Debatt

Kort sagt, fredag 24. november

  • Aftenpostens debattredaksjon

Kyr og dyrevelferd, lærertetthet, en aktuell strek-kommentar til dommen mot Ratko Mladic, fergefri E39 og Krimhalvøya. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kua fortjener bedre

I innlegget «Slutt å mobbe kua» (17. november) boltrer Ragnhild Nilsen fra Nortura seg i myter om norsk landbruk. «Norske kyr er lykkeligst i verden», nærmest roper hun over setra.

Det er ikke utført studier som gir dekning for å si at norsk dyrevelferd er bedre enn i andre land. Halvparten av Norges 200.000 kyr står bundet på bås storparten av året. De nyfødte kalvene blir tatt fra moren straks etter fødselen, og mor og barn skriker etter hverandre i flere døgn.

Vi er enige med Nilsen i at kua har det best på beite, men Norge har lange vintre, og kua har kun krav på å komme ut i åtte uker. Og når Nilsen skriver «hun», så glem ikke «ham»: De fleste oksekalver får aldri kjenne på friheten på beite, de står inne hele året, før de sendes til slakteriet.

Nilsen bommer når hun løfter frem økt kjøttforbruk av drøvtyggerne som løsning på klimaspørsmålet, et av de store spørsmålene i vår tid. Det er ingen tvil om at vi må redusere kjøttinntaket – av hensyn til miljø, folkehelse og dyrevelferd.
God dyrevelferd er mulig. På Grøndalen gård får kyrne gå fritt og ha kalven hos seg i to måneder. Driften er lønnsom, og viser at dyrevelferd er et spørsmål om vilje. Dyrevernalliansen arbeider for at regjeringen skal heve minstekravene til dyrevelferd.

Kaja Ringnes Efskind, Dyrevernalliansen


Lærerne flytter, men blir ikke flere

På Aftenpostens førsteside kunne vi 23. november lese «Ingen Tesla-avgift, flere lærere». Det siste er feil. Den såkalte lærernormen skaper ikke flere lærere, bare flere lærerstillinger, i sentrale strøk, hvor der er flest elever. Når det i utgangspunktet er lærermangel, vil ordningen medføre at lærere i distriktene får muligheter i sentrale strøk, slik at utkantene mister lærere. Det er en besynderlig situasjon når Høyre tviholder på opptakskrav til lærerutdanning som innebærer at hundrevis av plasser blir stående ledige, mens Kristelig Folkeparti får gjennomslag for en ordning som fyller lærerstillinger i sentrale strøk på bekostning av elevene i utkantene. I debatten later alle aktører som om vi har nok lærere.

Professor Karl Øyvind Jordell, Universitetet i Oslo

Dommen over Ratko Mladic

Den tidligere hærsjefen Ratko Mladic, kalt «Slakteren fra Bosnia», ble 22. november dømt til fengsel på livstid for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Sukrija Meholjic, som selv er overlevende fra Srebrenica, har sendt oss denne tegningen som sin kommentar til dommen.

Foto: Sukrija Meholjic, overlevende fra Srebrenica


Fergefri E39

I Møre og Romsdal har den såkalt Møreaksen blitt frontet som den beste traseen for en ny fergefri E39 gjennom fylket. Men hvorfor skal man bygge en lang og bratt undersjøisk tunnel dersom man ikke trenger det? Og hvorfor skal man bygge veien gjennom tettbygde støk dersom man ikke trenger det? Og det andre alternativet, Romsdalsaksen, som ikke har disse ulempene og som koster halvparten, dvs. 16 milliarder kroner, er ikke utredet! Her bruker Statens vegvesen i Molde penger som fulle sjøfolk.

Ketil S. Andersen, Frei


Med propaganda skal propaganda fordrives

Kirsten Engelstad har besøkt den omstridte Krimhalvøya og spør om ikke vi i Vesten utsettes for propaganda. Siden jeg har fulgt krisen tett siden 2013 er jeg nødt til å kommentere noen av de mange unøyaktighetene i innlegget:
Engelstad refererer til «lokalbefolkningen», men hvem er respondentene hennes? Representerer de hele Krim? Hva tør man egentlig å si når det kan straffes med fengsel i opp til to år å sette spørsmål ved anneksjonen? I tillegg blir Krim, som Ukraina, ofte forenklet til det ugjenkjennelige. Å generalisere etter noen få møter hjelper ikke.

Og hvordan kan man mene at en avstemning ikke er folkerettsstridig, når den ble utført i løpet av to uker, under en okkupasjon, uten noen form for debatt? Å vise til Ørebech som – til tross for å være professor i rettsvitenskap – overser lovbrudd og viser til tall fra Wikipedia (hentet fra russiske ITAR-TASS), legitimerer ingenting.

I 2015 kuttet ukrainske aktivister strømmen til Krim, men hvor mange ganger siden 1990-tallet har ikke Russland kuttet gassen til Ukraina, midt på vinteren, for å øve politisk press? Noe som har rammet langt flere enn bare Ukrainas 46 millioner innbyggere.

Engelstads budskap er at det finnes flere sider av en sak, og vestlige media har ofte en skjev framstilling. Dette er jeg enig i, selv om jeg ikke ville gått så langt som å kalle det propaganda. Problemet er at Engelstad ikke har undersøkt noe selv, men bare gjengir påstander fra russiske medier, politikere og en udefinert gruppe «lokalbefolkning».

Arve Hansen, stipendiat i Russlands-studier, Universitetet iTroms - Norges arktiske universitet



Nobelt kameraderi

Debatten om hvorvidt Carl I. Hagen er skikket og uavhengig nok til å sitte i Nobelkomiteen eller ei, er en avsporing. Det som burde diskuteres, er om Stortinget bruker Nobelkomiteens seter som en belønning for politikerkolleger og om ikke dette kameraderiet bør opphøre.
Kameraderiet er en feiltolkning av Alfred Nobels testamente.
Hvorfor bestemte Nobel at fredsprisen skulle legges til Norge? Fordi landet inntil hans død ikke hadde angrepet eller kolonialisert et annet land? Fordi Norge var et lite og utenrikspolitisk uinteressant land? Fordi Norges storting, som ett av de første i verden, støttet den internasjonale fredsbevegelsen hvor Nobels nære venn Bertha von Suttner var en av frontfigurene?

Vi vet ikke, men som fremgår av min bok Corruption the Nobel Way (2015), var det ifølge testamentet liten tvil om hvem som skulle velge prisvinneren. Det var slett ikke medlemmer av Stortinget! I sitt tredje og siste testamente av 27. november 1895 fastslo Alfred Nobel at prisvinneren skal velges én gang i året av en komité på fem personer oppnevnt av Stortinget. «Oppnevnt» står det. Det står ikke at medlemmene skal velges blant Stortingets medlemmer, slik Stortinget nå praktiserer utvelgelsen.

Det er dette som må diskuteres. Dagens praksis må endres. For og imot Carl I. Hagen er en total avsporing av denne viktige debatten.

Professor Harald N. Røstvik, Universitet i Stavanger

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Dyrevernalliansen
  3. Nortura
  4. Dyr
  5. Lærere
  6. Skole og utdanning
  7. Propaganda

Kort sagt

  1. MENINGER

    Kort sagt, fredag 4. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 2. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 2. desember

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november