Debatt

Kort sagt, lørdag 17. november

  • Debattredaksjonen

Aftenpostens nettdesign, publiseringsplattformer i forskningen og KrFs «sorteringssamfunn». Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Personifisert til dumhet?

Aftenposten sendte meg forrige helg en spørreundersøkelse om sitt nye nettdesign. Det ble forklart hvordan jeg kunne få personifisert «mitt nyhetsbilde» på aftenposten.no, skreddersydd og bare om det som er registrert at jeg liker. Om jeg vil ha det slik? Nei, langt derifra.

Å få presentert kun det jeg liker ville medført at jeg ikke ble eksponert for hendelser og meninger jeg ikke visste om. Jeg ville kun se enkeltsakene jeg liker, og ikke nødvendigvis den store sammenhengen og konsekvenser for andre. Jeg håper dere heller kan benytte en algoritme som kan sørge for å utfordre meg, slik som når jeg blar gjennom avisen.

Da blir jeg eksponert for et nyhetsbilde som ikke er redigert spesielt for meg, og det lærer jeg mye av. Ikke personifiser så mye at det eneste jeg får av dere, er «selfie-nyheter»: at jeg bare ser verden slik det passer meg.

Birgitte Førsund, Oslo


Forskning for alle

Mye av forskningen i Norge er betalt med skattepengene våre. Resultatene av forskningen bør derfor være åpent tilgjengelig for alle og ikke ligge bak betalingsmurer eller kreve dyre abonnementer.

I over 20 år er det blitt snakket varmt om behovet for mer åpen tilgang til forskningsresultater. For lite har skjedd i praksis. Den europeiske koalisjonen som står bak Plan S, har mål om å gjøre noe med det. Derfor mener jeg det er naturlig å støtte at Forskningsrådet er med i koalisjonen. Åpen tilgang til forskning er bra for bedriftene våre, og det er bra for livslang læring blant leger, lærere og alle andre vi ønsker skal ha oppdatert kunnskap og kompetanse.

En gruppe forskere tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO) og Universitetet i Oslo skriver i et innlegg at planen kan svekke forskningens kvalitet. Jeg er opptatt av å beholde den vitenskapelige kvaliteten. Når søknader skal vurderes, er det kvaliteten på prosjektene og tidligere resultater som skal vurderes, ikke hvor disse er publisert.

Så ser jeg også at Plan S ikke er perfekt. Men vi er heller ikke i mål med arbeidet. Forskningsrådet har ansvaret fra norsk side for at innvendinger og utfordringer blir diskutert innenfor koalisjonen. Det er bra om vi kan finne kompromisser og gode overgangsordninger for hvordan åpen tilgang skal implementeres.

Hva resultatet av Plan S blir til slutt, kan ingen si med sikkerhet. Om vi lykkes, avhenger av hvor mange som støtter opp om målet. Det som er stort og viktig med Plan S, er å snu en forretningsmodell som i dag tjener noen få forlag, til å gagne spredningen av kunnskap. Artikler må være åpne, ikke bak betalingsmurer.

Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V)


Sorteringssamfunnet etter dauden

Kristeleg Folkeparti motarbeider sorteringssamfunnet. På sundagsskulen for lenge sidan fortalde dei KrF-røystande lærarane at me etter dauden skulle møta det nådelause sorteringssamfunnet. Gud skulle sortera sjelene våre til evig lukke i Himmelriket eller endelaus pine i Helvete. Dette er for meg litt vanskeleg å sortera. Det er tydeleg at KrF er mot sortering før dauden. Kva med sorteringa etterpå?

Torstein Storaas, Koppang

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Aftenposten
  3. Forskning og vitenskap
  4. Iselin Nybø
  5. Kristelig Folkeparti (KrF)

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 24. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september