Det er uakseptabelt å argumentere med at Ullevål-pasienter ikke bør få bedre behandling enn andre | Olav Røise
En slik tankegang styrer ledelsen som planlegger det nye sykehuset i Oslo.
Olav Røise er professor ved Universitetet i Oslo og tidligere leder av Akuttklinikken og Klinikk for kirurgi og nevrofag. Han er også leder for Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.
Helse Sør-Øst (HSØ) har, om ikke annet, lagt opp til at Ullevål-tomten i det minste skal belyses som et alternativ til å bygge ut ved Gaustad. Men det er all grunn til å bekymre seg fortsatt. Som tidligere leder av to klinikker ved Oslo universitetssykehus (OUS) har jeg mye kunnskap om hele denne prosessen, og i det følgende vil jeg belyse sider av både tenkningen knyttet til prosessen og utbyggingsplanene som ikke har vært fremme før.
Da sykehusene ble slått sammen, hadde Ullevål den beste behandlingen av slagpasienter i landet. De som kom til Akuttmottaket ble umiddelbart triagert, en betegnelse som betyr «å vurdere og prioritere pasienter til rett behandling» og dernest avklart med CT-undersøkelse.
De som hadde blodpropp, fikk medikamenter som løste opp proppen, eller ble hjulpet av spesielt trente røntgenleger som åpnet blodtilførselen igjen til den delen av hjernen som var rammet.
Gigantsykehuset på Gaustad blir for lite | Olav Søvik Eken
Forstemmende
Etter sykehusfusjonen i 2009 ble denne spesialservicen fra røntgenlegene flyttet til Rikshospitalet av grunner som i seg selv er forstemmende i et pasientsikkerhetsperspektiv. Det medførte at de pasientene som fortsatt kom til Ullevål med slag, måtte flyttes til Rikshospitalet etter triagering og diagnostikk.
Ved Rikshospitalet hadde man ikke erfaring med å ta imot «ikke-triagerte» pasienter, men bare pasienter fra andre sykehus som allerede var blitt triagert og fått påvist en sykdom som for eksempel blodpropp i hjernen eller hull i en liten hjernepulsåre. Dette er pasienter med et klarert og definert behov for øyeblikkelig hjelp-behandling og akutt operasjon, som bare Rikshospitalet kan gi.
Pasienten med slag, som trengte denne spesialservicen ved Ullevål, måtte derfor flyttes til Rikshospitalet med ambulanse, en ambulanse som ofte ikke var tilgjengelig og som tidvis medførte betydelig tidstap. Det førte til at hjerneinfarktet vi forsøkte å begrense, utviklet seg og enkelte ganger fikk konsekvenser for livet.
Faglig uansvarlig
Denne organiseringen var det mange av oss som mente var faglig uforsvarlig. Vi mente at pasienter med slag som kom til Ullevål, også måtte få behandlingen der. Alternativt at alle med mistanke om slag måtte gå rett til Rikshospitalet og bli triagert der. Det siste ble forsøkt, men var helt mislykket, nettopp fordi Rikshospitalet ikke er rustet til å ta mot «ikke triagerte» pasienter.
De som sto for denne beslutningen, brukte argumentet at pasienter som kom til Ullevål ikke burde få bedre behandling enn dem som fikk slag i Innlandet. En type argumentasjon som har gått utover svært mange pasienter i Oslo i årene som har gått etter fusjonen. Dette er i et pasientsikkerhetsperspektiv uakseptabelt, og Oslos befolkning må være klar over at denne argumentasjonen styrer den ledelsen som planlegger det nye sykehuset.
Traumesenteret fikk ros etter 22. juli. Nå frykter fageksperter at de nye sykehusplanene vil svekke akuttberedskapen.
Risikoen ved pasientflytting
Denne holdningen kom sist til uttrykk i et debattinnlegg i Aftenposten den 25. januar 2019 skrevet av klinikkleder Øyvind Skraastad, Akuttklinikken. Han sier: «Der planene innebærer deling av virksomheter på to lokalisasjoner, har vi mulighet til å flytte pasienter med kompetente ambulansetjenester når det er nødvendig. Slik transporterer vi allerede i dag nyfødte på en trygg måte til høyere behandlingsnivå på Rikshospitalet, enten fra dagens fødevirksomhet på Ullevål eller fra landet for øvrig.»
Alle som jobber med dårlige pasienter er kjent med risikoen knyttet til flytting. Bare det å flytte pasienter internt mellom avdelinger på samme sted, som for eksempel fra intensivavdelingen til en røntgenavdeling, representerer stor risiko. Det er derfor et mål at man må utforme sykehuset slik at denne type risiko reduseres. En analyse av risiko og svake og sterke sider ved dagens sykehus burde derfor ha ligget til grunn for konseptfaseutredningen. Det er sterkt kritikkverdig at sykehusets ledelse ikke har sørget for dette.
Samling av funksjoner er best
Vi er alle enige om at det beste for pasientene er å samle regions- og landsfunksjoner i sykehuset, men utfordringen er nettopp at tomten på Gaustad er så trang at den ikke tillater samling. Det er derfor sykehusets ledelse har gått for å dele Ullevål mellom Aker og Rikshospitalet. Det fører til flyttinger som Skraastad beskriver og forsøker å nedtone risikoen ved. Ullevål-tomten derimot, medfører at man kan samle regions- og landsfunksjoner og samtidig unngå risikoen ved splittingen av landets beste akuttfunksjoner.
En annen risiko som konseptfaseutredningen heller ikke har belyst, er effekten av å flytte akuttfunksjoner til Rikshospitalet. Med den underdimensjonering av kapasiteten som ligger i konseptet, undergraver det den meget viktige halvøyeblikkelige hjelpen Rikshospitalet gir hele landet for pasienter med avklarte og svært avanserte behandlingsbehov.
Vi trenger et samlet barne- og ungdomssykehus! | Terje Rootwelt
Billigere og best funksjonelt
Den eneste måten å løse dette på, er å bevare det spesialiserte Rikshospitalet slik det er i dag med noen nødvendige oppgraderinger, samt å bygge klinikkbygg på Ullevål og et lokalsykehus for hele Groruddalen på Aker. Videre kan man starte med det langsiktige byggeprosjektet som innebærer samling av alle regions- og landsfunksjoner på Ullevål-tomten.
Dette kan til og med gjøres uten at driften der forstyrres. Og ikke bare er denne løsningen best funksjonelt, men også billigere. At en liten gruppe klinikksjefer rundt administrerende direktør Bjørn Erikstein står for en alternativ løsning, tar jeg til etterretning. Men i dette tilfelle er de i klart faglig mindretall.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
