Debatt

De er oktoberbarn, ikke oktobermenn | Ann-Magrit Austenå

  • Ann-Magrit Austenå
    generalsekretær, Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

En rettssikker behandling av barns asylsøknad forutsetter at barnet behandles etter andre regler enn voksne, mener generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Aftenpostens kommentator kan ikke ha tatt innover seg at det er barn vi snakker om.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Therese Sollien har i en kommentar i Aftenposten 14. juli tydeligvis ikke fått med seg at grunnlaget for at en gruppe «oktoberbarn» nå får vurdert sine saker på nytt, er at de i utgangspunktet var barn med et erkjent beskyttelsesbehov på hjemstedet.

Ann-Magrit Austenå er generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Foto: Privat

Stortinget vedtok at det fra oktober 2016 ikke lenger skulle vurderes om det var urimelig å henvise en asylsøker til å søke beskyttelse et annet sted i hjemlandet (internflukt) enn på hjemstedet. Ved retur til internflukt anerkjennes altså et beskyttelsesbehov på personens hjemsted.

Stortingsvedtaket som fjernet rimelighetskriteriet, er i strid med flyktningkonvensjonen. Det påpekte både FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Utlendingsnemnda (UNE) i sine høringsuttalelser.

Etter stortingsvedtaket fikk langt færre enslige mindreårige flyktningstatus. Fra oktober 2016 fikk over halvparten av barn som flyktet alene til Norge, enten avslag eller humanitær oppholdstillatelse kun til fylte 18 år – som i praksis er et utsatt avslag.

Manglende omsorg

Solliens kommentar er gjennomsyret av at hun ikke har tatt inn over seg at alle under 18 år som søker beskyttelse i Norge, juridisk sett er å regne som barn. Da gjelder andre terskler for vurderinger av beskyttelse, som Barnekonvensjonens forpliktelser til å vurdere barnets beste i den enkelte sak.

En rettssikker behandling av et barns søknad om asyl (status som flyktning) forutsetter at barnet behandles etter andre regler enn voksne.

Fra mottakene og gjennom forskning fra blant andre Fafo, er det slått alarm om manglende omsorg og oppfølging. Midlertidig opphold til fylte 18 år er ødeleggende for ungdommene det gjelder. Fra januar 2016 til april 2018 forsvant 360 enslige mindreårige asylsøkere sporløst fra norske mottak.

Barnets beste gjelder

Dette fikk et stortingsflertall i november 2017 til å kreve ny behandling av sakene til de som fra 1. oktober 2016 hadde fått vedtak om midlertidig opphold til fylte 18 år og retur til internflukt. Sakene til enslige mindreårige asylsøkere skal vurderes etter sårbarhetskriterier.

I januar i år krevde et samlet storting at vurderinger om barnets beste måtte tydeliggjøres i alle vedtak. De nye reglene innebærer at ungdom som i utgangspunktet hadde rett på flyktningstatus i Norge, nå kan få opphold på humanitært grunnlag.

Dette gjenoppretter ikke bruddet på flyktningkonvensjonen eller uretten som ble begått mot barn på flukt da Stortinget vedtok å fjerne rimelighetskriteriet. Men det gjenoppretter noe av skaden som ble påført barn – ikke menn – på flukt.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Asylbarn
  2. Asylpolitikk
  3. Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas)

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Enslige mindreårige flyktninger har også rett til familiegjenforening

  2. DEBATT

    Utlendingsmyndighetene tolker regelverket strengere enn lovgiverne har ment

  3. NORGE

    NOAS: – Ap legger opp til større usikkerhet og dårligere integrering på ubestemt tid

  4. DEBATT

    Norge bryter flyktningkonvensjonen når de vil frata noen flyktningstatus

  5. NORGE

    UDI mener Abdul Hamdard var for sen til å søke. Feil, hevder advokaten hans.

  6. KRONIKK

    Vårt samfunn blir rikere og tryggere. Piggtrådgjerdene mot familier på flukt blir høyere og høyere. Stans kappløpet bort fra folkeretten