Debatt

Angrep på amerikansk klimaforskning fremstår som ekstremt farlig for verdenssamfunnet | Ottersen, Børsheim og Bergh

  • Geir Ottersen
  • Knut Yngve Børsheim
  • Øivind Bergh

Trump-administrasjonens angrep på amerikansk klimaforskning fremstår som ekstremt farlige for verdenssamfunnet. Dataene er nærmest uerstattelige, skriver innleggsforfatterne. Bildet er av demonstranter under klimakonferansen i Bonn i 2017. Foto: WOLFGANG RATTAY / NTB scanpix

Klimaforskningen er i fare. Trump-administrasjonens angrep på amerikansk klimaforskning begynner å merkes, også utenfor USA.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Amerikanske forskere står for en betydelig del av de vitenskapelige studiene som er gjort på klima og på klimaendringenes følger for natur og samfunn. Deres vesentlige bidrag til klimakunnskapen er nå i fare. Mest alarmerende er angrepene på selve dataene, og på prinsippet om at kunnskap og fakta skal ligge til grunn for politikken som føres.

Geir Ottersen, forsker ved Havforskningsinstituttet og hovedforfatter for FNs klimapanel. Foto: Erlend Astad Lorentzen

Knut Yngve Børsheim forsker ved Havforskningsinstituttet og hovedforfatter for FNs klimapanel.

Øivind Bergh, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Angrep på forskere

USAs president Donald Trump har gjort et stort innenrikspolitisk poeng av at USA «ikke kan stole på» andre land, særlig ikke når det gjelder utslipp av drivhusgasser.

Samtidig vil han kansellere den amerikanske romfartsorganisasjonen NASAs karbonovervåkningssystem, som kan overvåke utslipp av drivhusgasser, samt avskoging i hele verden. Den amerikanske administrasjonen nekter altså å stole på andre lands klimagasskutt, men legger samtidig ned nettopp det redskapet som kunne avsløre eventuelle brudd på forpliktelsene.

Trump-administrasjonen legger mye energi i å fjerne eller revidere offentlig informasjon om klima og i å begrense aktiviteten til forskere. Forskningsprogrammer kuttes, og budsjettene krympes.

Alt før tiltredelsen sendte Trumps team et spørreskjema til energidepartementet og ba om navn på alle ansatte og kontraktører som hadde deltatt i FNs arbeid med klimaendringer, så vel som informasjon om alle interne, amerikanske møter om disse emnene. Mye tyder på at denne kartleggingen ble gjort med destruktiv hensikt.

  • Les også: Klimatiske tilbakekoblinger: Vi må forstå hvorfor to graders temperaturøkning er farlig


Dataene brenner

I rapporten «Burning the data – Attacs on Climate and Energy Data and Research» skriver forskere fra Center for American Progress i juni 2018:

«President Trump og hans allierte vil ikke noe mindre enn å brenne dataene. Gjennom å angripe klima- og energidata og forskning, vil de godt organiserte lobbyistene, kommentatorene, politikerne og forskerne som benekter menneskeskapte klimaendringer ikke lenger bare argumentere mot forskningen.

Gjennom å lage «hull» i forskningsdata og si opp føderalt ansatte klimaforskere, ønsker man å endre måten vitenskap brukes som grunnlag for politikk. Trump og hans allierte undergraver allmennhetens tillit til klimaforskning og til fakta i seg selv.»


FNs klimapanel trenger USA

FNs klimapanel har siden starten i 1988 produsert fem omfattende rapporter om den vitenskapelige forståelsen av klimaendringer, virkninger av dem, og realistiske strategier for å motvirke og tilpasse seg klimaendringene.

Klimapanelet har hittil vært avhengig av USA for en mest mulig presis rådgivning, for panelet utfører ikke egen forskning, men baserer sine konklusjoner på all tilgjengelig forskning på relevante områder. Noen av verdens viktigste og beste klimadata har amerikansk opprinnelse. For eksempel bygger de historiske dataseriene over globale overflatetemperaturer på tre datasett, hvorav to er fremskaffet av føderale amerikanske etater.

Amerikanske forskere og institusjoner har bidratt på mange flere felt. Dataserien Global Historical Climatology Network er en nøkkelkilde for forståelsen av endring i nedbør over hele verden. Energidepartementet fremskaffer data om årlige karbonutslipp fra fossile brennstoff og sementproduksjon.

Observatoriet på Mauna Loa på Hawaii, og National Oceanic and Atmospheric Administrations (NOAA) nettverk Earth System Research Laboratory dokumenterer økt mengde karbondioksid i atmosfæren. Listen er lang, og det sier seg selv at et svakere bidrag fra USA vil gå ut over kvaliteten på rådene som FNs klimapanel gir.

Hva kan andre land gjøre?

De rent økonomiske bidragene fra USA til FNs klimapanel kan erstattes, noe Frankrikes president Emmanuel Macron har gått langt i å antyde. Men seriene med data som dokumenterer endring over lang tid kan man ikke skaffe på nytt. Hva kan verdenssamfunnet gjøre i en slik situasjon?
Som et lite land har Norge vanskelig for å bli en klimastormakt, og selv EU og Japan har klare begrensninger.

Likevel kan vi i det minste bidra til at Europa prøver å fylle tomrommet etter USA. Særlig den europeiske romorganisasjonen ESA vil være viktig, som med sitt Copernicus-program, der Norge er med, vil utgjøre det eneste reelle alternativet til NASAs satellittbaserte overvåking av utslipp. Norge må også styrke sin hav- og polarforskning – fagfelt som uansett er viktige for oss.

Dataene er nærmest uerstattelige

Angrepene på amerikansk klimaforskning fremstår uansett som ekstremt farlige for verdenssamfunnet. Dataene er nærmest uerstattelige. Farligst av alt er kanskje den underliggende trenden: å erstatte fakta med «alternative fakta». Klimaendringene er alt annet enn alternative, og vi trenger de amerikanske kollegene våre med på laget for å stoppe dem.

Ottersen og Børsheim er hovedforfattere for FNs klimapanel.

Les mer om

  1. Klimaendringer
  2. Forskning og vitenskap
  3. Debatt
  4. FNs klimapanel
  5. Klimaforskning
  6. Klima
  7. Viten

Relevante artikler

  1. NORGE

    Clintons valgkampsjef: Trump er mer opptatt av å komme til Mars enn av å redde jordkloden

  2. KRONIKK

    Verdens land vil ha nullutslipp i 2050. Er det i det hele tatt mulig?

  3. KRONIKK

    Klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem

  4. KULTUR

    Åtte klimaspørsmål ikke alle tør å stille

  5. VITEN

    Globale værdata viser klimaendringer hver eneste dag siden 2012

  6. DEBATT

    Biden lover dyre tiltak. Men det hjelper ikke å få klimapanikk.