Debatt

Veikart for tunnelsikring

  • Christian Sesseng
  • Are W. Brandt
Ren flaks – pluss godt redningsarbeid – hindret at brannen i Gudvangatunnelen tok mange liv.

Selv små investeringer i kunnskap kan gi store gevinster når brannsikkerheten i norske veitunneler skal forbedres.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ren flaks – pluss godt redningsarbeid – hindret at brannen i Gudvangatunnelen tok mange liv. Også brannene i Oslofjordtunnelen (2011) og Follo-tunnelen (2009) kunne endt verre enn de gjorde. Nå skal Regjeringen bruke ti milliarder kroner på å brannsikre veitunneler. Skal samfunnet få fullt utbytte av pengene, må en kunnskapsdugnad til – i offentlig regi.

Forskere i flere land har studert hvordan ulike sikkerhetstiltak i tunneler må utformes for å virke. Men mye av arbeidet er betalt av industrien, og mange av resultatene er ikke offentlig tilgjengelige. Norske myndigheter bør nå sørge for at disse sammenstilles, pluss bestille prosjekter som dekker kunnskapshull. Hvis ikke er det vanskelig å foreta de rette prioriteringene ved oppgraderingen av tunnelene.

Syv spørsmål trenger svar:

• Hva kan vitnene fra Gudvangatunnelen lære oss?

De som var i tunnelen under brannen, høstet verdifull lærdom om sikkerhetstiltak. Hvordan var sikten? Gikk det an å orientere seg? Hvordan fungerte belysningen? Brøt panikk ut?

• Hvilke ledesystemer er egnet?

Ledesystemer viser vei ut av områder med dårlig sikt, eksempelvis ved hjelp av lys. Litteraturstudier og tester vil gi viktige svar: Hvilke typer installasjoner bør brukes i tunneler? I hvilken høyde, og med hvor lang avstand, bør de installeres?

• Hvordan varsle bilistene?

Det vanlige i Norge er at tunneler stenges idet noen bruker slukkeapparat eller nødtelefon. Men på grunn av panikk og skader kan verdifull tid gå tapt. Faren øker da for at biler kjører inn etter at brannen har startet. Automatisk varsling må derfor vurderes. Løsninger bør testes under realistiske forhold.

• Hva oppnås med automatisk slukking?

Installasjon, drift og vedlikehold av faste slukkeanlegg i tunneler er krevende. Men bare slike kan effektivt redusere virkningen av storbranner i tunneler langt fra brannstasjonen. Myndighetene bør derfor igangsette studier med tanke på å utvikle økonomiske og effektive slukkeanlegg.

• Kan ventilasjon redusere røykproblemet?

Etter dramaet på Vestlandet har det vært diskutert å bruke ventilasjonsanleggene til å få røyk ut av tunneler. Hvilken effekt har disse viftene i en brann? Fullskala forsøk bør gjennomføres for å avklare dette.

• Hva med overtrykksrom?

I tunneler som mangler nabotunneler for evakuering, vil fluktrom med overtrykk gi folk en mulighet til å rømme fra røyken og vente på redning. Litteraturstudier vil gjøre det mulig å hente hjem viktig utenlandsk erfaring.

• Bør slukkesystem kreves i store kjøretøy?

Slukkesystemer integrert i motoren blir mer og mer utbredt i busser. Skal krav om dette stilles også til andre store kjøretøy? Litteraturstudier vil gi bedre beslutningsunderlag.

Prosjekter som besvarer disse spørsmålene koster lite i forhold til den varslede tunneloppgraderingen. Til gjengjeld vil de sikre at det satses på tiltak som virker. Selv små investeringer i kunnskap kan derfor gi store gevinster når brannsikkerheten i norske veitunneler skal forbedres.

Les mer om

  1. Debatt