommet med gode alternativer.

Hvilken ordning skal på plass for å minimalisere bruken og de påfølgende skader av rusmidler om vi får en avkriminalisering? Med en slik forebyggingsstrategi kan avkriminalisering skje med mindre risiko.
Og vær så snill, ikke svar holdningskampanjer og opplysning. Vi trenger ikke flere ineffektive tiltak.

Jørgen G. Bramness, sSeniorforsker, dr.med. spesialist i psykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (N-ROP)


Ingen grunn til å protestere

Aftenposten tilslører ansvarsforholdene om Jerusalem i lederen 7. desember om at USA vil flytte ambassaden. Først står det korrekt at FN anbefalte at byen burde være en internasjonalt administrert sone og at planen «ble ikke iverksatt». Avisen skriver ikke grunnen til dette, noe som er av vesentlig betydning. Grunnen var at de arabiske statene sa nei. Det var deres skyld og deres dumhet.

Attpåtil gikk de til krig, i den åpenbare hensikt å fordrive jødene. Det greide de ikke. Israel greide å ta Vest-Jerusalem. De arabiske statene har derfor ikke noe legitimt krav på denne delen av byen, og det er derfor ingen grunn til å protestere hvis USA legger ambassaden sin dit.

Avisens Midtøsten-korrespondent skriver i samme avis at ifølge folkeretten «kan man ikke ta andres land med makt», og «det er nettopp dette Israel er blitt anklaget for å gjøre med Øst-Jerusalem og Vestbredden». Korrespondenten unnlater å fortelle leserne at okkupasjonen av Vestbredden skjedde i en forsvarskrig, og etter krigens regler har den part som blir angrepet, hvis den greier å ta noe av motpartens område, rett til å administrere dette inntil det foreligger en fredsavtale.

8. desember kommer samme korrespondent med ny desinformasjon. Han skriver at Israel ikke har trukket seg tilbake fra landområder det har erobret. Feil! Israel trakk seg i 1982 ut av Sinaihalvøya som del av fredsavtalen med Egypt. Det utgjorde over 90 prosent av totalt okkupert område. Og i 2005 fra Gaza.

Avisen skriver altså upresist og direkte galt om Israel. Når dette blir et mønster, bidrar det til antisemittisme.

Dag T. Elgvin, Svelvik


Litt fort i svingene, Svabø?

Terje Svabø er uenig i at Kinas reaksjon på tildeling av Nobelprisen til Liu Xiaobo viser at det kan være vanskelig for omverden å forstå Nobelkomiteens uavhengighet av norske myndigheter. Svabø peker på at nettopp den tildelingen viste komiteens uavhengighet og at det er naivt å tro at ikke kineserne er informert om norske forhold.

Men hvem er det som har påstått at komiteen ikke arbeider selvstendig, Svabø? Ingen, så vidt jeg vet. Poenget er at Norge fikk en vekker med den kinesiske reaksjonen på Nobelprisen til Liu Xiaobo. Dersom vi ser inn i glasskulen kan en ukritisk sammensetning av Nobelkomiteen sette prisutdelingene under press, ved at enkelte makthavere vil prøve å svekke kontroversielle prisvinneres legitimitet med å påstå at prisen handler om «interne norske interesser». Stortinget har nå gjort et vedtak som slår fast gjeldende praksis; at sittende stortingsrepresentanter og vararepresentanter ikke skal kunne velges til Nobelkomiteen. Det er et vedtak som understøtter komiteens frie stilling, og som henger sammen med at Frp brøt med en tverrpolitisk enighet med sin nominasjon av Carl I. Hagen som medlem i Nobelkomiteen.

Det handler altså ikke om at Norge skal føye seg etter kinesiske myndigheters forgodtbefinnende, som Svabø påstår, men at Nobelprisens anseelse ikke må komme i vanry, for eksempel med ukloke utnevnelser av medlemmer til Nobelkomiteen. Gikk det litt fort i svingene her, Terje Svabø?

Tove Karoline Knutsen, musiker og tidligere stortingsrepresentant (Ap)

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Utenrikspolitikk
  3. Nobels Fredspris