Debatt

Kritikken av Oslo-skolen – lyden fra et akademisk ekkokammer | Lasse Skogvold Isaksen

  • Lasse Skogvold Isaksen
    Førsteamanuensis, pedagogikk, NTNU

Sannheten er at i alle karakterintervaller fra grunnskolen er det større sannsynlighet for å fullføre på yrkesfaglige linjer enn på studiespesialiserende, skriver innleggsforfatteren. Foto: Thomas Brun, NTB scanpix

Oslo-skolen, og andre som har lykkes, bør inspirere andre kommuner til kvalitetsutvikling.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er helt riktig som de to ansatte ved lærerutdanningen i Trondheim påpeker i sitt innlegg i Aftenposten den 2. oktober. Jeg forholder meg i min kronikk den 24. september hverken til deres forskning, ulike leserinnlegg fra foreldre eller bøker skrevet av misfornøyde lærere.

Ei heller forholder jeg meg til konferanser som de måtte arrangere om Oslo-skolen samt ikke til den forskningen som de viser til. Jeg forholder meg til fakta.

Les kronikk og svarinnlegg:

Les også

Søgnen, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør | Lasse Skogvold Isaksen

Les også

Det er grunn til bekymring om Oslo-skolens resultatfokus | Cecilie R. Haugen og Ingvil Bjordal

Lasse Skogvold Isaksen forsker på nasjonal og internasjonal utdanningspolitikk. Han er ansatt ved Fakultet for Samfunns- og utdanningsvitenskap, NTNU, har tidligere vært tilknyttet Harvard og er i dag gjesteforsker ved Lynch School of Education i Boston.

Sannheten kan gjøre vondt, særlig for dem som oppholder seg i akademiske ekkokamre. Ekkokamrene preges, som i så mange andre populistiske retninger, av en illusjon om en tidligere gyllen historisk epoke som nå er forvitret av «onde krefter» – i deres forestilling er dette Astrid Søgnen, Oslos utdanningsdirektør, og resultatfokus.

Oslo-skolen er dessverre blitt en sentral åker for disse populistiske retningene.

Fire indikatorer for kvalitet

Kvalitet i skolen er alltid en diskusjon om verdier og holdninger. Det er likevel nødvendig at vi forholder oss til sentrale indikatorer som er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt, som forteller noe om kvalitet. Jeg har valgt fire indikatorer:

1. Gjennomføring av videregående skole

For kullet som begynte i videregående skole i Oslo i 1997, var fullføringsgraden på 65 prosent etter fem år (Gjennomføringsbarometeret, side 7).

Da Søgnen i 2000 overtok som utdanningsdirektør, var Oslo landets tredje dårligste fylke, bare noe foran Nordland og Finnmark. For kullet som begynte på videregående skole i 2012, var tilsvarende gjennomføringstall for Oslo nesten 79 prosent – nest beste fylke i landet etter Akershus (Statistisk sentralbyrå, gjennomføring i videregående opplæring, tabell 3). Dette til tross for en stadig mer sammensatt elevgruppe i perioden.

Til sammenligning er det eksempler på kommuner i Trøndelag hvor gjennomføringsprosenten for 2012 kullet var på femtitallet.

Noen påstår at Oslo har høyere gjennomføringsgrad fordi flere elever her går på studiespesialisering enn i andre fylker (Nordli Hansen 2017). Dette er en myte som dessverre har bredt om seg i ekkokamrene. Sannheten er at i alle karakterintervaller fra grunnskolen er det større sannsynlighet for å fullføre på yrkesfaglige linjer enn på studiespesialiserende.

Det er derfor en sosiologisk kortslutning at man kan løse lav gjennomføringsgrad ved å sluse elevene som ikke gjennomfører yrkesfaglig studieretning inn på studiespesialisering. Gjennomføringsgraden av VGS er først og fremst knyttet til faglige og sosiale forutsetninger som eleven har med seg fra grunnskolen, uansett studieretning.

2. Skriftlig eksamen i 10. klasse

Eksamen er nasjonal, vurderingen følger nasjonale kriterier og karakteren er satt av lærere på tvers av kommune og uavhengig av skole. Derfor er det en solid indikator på faglig nivå ved avsluttet tiårig grunnskole.

Oslo hadde i 2018 det beste fylkesresultatet i engelsk skriftlig og matematikk skriftlig. I norsk hovedmål hadde Oslo det nest beste fylkesresultatet (Skoleporten). Dette er imponerende med tanke på den sammensatte elevgruppen, og gir også 2018-kullet i Oslo gode forutsetninger for å kunne fullføre videregående skole .

3. Nasjonale prøver

Det blir ofte påstått at Oslo-lærerne jukser ved gjennomføringen av nasjonale prøver. Dette til tross for at det ikke finnes noe empiri som tilsier at det skal være mer juks i Oslo-skolen enn andre steder i landet. Kort oppsummert: «Oslo-elevene presterer best på alle de nasjonale prøvene» (Utdanningsspeilet 2015)

4. Trivsel

Osloungdom er fornøyde og de aller fleste, som i resten av landet, trives på skolen. Det er ingen motsetning mellom kvalitet i skolen og trivsel, snarere trolig en sammenheng. Her kan man lese rapporten «Ung i Oslo 2018»: « … påfallende små forskjeller mellom Oslo-ungdom sett under ett og ungdom i resten av landet» .

Elevundersøkelsen bekrefter dette. Osloelevene er blant dem som trives best i landet på skolen.

For oss som har et hjerte for en sterk fellesskole, er det jo spesielt gledelig at antall elever i private skoler er lav i Oslo. I Stockholm har 40 prosentav elevene valgt å forlate den til fordel for private skoler. I Bergen sentrum går omkring 50 prosent av elevene på private videregående skoler. I Oslo gjør kun 8,5 prosent det samme.

Mange års systematisk arbeid

Den positive utviklingen i Oslo-skolen er nok ikke et tilfeldig naturfenomen, men et resultat av mange års systematisk arbeid. De populistiske retningene som svartmaler Oslo-skolen, og på mange måter knytter alt som er galt med skole til Oslo, opprettholder en motsetning og et konfliktnivå som gir disse miljøene en ufortjent sentral posisjon i den offentlige debatten.

Vi bør heller forsøke å skape en faglig og politisk konsensus som et grunnlag for å sikre mer sjanselikhet i den norske grunnskolen. Det dreier seg ikke om for eller mot Oslo-skolen, men hvordan Oslo-skolen, og andre som har lykkes, kan inspirere kommuner til kvalitetsutvikling, også de mange kritisk svake skolekommunene i nærområdet til de to oslokritikerne i Trøndelag.

Les også:

  1. Les også

    Tilgi meg ikke, Søgnen. Jeg vet at Oslo-skolen ikke er god nok. | Dag Trulsen

  2. Les også

    Det er grunn til bekymring om Oslo-skolens resultatfokus | Cecilie R. Haugen og Ingvil Bjordal

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Astrid Søgnen
  3. Ulsrud-saken
  4. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Tilgi meg ikke, Søgnen. Jeg vet at Oslo-skolen ikke er god nok.

  2. NORGE

    Masteroppgave om skolestress: Fire forhold er avgjørende for elevene

  3. NORGE

    – Et 11. skoleår gjorde meg tryggere i fagene og mer sosial

  4. DEBATT

    Det er grunn til bekymring om Oslo-skolens resultatfokus

  5. DEBATT

    Et varsko fra videregående skole

  6. NORGE

    Støre vil gi fylker vetorett mot nye privatskoler