Debatt

Et varsko fra videregående skole | Thom Jambak

  • Thom Jambak
    Sentralstyremedlem, Utdanningsforbundet

Lærere og ledere i den videregående skolen kan og vil bidra til å løse utfordringene med frafall og manglende gjennomføring. Om de blir spurt til råds, skriver kronikkforfatteren som både er lærer og tillitsvalgt. Hege Lunde

Ifølge Regjeringen går det fremover i videregående skole. Som lærer og tillitsvalgt kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivelsen. Utfordringene er fremdeles enorme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samfunnet og myndighetene har store forventninger og krav til hva ledere og lærere i videregående skole skal oppnå.

Høyres ambisjon: 90 prosent skal gjennomføre videregående

De siste årene har frafallet blitt noe redusert og elevfraværet har gått litt ned. Men ambisjonene er langt høyere. For eksempel har Høyre satt et ambisiøst mål om 90 prosent gjennomføring.

Jeg er absolutt tilhenger av høye ambisjoner på vegne av norske ungdommer. Problemet er at ambisjonene blir verdiløse om de ikke følges opp av konkrete tiltak.

Les også

Les også: Hva lektor Malkenes egentlig prøvde å si

Som å være skiflyver med langrennsski

Å være lærer i videregående kan noen ganger føles som å bli bedt om å hoppe i Vikersund med langrennsski. Vi har rett og slett ikke gode nok forutsetninger for å gjøre jobben vår på best mulig måte.

Mine egne erfaringer og tilbakemeldingene jeg får fra tillitsvalgte rundt om i Norge, tyder på at vi er ved bristepunktet for hva systemet kan tåle. En ny forskningsrapport fra Rambøll tallfester det lærerne i videregående opplever hver dag. Det er tre sentrale problemer som stikker seg ut.

Sammensatte elevgrupper og lærerkompetanse

I dag begynner 98 prosent av elevene i hvert årskull i videregående skole. En gjennomsnittlig videregående-klasse har en minst like sammensatt og heterogen elevgruppe som en tilsvarende grunnskoleklasse. Problemet er bare at videregående skole ikke er rigget for å ta vare på disse elevene på en god nok måte.

Neste år er det 25 år siden Reform 94 ga alle elever rett til videregående opplæring. Dessverre drifter noen fylkeskommuner fortsatt videregående på samme måte som før reformen.

Et talende eksempel er at omtrent 11 prosent av alle elever på tiende trinn har vedtak om spesialundervisning. Denne andelen faller drastisk til 2,5 prosent når elevene kommer over i videregående – til tross for at elevene neppe er blitt kvitt utfordringene sine over sommerferien.

Elevene får ikke riktig hjelp

De elevene som likevel får spesialundervisning i videregående, får heller ikke nødvendigvis den hjelpen de trenger. I en norskklasse jeg underviste, hadde halvparten av elevene det vi kaller individuell opplæringsplan. Noen av elevene kom fra grunnskolen uten å kunne lese ordentlig. Andre hadde vært kort tid i Norge og begynt rett på videregående.

Som ny lærer var det krevende å få ansvaret for at disse elevene skulle nå målene i norskfaget og samtidig ta vare på de elevene i klassen som lå på et høyt faglig nivå.

Rapporten fra Rambøll viser at min historie ikke er enestående. I videregående skole står læreren i all hovedsak alene i undervisningen. Det vil si at læreren ofte må ta eneansvar for elever med spesielle faglige og sosiale utfordringer, uansett om elevene har vedtak om spesialundervisning eller ikke.

Like utenkelig som at fastlegen din henviser deg videre til en spesialist som ikke engang har legeutdanning.

Ekstra ansatte uten pedagogisk utdannelse

I de tilfellene det settes inn ekstra ansatte, er de som oftest uten pedagogisk utdannelse. Bare én av ti ganger det settes inn ekstra personell i yrkesfag, er vedkommende faktisk lærer.

Slike tall kan få noen hver til å tro de har kommet på feil klode. Men dette er altså virkeligheten i norsk videregående skole – selv om det burde vært like utenkelig som at fastlegen din henviser deg videre til en spesialist som ikke engang har legeutdanning.

Store klasser

Det er lett å tenke at elever i videregående skole er så voksne at de kan gå i store klasser og likevel få godt utbytte av undervisningen.

Alle som har jobbet i videregående, vet at det ikke stemmer. Derfor gjaldt tidligere en maksgrense på 30 elever i klassen i allmenne fag og 15 elever på yrkesfag. Den eneste grensen for klassestørrelse i dag er «pedagogisk forsvarlig». All erfaring tilsier at det er et tøyelig begrep.

Ikke overraskende viser rapporten fra Rambøll at ca. én av ti undervisningssituasjoner på studieforberedende og mer enn én av fem på yrkesfag foregår med flere elever til stede enn det gamle klassedelingstallet.

Les også

OECD: Norge blant land med størst forskjeller mellom jenter og gutter i skolen

Heller med hoppski og svevedrakt

Å hoppe i Vikersundbakken er en enorm utfordring. Men det kan la seg gjøre for en dyktig utøver med riktig utstyr. Å sørge for at flest mulig norske ungdommer kommer gjennom videregående med studie- eller yrkeskompetanse er en enda større utfordring. Men det kan også la seg gjøre om vi er villige til å investere i fremtiden.

Flere kompetente lærere

For det første må det tilsettes flere lærere med pedagogisk og faglig kompetanse på et nivå som gjør at de kan undervise i videregående. Videregående opplæring skal holde et høyt faglig nivå. Det er avgjørende at elevene tilegner seg den kunnskapen de trenger når de skal videre til universitet eller lærebedrift. Derfor er lærernes kompetanse så viktig. Hele en femtedel av dem som underviser i videregående i dag, er ikke kvalifiserte. Det er ikke godt nok!

Tenke nytt om struktur

For det andre må vi se på strukturen i videregående opplæring. Politikerne snakker ofte om frafallet i videregående som et avvik fra normalen, en slags systemfeil som kan rettes med enkle grep. En slik tilnærming skygger for erkjennelsen av at 90–100 prosent gjennomføring med yrkeskompetanse eller studiekompetanse er et svært ambisiøst mål vi aldri har vært i nærheten av tidligere.

Skal vi innfri disse skyhøye ambisjonene, må innsats og ressurser være tilsvarende. I tillegg må vi tenke nytt om struktur. Det er nedsatt et utvalg, Lied-utvalget, som jobber med dette i disse dager. Det er viktig at utvalget har god kontakt med lærerne i videregående og lytter til dem som lever i skolehverdagen.

Hør på lærerne

For det tredje må profesjonen bli hørt. En ekspertgruppe om lærerrollen slår fast at skolen har vært preget av det de kaller profesjonalisering ovenfra. Mer folkelig kan det oversettes med; gjør som politikerne sier, ikke det du som profesjonell lærer eller leder mener er best faglig.

Lærere og ledere i videregående kan og vil bidra til å løse utfordringene med frafall og manglende gjennomføring i videregående skole. Om de blir spurt til råds, kan vi få til mye mer også innenfor de ressursene vi har tilgjengelig i dag.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Videregående skole
  3. Debatt
  4. Ulsrud-saken
  5. Skolepolitikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kritikken av Oslo-skolen – lyden fra et akademisk ekkokammer

  2. NORGE

    – Et 11. skoleår gjorde meg tryggere i fagene og mer sosial

  3. NORGE

    Denne skolen har klart å halvere andelen elever som må ha spesialundervisning. Nå skal resten av Norge lære.

  4. KRONIKK

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.

  5. DEBATT

    Elever i videregående skole bør gis mulighet til å velge en tredje vei

  6. KRONIKK

    Det er de mest utsatte elevene som befinner seg i fraværsgrensens dødvinkel