Debatt

Dagens kortinnlegg, tirsdag 6. mars

  • Debattredaksjonen

Dagens kortinnlegg handler om norsk overvåking, pokerspill, Venezuela, mastergrader, barnevernet,Russland, krigen i Syria og i Tyrika og grenesløs irritasjon over NSBs reklamefilmer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Økt bevissthet om norsk overvåking

Jeg har kjeftet mye på NRK. Men iblant overrasker de positivt. For nå vet vi, takket være NRK, at Norge driver med ulovlig overvåking, deltar i USAs dronedrap i land som Somalia, Pakistan og Jemen, terrordrap som har pågått siden Bush var president og som har drept mange tusen mennesker mer eller mindre blindt.
Nå vet vi også hvorfor norske regjeringer fra Stoltenberg til Solberg ikke har vært villige til å fordømme terroren og hvorfor norske medier ikke har omtalt NATOs drapslister, som rommer nettopp tusenvis av navn.
Norsk etterretning har også «avlyttet den russiske marinens ­kommunikasjonssystemer. Det har skjedd i nært samarbeid med ­amerikanske ­spioner», skriver Klassekampen.
Kommer disse avsløringene til å forandre noe? Neppe. Norske politikere blånekter og kommer sannsynligvis til å fortsette som før. Og norske medier kommer fortsatt til å snakke om Russland som den store, stygge ulven.
Det eneste som forhåpentligvis vil forandre seg noe er det norske folks bevissthet om hva som foregår.

Lars Birkelund, Oslo


Legaliser poker

Jeg ser Aftenposten fokuserer mye på de ulovlige pokerklubbene i landet vårt og hvor ille det er å spille poker. Jeg etterlyser noen tanker på hvordan man løser dette problemet.
Min mening er at det ikke finnes noen annen løsning på dette enn å gjøre poker helt lovlig og få myndighetene til å drive kasino som i Sverige.
Poker er et spill på lik linje med mange av spillene på Norsk Tipping i dag. Poker er et spill som krever dyktighet for å bli god, det dreier seg ikke kun om flaks eller uflaks. Hvorfor skal ikke dette være hundre prosent lovlig?

Det beste hadde jo også vært om Norsk Tipping lagde et program som ligner på Pokerstars. Folk hadde nok spilt på en side de virkelig kan stole på og ikke en side som er drevet fra utlandet og i tillegg kunne inntektene av dette gått til det norske folk.
Dette ville løst hele problemet, mener jeg. Ingen vil sitte og spille på en ulovlig klubb hvis det er fullt lovlig å spille på et kasino som i tillegg tar mindre av potten.

Øyvind Dahlbo


Valgjukset i Venezuela

Svar til innlegg i Aftenposten 22. februar av Olaf Svorstøl Sierraalta:

1. Venezuelas grunnlov

Etter delstatsvalget 30. juli etablerte president Nicolás Maduro en ny grunnlovgivende forsamling som overstyrer den valgte nasjonalforsamlingen. Både valget på denne og høstens lokal- og regionalvalg foregikk uten kontrollmekanismene som tidligere har vært på plass og uten uavhengige valgobservatører. Firmaet som hadde designet valgsystemet Smartmatic, gikk ikke god for resultatene. Maduro opphevet den sedvanlige praksis om at det skulle gå seks måneder etter en kunngjøring før et valg skal kunne finne sted.
Dessuten gjelder fortsatt at valg skal skje hvert sjette år. Siste presidentvalg var desember 2012.
Dermed skulle valget ha vært lagt til desember 2018 i henhold til den anerkjente jusprofessor Alberto Blanco-Uribe ved UCV som jeg har konsultert i løpet av de siste dager

2. Om internasjonale observatører

Regjeringens forslag er at FNs generalsekretær deltar i en delegasjon av både ledsagere og observatører. Men på betingelse at de kun skal ha adgang til lokalene under ledsagelse (dvs. av regjeringens utvalgte representanter) og skal således ikke ha fri tilgang til observasjon etter sedvanlige internasjonale regler. Dette er selve hovedproblemet. EU og LIMA gruppen senere har uttalt at de ikke vil akseptere utfallet av et slikt presidentvalg.

3. Opposisjonen

Svorstøl Sierraalta hevder opposisjonsleder Leopoldo Lopez er utestengt fra å delta i valg og dømt til 13 års fengsel for å ha oppfordret til voldelige demonstrasjoner i 2014.

Lopez ble riktignok dømt, og så vel aktor Franklin Nieves som riksadvokat Luisa Ortega, har begge rømt fra Venezuela og har hevdet at rettssaken var en farse. Jeg har mere stoff om dette hvis Svorstøl ønsker ytterligere fakta.

Den andre opposisjonslederen Henrique Capriles, daværende guvernør i delstaten Miranda, er bare blitt anklaget, ei heller aldri stilt for noen domstol og følgelig aldri dømt. Saken er en meget tvilsom klage på manglende innsendte rapporter fra ham som guvernør i delstaten Miranda.

Dag Mork Ulnes


Med eller uten mastergrad?

Viserektor Oddrun Samdal ved UiB går ut mot Spekter-sjef Anne-Kari Bratten fordi Bratten hevder at mange er overkvalifisert på grunn av mastergraden de har avlagt.

Samdal på sin side viser til at kun 2,7 prosent av masterutdannede ikke finner jobb. Tallenes tale er klar, sier hun, med mastergrad får man jobb.

Begge kan ha rett, vår høyere utdanning ikke er tilpasset studiesøkende med ulike interesser og forutsetninger.
Ikke alle studiesøkende vil se en mastergrad som relevant: Ønsker man en kortere, yrkesrettet utdanning, er det i dag små muligheter. Men Regjeringen og Stortinget har gått inn for en videreutvikling av fagskolen til høyere yrkesfaglig utdanning. LO har foreslått at fagskolen videreutvikles til faghøyskole og får støtte hos NHO og Spekter. Dette møter motstand fra universiteter og høyskoler og fra akademikerne.

Departementets oppfølging gjennom utkast til ny fagskolelov har sikret 1–0 til akademikerne i første omgang: Etter lovutkastet vil denne utdanningen hverken bli en selvstendig del av høyere utdanning eller et likeverdig alternativ til akademia.

Neste omgang kommer når Stortinget skal behandle lovforslaget. Dette burde bli et forslag til lov om yrkesfaglig høyere utdanning som åpner for kortere, yrkesorienterte alternativer til mastergrader.

Per Nyborg, tidl.ekspedisjonssjef, Kultur og vitenskapsdepartementet og tidl. generalsekr. Universitets- og høgskolerådet


Behov for bedre barnevernsinstitusjoner

Vigdis Bunkholdt og Jan Storø har rett når de understreker behovet for «den gode institusjonen» blant barnevernets tiltak (Aftenposten 27. februar). Men deres hovedsakelig ideologiske kritikk av dagens situasjon blir en avsporing av en viktig diskusjon.

For de fleste barn er det best å vokse opp i sitt biologiske hjem. Men i noen tilfeller er omsorgssituasjonen i foreldrehjemmet så uholdbar at det er påkrevet av hensyn til barnets beste, dets helse og utvikling, å få bo et annet sted. Å hevde at det da som hovedregel er bedre å vokse opp i en fosterfamilie enn i en institusjon, er mer begrunnet i faglig innsikt enn i ideologi. Samtidig er problemene for enkelte barn slik at profesjonell hjelp i en institusjon er påkrevet.

Den største utfordringen i dagens institusjonsbarnevern er forholdet til psykisk helsevern. Et forskningsprosjekt fra NTNU i 2015, viser at 76 prosent av barn i barnevernsinstitusjoner har sammensatte vansker i form av adferdsforstyrrelser og ulike psykiske lidelser. De fleste får ikke adekvat hjelp i dagens barnevernsinstitusjoner.

Nå er det endelig bestemt, fra 2019, å opprette to nye fellesinstitusjoner for psykiatri og barnevern. Vi trenger flere og bedre barnevernsinstitusjoner som kan gi «skreddersydd» hjelp. Dette krever mer kompetanseutvikling og bedre samarbeid mellom barnevern, skole og helsetjenesten. Men en ideologisk strid er unyttig.

Geir Kjell Andersland, fylkesnemdleder


Fitzgeralds lov

I anledning president Vladimir Putins nye mirakelvåpen og andre begivenheter, kan det minnes om Fitzgeralds lov: «Det første man får høre om et komplisert, teknisk krevende prosjekt er alltid det beste man får høre.» Etter lanseringen følger nemlig problemene, forsinkelsene og overskridelsene.
Så får vi for vår del håpe at vi i Frank Bakke-Jensen (H) nå har en forsvarsminister som forstår loven. Og at Stortinget omsider lærer den.

John Berg major (R), forsvarsanalytiker


Hvis 6-åringen blir en martyr ..

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan talte nylig til partiårsmøtet i byen Maraş, ikke langt fra grensen mot Afrin-området Syria. Hovedbudskapet var klart: Mobiliser støtte til våre kjempende soldater i Afrin.

En 6-åring i forsamlingen var kledd i elitestyrkenes uniform med mørkerød beret. Presidenten hentet henne frem til podiet. Videopptak viser hvordan han bøyer seg og legger armen rundt den gråtende jenta. Så vender han seg til tilhørerne:
«Dere ser at også vi har røde bereter. Men en rød beret gråter ikke. Hennes tyrkiske flagg ligger i hennes lomme. Hvis hun blir en martyr, vil kisten hennes bli dekket med et flagg, om Gud vil. Hun er klar for alt, ikke sant?»

Og så: Tordnende applaus.
President İsmail Kahraman i nasjonalformalingen rettet en annen appell til hele befolkningen: «Se, vi er nå i Afrin. Vi er en stor stat. Uten jihad kan det ikke komme fremgang.»

Her hjemme holdt utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide så sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget. Flere forventet et klart syn på vår NATO-allierte som mobiliserer til jihad – hellig krig – i nabolandet og bruker et barn som verktøy.

Utenriksministeren brukte ikke mange ord: «Vi ser med stor bekymring på nivået på Tyrkias inngripen i Syria.» (Min utheving.)
Det var alt. Nivået på Tyrkias folkerettsstridige invasjon i nabolandet er det eneste som bekymrer den norske utenriksministeren

Erling Folkvord, medlem av Rødt


NSBs grenseløse provokasjon

Se køen hjem fra hytta, minutt for minutt. Og der står bilene, i en endeløs kø. Og så smeller statsbanene til: Nei da, ta toget! Og viser et koselig bilde inne fra et tog som suser av sted og kjempeforhold for familien på reise. Det er rent og ryddig. Det er god plass. Sitteplass. Slik fremstilles togturen i TV-reklamen som ruller over skjermen.
• NSB, hvor lenge skal dere holde på med den grenseløst arrogante reklamen?

Spør enhver togpendler om hvordan reklamen oppleves!
• Hvor lenge skal dere holde på?

Til signalproblemene ved Skøyen ikke eksisterer lenger, slik at pendlerne slipper å se ut på E18 der bilene triller forbi et stillestående tog, også i rushtiden?

• Hvor lenge skal dere holde på?
Til dere har ansatt nok lokførere og annet personell som trengs for å kjøre togene, ikke innstille dem eller stenge av halvparten av vognene fordi det ikke er konduktører til å ta seg av passasjerene?
• Hvor lenge skal dere holde på?

Til toget er i rute, slik at det bare er å gå om bord når toget kommer som lovet?
• Hvor lenge skal dere holde på?

Til det er sitteplass til alle som har betalt full pris på pendlertoget, men som må stå trangt?
• Hvor lenge skal dere holde på?

Til det er glimrende parkeringsforhold på innfartsparkeringene og plass til alle som vil bruke toget og ikke bilen?
• Hvor lenge skal dere holde på med den gjennomført provoserende reklamen?
NSB, selv tre år etter at jeg avsluttet min togpendlerkarriere Vestfold-Oslo, klarer dere å hisse meg opp over tog som er forsinket, som er innstilt, som er overfylt. Mens dere bruker penger på å fortelle hvor fantastisk fint det er om bord i toget.

Det er villedende reklame. Falsk reklame. Provoserende reklame.

Knut G. Bjerva, Horten


Statsbygg slurver med omgivelsene

Det bygges for 15 milliarder kroner fra Solli til Rådhusplassen i Oslo. Området oppgraderes og Nasjonalmuseet blir kronen i juvelen fra 2020. Men det spørs om den vil skinne fra utsiden.
Trafikksystemet bak Nasjonalmuseet bremser utviklingen. Aksen fra Nobels Fredssenter til Nobelinstituttet er direkte utrivelig. Statsbygg har de siste årene konsekvent presentert skisser og bilder av museet fra perspektiver hvor Oslos mest trafikkerte kommunale vei skjules.
Trafikkmaskinen må kobles på Ring 1, og vår statlige byggherre bør legge opp til at man ikke øker busstrafikken innenfor Ring 1. Stat og kommune bør benytte knutepunkter bedre for å utnytte at vi i Oslo har verdens beste kollektivselskap Ruter.
Nasjonalmuseets prosjektdirektør Steinar Støre har ikke løftet en finger for å få fire gode sider av museet, men bare to. Det er en skandale som får stortingsgarasjen til å fremstå som Babylons hage. Det er flott at Statsbygg har et 300-årsperspektiv på nytt Nasjonalmuseum, men prosjektet blir ufullstendig fra 2020.
Statsbygg tenker ikke en meter utover museets fire vegger. De kan heller ikke ha lest seg opp på stat og kommunes langsiktige planer om å forvalte Nationaltheatret som knutepunkt til det beste for alle. Nullvekstmålet synes også uinteressant. Nasjonalmuseet bør fremover løfte omgivelsene.

Geir Rognlien Elgvin, Oslo


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Norskopplæring
  3. Nav
  4. Arbeidsliv
  5. Vy
  6. Barnevern