Debatt

Dagens kortinnlegg,

  • Debattredaksjonen

Dagens kortinnlegg tar for seg Jomfrubråten trikkeholdeplass, utbygging av fjellet, fly smartere og mindre, jod tilsetninger, Karl Johans gate og en hjertelig takk til hjelpsomme Oslo-borgere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er lov å bruke sunn fornuft

Aftenposten tok nylig opp at prisanslaget for gjenåpning av Jomfrubråten trikkeholdeplass er økt med minst 15 millioner kroner. Ekebergbanen regnes som forstadsbane, og Jomfrubråten er definert som ny stasjon. Et planfritt kryss må planlegges ved stasjonen.

Jomfrubråten ble åpnet i 1931 og er ikke vedtatt nedlagt. Ruter ønsket nedleggelse og fjernet stasjonen før Bystyret besluttet gjenoppbygging. Oslo skal være en eldrevennlig by, og mange seniorboliger finnes i området. På holdeplassene før og etter Jomfrubråten krysser folk trikkesporet, mens stasjonene er stengt med bom når trikken passerer.

Jernbanetilsynet sier at krav om planløs overgang på Jomfrubråten kan se snodig ut. Ikke bare er det snodig. Det er ikke til å forstå. En meningsløs kostnadsøkning kan unngås dersom Jomfrubråten bygges opp tilsvarende andre stasjoner på Ekebergbanen. Vi henstiller til bruk av sunn fornuft, slik at gjenoppbyggingen av en meget savnet stasjon snart, bokstavelig talt, er tilbake på skinner.

Helen Løwig, beboergruppen for bevaring av Jomfrubråten trikkeholdeplass


Nyttig utmarksnatur

«East is east and west is west, and the two shall never meet!». Kiplings ord kom for meg da jeg leste Georg Fredrik Rieber-Mohns svar til meg i Aftenposten 14. mars om hyttebygging. Innlegget oppmuntrer ikke til å fortsette diskusjonen, og vi bør enes om å være uenige. Likevel noen sluttkommentarer.
Turufjellplanen i Flå er forlengst godkjent i henhold til lovverket og vil bli utbygd etter markedsforholdene, slik det skjer i alle hyttekommuner. Utbyggere er tre grunneiere (som ikke er politikere) og to investorer. Planen er utarbeidet, vurdert og kvalitetssikret av faglig kompetent personell som hevder at området er godt egnet for utbygging med tanke på økologi, planteliv og vilt. Når hyttetomtene er lagt tett, er det i samsvar med både nasjonale og internasjonale trender. En ønsker å legge til rette for nødvendig infrastruktur og gjøre trykket på naturen minst mulig.
Når kommunene nå har fått mer frihet til å bestemme over blant annet hyttebygging og utmarksforvaltning er årsaken at flertallet av folket ble lei av styringsmani og overdrevet naturvern. Særlig etter valget i 2005 tok folk i bruk demokratiets sterkeste virkemiddel, stemmeseddelen og skaffet et stortingsflertall som er mer liberalt og har overført større myndighet til kommunene.

«Å reise på hytta» er en viktig og sunn del av norsk tradisjon og kultur. Samtidig kan grunneiere, investorer og bedrifter tjene penger og kommuner kan få økt aktivitet og folketall. Alt dette er bra og til det kan vi trygt bruke litt av vår utmarksnatur, enten den er såkalt urørt eller ikke. For vi har nok av den.

Magne Akervold


Fly smart!

Magnus Helgerud skriver i Aftenposten 5. mars om egoturisme og nordmenns økende antall flyreiser som klimatrussel. Han har så rett, vi må fly mindre!
Men de få som stadig reiser på weekendtur til New York er neppe hovedproblemet. Kanskje gir det større gevinst å peke på oss som flyr av og til? Fordi vi vil oppleve noe, fordi vi vil ha sol, fordi vi har råd, fordi vi har tid. Det siste gjelder ikke minst pensjonister.

Politikk er det muliges kunst. Dårlig samvittighet og skyldfølelse tvinger folk i skyttergravene. Kan vi starte med å «fly smart»? Tenke oss om før vi flyr, vurdere å bli litt lenger? Ta én ferie på tre uker i stedet for flere korte? Kikke på utslipp fra forskjellige flytyper? Sammenligne fotavtrykk, sjekke www.myclimate.org. Droppe fly der det går tog?

Noe begynner å skje. Rett nok tilsvarer en flytur tur-retur Oslo-London et halvt års bilbruk, ifølge Cicero, men moderne fly avgir stadig mindre CO₂. Noen beregninger viser at grovt sett er kanskje ikke nye fly verre enn bil, pr. person pr. kilometer. Problemet er bare at vi flyr så veldig langt. Kan ferieturen legges nærmere?

Å handle på lag med fremtiden, for etterkommerne, inspirerer til videre engasjement. Litt er mye mer enn ingenting. Det gjelder også når man vil endre holdninger.

Gro Nylander, nestleder BKA, Besteforeldrenes klimaaksjon


Intet behov for utredninger om jod

Kristine Grue Langset skriver 12. mars at «Åtte av ti gravide har for lite jod». I Norge tilsettes 5 mg jod pr. kg bordsalt, 1/10 av det svenskene tillater. Ett gram salt dekker 3 prosent av myndighetenes anbefaling på 175 og 220 mikrogram pr. dag for gravide/ammende.
Jod er et sporelement (halogen) som er mindre reaktivt enn fluor, brom og klor. Klor får vi nok av via bordsalt (NaCl). Fluorutslipp fra 50 industrier er giftige, og skadelig brom brukes som flammehemmere i klær. Opptak av fluor og brom hemmes av jod. Da Weston A. Price (1870–1947) reiste jorden rundt på 1930-tallet, fant han at jodinntaket blant friske inuitter var 50 ganger høyere enn anbefalt i USA.
Norske myndigheter advarer mot kosttilskudd unntatt folat, vitamin D, jern (kvinner). De tror at store doser vitaminer, mineraler eller sporelementer kan være dødelige. Ingen dødsfall registreres i USA, der mange titalls millioner tar tilskudd. 100 mg/d jod gir ingen bivirkninger. Vi trenger ikke nye utredninger, men økt inntak av jod.

Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.


Terrorismens uberegnelighet

Arkitekt Thomas Thiis-Evensen fyller en helside i Aftenposten 15. mars med betraktninger omkring Karl Johans gates utforming – som fortausbredder og «skulderhøyde betongrør som sto skjevt plassert mot Slottet» og andre visuelle elementer – uten å ta opp den problemstilling som tittelen på hans debattinnlegg legger opp til: «Kan estetikk og sikkerhet forenes?»

Lar det seg gjøre, uansett formgivning og møblering av Oslos offentlige rom, når en terrorist først har utpekt sitt angrepsmål, å hindre at en aksjon finner sted? Thiis-Evensen nevner lyktestolper, granittbenker, pullerter og kunstverk som preventive midler og konkluderer med at paradegaten vår kan bli like vakker selv med slike hindringer.

Men hvor mange folksomme steder og arrangementer i hovedstaden vil en terrorgruppe kunne slå til mot, i tillegg til aksen fra Stortinget til Slottet?
Thiis-Evensen etterlyser «en debatt om kvalitet, bruk og form» når det gjelder tiltak for å høyne sikkerheten, men han stiller aldri det fundamentale spørsmålet: Kan terrorangrep hindres med fysiske tiltak på utvalgte steder? Eller er vi prisgitt fremtidige terroristers evne til å finne stadig nye angrepsmål, uansett hvor mange betongsperringer man setter opp ved Slottet, Stortinget, Regjeringskvartalet og lignende angrepsmål?

Både 9/11-angrepet i New York og massakren på Utøya kom som lyn fra klar himmel.
Vi er naive hvis vi undervurderer terroristenes fantasi. Debatten om høynet sikkerhet har ennå ikke begynt for alvor.

Jan Carlsen, arkitekt og skribent


Takk til alle som hjalp meg

Med Holmenkollen friskt i minne vil jeg gjerne fortelle en litt annen historie, for dette er også Oslos borgere.
I uken som gikk, fant jeg meg selv plutselig liggende rett ut i Bogstadveien med blodet fossende fra et dypt kutt i pannen. I såret var det grus og sølevann,
håndleddet var forstuet og kåpen var full av blod. Ikke pent!
Men hva skjedde? Folk stimlet sammen, viste bekymring og omsorg, fikk

meg på bena, tørket blod etter beste evne og trøstet meg.
Ringte 113 – ingen ambulanse inne, heller ingen taxi i nærheten,
men politiet fikk meg til legevakten.
Der ble jeg mottatt med åpne armer, øyeblikkelig hjelp kom og jeg fikk den aller beste behandling man bare kan drømme om.
Dette ble for meg en glad og hyggelig opplevelse midt i det hele og jeg sender min hjerteligste takk til alle som hjalp meg. Også en takk til politiet og legevakten.

Ragnhild Melsom, Oslo


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Ruter
  3. Naturvern
  4. Utbygging
  5. Grue
  6. Trikk
  7. Fly

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 30. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 29. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober