Debatt

Vern rettsstaten, styrk domstolen | Jens Johan Hjort

  • Jens Johan Hjort
    Leder, Advokatforeningen

Et velfungerende rettsvesen gjør at ulykker ikke oppstår, ukulturer ikke utvikles og krenkelser ikke utføres, skriver innleggsforfatteren. Berit Roald, NTB scanpix

Domstolenes post i statsbudsjettet er på litt over en halv fregatt. Hvordan er det mulig at denne grunnstrukturen i hele vår samfunnskonstruksjon prioriteres så lavt?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rettsstaten opplever farlige tider. Den globale oppblomstringen av populisme og autoritær nasjonalisme utgjør en eksistensiell trussel mot det den gir – og det den beskytter.

Norge bør definere rettsstaten som et satsingsområde, og skape et tydelig og synlig internasjonalt forbilde i dens forsvar.

Rettsstatsnivå og folkehelse

Rule of Law Index er en metodisk og grundig evaluering av standarden på rettsstaten i 113 land. Indeksen gjør det mulig å måle hvor godt de ulike landene etterlever rettsstatsprinsippene opp mot ønskede samfunnsverdier som folkehelse og økonomisk vekst.

Jens Johan Hjort Monica Kvaale

En global undersøkelse i regi av Universidad del Rosario i Colombia, den canadiske regjeringen og World Justice Project i 2015 kan stå som eksempel.

Data fra 96 land ble gjennomgått, og potensielle feilkilder justert for. Forskerne sto igjen med en tydelig og beviselig sammenheng mellom nivået på det enkelte lands rettsstat – og grunnleggende helseparametere som levealder og barnedødelighet.

Hvordan oppstår denne sammenhengen? At en god rettsstat skaper trygghet og forutsigbarhet rundt økonomiske investeringer, og dermed bidrar til økonomisk vekst, er ikke så vanskelig å forstå. Men helse?

Vel, noen mekanismer er enkle å se også der: En rettsstat øker sannsynligheten for at helsemyndighetene prioriterer de syke, ikke de rike og mektige. Og risikoen for at legene skriver ut de legemidlene som utløser den største personlige bonusen fra legemiddelprodusentene, avtar.

Et sivilisasjonsprosjekt

Men sammenhengen går lenger. Det anerkjente britiske medisinske tidsskriftet The Lancet hadde for en stund tilbake en leder med tittelen: Rettsstaten - en usynlig, men avgjørende faktor for helse. Her forklares sammenhengen slik: «Loven betyr noe mer enn formuleringene fra en lovgiver. Ideen om å styre gjennom lov er langt viktigere enn som så. Rettsstatsprinsippene er kvaliteter i en politisk kultur - som legger stor vekt på verdier som god og ansvarlig myndighetsutøvelse, og respekt for grunnleggende rettigheter.»

Rettsstaten produserer ikke bare dommer, men holdninger, kultur og moral. Den er et sivilisasjonsprosjekt. Den er langt større enn domstolene, men den er ingenting uten domstolene.

Som uavhengige, profesjonelle lovtolkere – med statens maktapparat i ryggen – er det nettopp domstolen som gir lovene sin magiske kraft. Det er domstolen som forvalter «Rule of Law». Så hvor tungt satser våre myndigheter på denne bærende statsmakten?

Domstolenes post i statsbudsjettet er i år på 2,6 milliarder kroner – altså under to promille av utgiftene. Eller litt over en halv fregatt, som vi nettopp har erfart. Hvordan er det mulig at denne grunnstrukturen i hele vår samfunnskonstruksjon prioriteres så lavt?

Å måle verdien av det som ikke inntreffer

Jeg tror utfordringen er at mange politikere ikke ser hva vi får for pengene. Hver dom som avsies i rettsvesenet har avgjørende betydning for partene, men for samfunnet ligger velfungerende domstolers verdi et helt annet sted. Og denne verdien kan være vanskelig å oppdage – for den handler gjerne om begivenheter og utviklingstrekk som ikke inntreffer.

For hvordan oppdager man verdien av en bro som en inkompetent entreprenør ikke kan bestikke seg til å bygge – og som derfor ikke kollapser noen år senere?

Hvordan regner man på verdien av alle de feilkonstruerte, brannfarlige eller giftige produktene som aldri blir laget eller solgt, fordi potensielle produsenter og selgere vet at de vil bli stanset og dømt?

Etter hvilken målestokk vurderer vi betydningen av personkrenkelser og menneskerettighetsbrudd som aldri finner sted, fordi rettsstaten virker oppdragende på de fleste av oss – og straffeforfølger resten?

Nytten kan ikke måles

Et velfungerende rettsvesen gjør at ulykker ikke oppstår, ukulturer ikke utvikles og krenkelser ikke utføres. Det kan ikke måles, og er vanskelig å oppdage, for det skjer ikke. Dette er rettsvesenets største verdi for samfunnet. Jeg tror det også er dets største utfordring – i budsjettbehandlingen.

«Vi er en mager virksomhet som ikke tåler å bli avmagret enda mer» uttalte domstolsdirektør Sven Marius Urke under høringen om statsbudsjettet for justiskomiteen tidligere i år.

Men magrere vil de bli. Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform vil dra ostehøvelen jevnt og trutt over budsjettene til den tredje statsmakt og svekke dens evne til å fylle sitt ansvar, også som regjeringens viktigste kontrollør.

Les også

Lang ventetid i den tredje statsmakt | Sven Marius Urke

En velfungerende rettsstat beskytter mot populisme og autoritær politikk. Et rettsvesen man ikke selv kan benytte for å løse sine tvister og ivareta sine rettigheter, kan virke motsatt, for det øker opplevelsen av rettsløshet. Et slikt rettsvesen blir det offentliges og de rike og mektiges maktapparat og styrker utsatte gruppers følelse av maktesløshet.

Varsko!

Det er på tide at vi som har vårt virke innenfor rettsstaten, står sammen og roper et varsko: Et helt sentralt sivilisasjonsprosjekt er truet i mange land. Norge har en av verdens beste rettsstater, men ingen vet hvor sårbar den er.

Ingen vet hvor avmagret den tåler å bli. Og dette er ingenting mot hva den opplever rundt oss, selv blant våre nære allierte. Flere steder blir rettsstaten presset i kne, med hensikt. Av statsledere som ikke ønsker dens kontrollerende og modererende motmakt.

Det siste norske politikere bør gjøre nå, er å tvangsslanke rettsstaten ytterligere. Tvert imot bør vi sende verden et tydelig signal om at den ikke bare er verdt å forsvare, men den er verdt å satse på. Vi bør definere rettsstaten som et nasjonalt satsingsområde, og vise alle hva den kan utrette.

Innlegget er en redigert utgave av Jens Johan Hjorts tale under årsmøtet i Advokatforeningen torsdag 15. november .

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også:

  1. Les også

    Polens regjering tar kontroll over høyesterett – nå slår EU tilbake

  2. Les også

    Tyrkias president har brukt sin kontroll over rettvesenet til å legge press på andre deler av sivilsamfunnet.

  3. Les også

    Saudi-Arabia sliter med omdømmet. Nå kan en kvinnelig aktivist for første gang bli henrettet.

  4. Les også

    Trump viser hvor skjør rettsstaten er | Juni Nyheim Solbrække

Les mer om

  1. Rettsstaten
  2. Domstolene
  3. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Det er en skandale hvor lite penger myndighetene er villige til å bruke på rettsvesenet vårt

  2. DEBATT

    «Dialog alene er ikke nok overfor Polen»

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 15. november

  4. DEBATT

    Arkivmaterialet har hittil vært ukjent. Nå kaster det nytt lys over berømt norsk forfatter

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. november

  6. DEBATT

    Uforståelig at et av de viktigste virkemidlene for kvalitet i forskningen utfordres