Debatt

Kort sagt, mandag 27. august

  • Debattredaksjonen

Forskning og røvertidsskrifter, barnehagelærernormen og sykling i Oslo. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Røverforskning og forsvaret for åpen publisering

Direktør John Arne Røttingen i Forskningsrådet skriver innledningsvis i sitt tilsvar til meg at det er feil å gjøre åpen publisering til den store syndebukken for fremveksten av røvertidsskriftene.

I neste avsnitt skriver han at «nye forretningsmodeller har gitt rom for røvertidsskrifter». Akkurat.

Børre Fevang, overlege og forsker, Oslo universitetssykehus


Vi må sikre oss mot røvertidsskriftene

I overgangen til åpen tilgang (open access), trenger vi mer kunnskap for å sikre
forskningens kvalitet.

De nasjonale forskningsetiske komiteene har i flere år sett med bekymring på
utviklingen av røvertidsskrifter som profitterer på useriøs og falsk forskning (se også våre ti tips til forskere). Selv om kun en svært liten andel av vitenskapelige artikler fra norske forskere publiseres i slike tidsskrifter, undergraver de forskningens
troverdighet.

Det store flertall av disse tidsskriftene er basert på åpen tilgang (open Access), mens stadig flere seriøse tidsskrifter også benytter seg av denne publiseringsmetoden. Åpen tilgang er i seg selv et prisverdig prinsipp, men i praksis
følger det noen utfordringer med.

For et år siden lanserte regjeringen Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler. De vil at alle offentlige finansierte vitenskapelige artikler skal være åpent tilgjengelige innen 2024.

I høringsrunden pekte De nasjonale forskningsetiske komiteene på de store utfordringene man ser ved åpen tilgang-publisering internasjonalt, blant annet grunnet fremveksten av rovdyrtidsskrifter. Dette er en systematisk kilde til fusk og uredelighet.

Vi etterlyser en nærmere utredning av hvordan overgangen til åpen tilgang-regimet
vil påvirke både kvalitet, uavhengighet og personvern. A-magasinets artikkel viser
med urovekkende tydelighet noen av de utfordringer vi står overfor.

De nasjonale forskningsetiske komiteene arbeider for at forskere og
forskningsinstitusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning, for at andre aktører skal ta hensyn til forskningsetikk i sitt arbeid og for at samfunnet skal ha tillit til forskning. Dette krever økt bevissthet og større kunnskap om de utfordringene forskersamfunnet står ovenfor gjennom krav til åpen tilgang.

Espen Engh, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene


Rammer tilliten til forskningen

Det har vært en kjent sak i mange år at det finnes aktører som tar seg godt betalt for å publisere sludder som ser ut som seriøs forskning og at det avholdes kostbare, men totalt meningsløse vitenskapelige konferanser. Formålet for dem som står bak, er å tjene penger på svindel. Det rammer tilliten til forskningen, og det er en demokratisk utfordring.

Oppslagene i A-magasinet og i Aftenposten belyser problemet godt og viser at også norske forskere er blitt misledet til å publisere i useriøse tidsskrifter.

Problemet med slike røvertidsskrifter er noe jeg er opptatt av og som vi arbeider aktivt for å motvirke. Her hjemme er det bygget opp en nasjonal database med oversikt over seriøse tidsskrifter og forlag. I tillegg jobber vi sammen med andre land for å gjøre den internasjonale databasen The Directory of Open Access Journals til et sted som gir pålitelig informasjon om kvalitetstidsskrifter med åpen tilgang til vitenskapelige artikler som er blitt fagfellevurdert.

Det skal derfor være fullt mulig å unngå å la seg lure til å bidra til å holde røvertidsskrifter i live. Forskerne har selv et ansvar for hvor de publiserer sine funn, men det er også et lederansvar. Jeg er glad for at universitetene og høyskolene våre tar dette på alvor.

Det samme ansvaret gjelder for å hindre deltagelse på useriøse konferanser. For det vil ikke være mulig å gjennomføre slike konferanser hvis ingen melder seg på eller stiller opp for å holde foredrag og presentasjoner. Her må universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak sikre at offentlige penger ikke kastes bort.

Enda viktigere er det at disse useriøse aktørene ikke rammer tilliten forskningssektoren er avhengig av. På sikt kan lavere tillit føre til at forskning tillegges mindre vekt i politikkutforming innenfor alt fra miljø og klima til sykdomsbekjempelse. Det kan gi alvorlige konsekvenser, og er den aller viktigste grunnen til at vi må komme røvertidsskrifter og meningsløse vitenskapelige konferanser til livs.

Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V)

Har du glemt tiden dere satt med makten, Begum?

Saida Begum (H) uttaler til Aftenposten 16. august at det er pinlig at Oslo kommune ikke når den nye barnehagelærernormen før i 2019.

Utdanningsforbundet Oslo er forundret over at Høyre kommer med et slikt utspill. Oslo kommune kunne gjort enda mer for å rekruttere barnehagelærere, men var situasjonen bedre da Høyre satt i posisjon?

I årene Høyre styrte Oslo, ble bydelsøkonomien svakere, og styringslinjen bar preg av manglende tillit til barnehagelærerne. Barnehagelærermangelen var større enn i dag, og grunnbemanningsavtalen ble sagt opp av Oslo kommune.

Dagens byråd arvet en kommune på jumboplass, og vi er glade for deres arbeid med blant annet tillitsreform og sikring av bemanningsnormen i barnehagene.

Det er samtidig ting som gjenstår. Bydelsøkonomien må styrkes med ressurser til vikarer, støtteressurser og ledelse. Mange barnehagelærere opplever å ikke strekke til i hverdagen, noe vårens «uforsvarlig»-kampanje har vist. I tillegg må det gis lønn for tilleggsutdanning.

Dersom Begum mener alvor med at dagens byråd har for lave ambisjoner, håper vi dette er tiltak hun vil ta tak i.

Stine Sund, kontaktperson barnehage, Utdanningsforbundet Oslo


Vi trenger registreringsnummer for sykler

Det er vel neppe noen som daglig ferdes i Oslo og ikke fullt ut er enig med Ingunn Sakshaug om at det skaper mange farlige situasjoner at det er blitt fritt frem for syklister. Jeg ville gjerne hatt et tillegg om registreringsnummer på sykler i Oslo. Det finnes det enkle, gode løsninger på, i hvert fall gjør det det på store og små fritidsbåter.

Det burde også vært en form for kortkurs i trafikkultur, slik båtførerprøven egentlig var ment som. Men den er i dag dessverre blitt unødvendig omfattende utover sikkerhet og sjøvett.

Harald Olav Torhaug


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Sykling
  3. Forskning og vitenskap
  4. Barnehage
  5. Oslo kommune
  6. Røverforskning

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november