Debatt

Ny eurokrise på gang? | Elisabeth Holvik

  • Elisabeth Holvik
    Sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen

Den som har reddet euroen gang på gang, er sentralbanken, skriver Elisabeth Holvik. Bildet viser den europeiske sentralbanken. Foto: RALPH ORLOWSKI / X00960

Listen over hva som kan utløse en ny eurokrise, er lang.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Veksten i Europa har vært veldig god de siste par årene. Rekordlav rente og rikelig tilgang på lån har løftet veksten.

Men, nå bremser veksten, og det før sentralbanken har begynt å heve renten.

Er vekstkraften i Europa så svak at den må ha evig hjelp?

Elisabeth Holvik. Foto: Signe Dons

De gode årene burde ha blitt brukt til å gjøre nødvendige reformer for å løfte vekstkraften i Europa.

I stedet kom nye problemer som brexit, terror og innvandring på bordet.

Sentralbanken

Et underliggende problem er at velgerne i euro-området ikke ønsker de tette økonomiske og politiske forpliktelser som en felles valuta krever.

Tanken da de innførte felles valuta var at for hver nye krise så ville medlemslandene forstå og godta tettere integrasjon. Det har ikke skjedd til nå.

Den som har reddet euroen gang på gang, er sentralbanken. Altså en ikke-demokratisk institusjon. Og en institusjon som har gått langt utenfor sitt mandat som sentralbank, for å redde europrosjektet.

Den europeiske sentralbanken. Foto: KAI PFAFFENBACH / X00446

Listen over hva som kan utløse en ny eurokrise, er lang.

Hellas, Italia, brexit, handelskrig, politisk konflikt mellom Brussel og Øst-Europa, bankkrise og økt oppslutning om anti-euro partier.

At UK går ut av EU gjør at de andre EU-landene må betale mer inn til EU-budsjettet, noe som øker velgeres motstand mot EU.

Ledet an av sterk, tysk eksport har hele euroområdet i sum et stort handelsoverskudd mot omverdenen. Det igjen har gitt en kraftig styrking av euroen.

Les også

EU spytter milliarder inn i polsk økonomi, men landet nekter å adlyde Brussels krav. Nå kan pengene bli et pressmiddel.

Den sterke euroen har rammet landene i sør hardt, siden de har hatt en mye svakere produktivitetsøkning enn Tyskland. Med høy lønnsvekst og svak produktivitetsvekst har konkurranseevnen til landene i sør svekket seg år for år.

Hellas er landet som har et mest akutt problem, siden de må reforhandle sin hjelpeavtale før august.

Men, den største utfordringen for euroen er trolig Italia.

I Italia har det knapt vært noen produktivitetsvekst siden de ble euromedlem i 1999. Samtidig har statsgjelden økt til 130 prosent av BNP.

EU har ennå ikke fått på plass noen mekanismer for å håndtere en bankkrise i enkeltland. Det europeiske stabilitetsfondet er for lite til å håndtere en italiensk bankkrise.

Italias banksektor er for stor til å gå konkurs og for stor til å reddes.

Ikke bærekraftig modell

Med svak politisk styring har sentralbanken gjentatte ganger reddet euro-området fra krise. Sentralbanken skal fortsette å kjøpe obligasjoner i markedet, for å presse ned lånerentene, frem til september.

Sentralbanksjefen har allerede antydet at om ikke veksten tar seg opp igjen, så vil de forlenge obligasjonsprogrammet.

Men at sentralbanken igjen og igjen må løse politiske kriser er ikke en bærekraftig modell. Presset øker på Tyskland for å støtte de svakeste økonomiene mer. Men dette strider mot både grunnloven og mot mange velgeres ønske.

Paradokset er at reformer som kan redde euroen fra en krise, trolig er politisk umulig å få gjennom uten en krise.


På Twitter: @Holvik1

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Euro
  2. EU
  3. Brexit

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Drama, depresjon og store egoer. Og en bitter medisin. Har man ingenting lært av tidligere kriser?

  2. ØKONOMI

    ESB kunngjør hjelpepakke

  3. KOMMENTAR

    Italias utvikling er nitrist, men ikke legg skylden på euroen

  4. KOMMENTAR

    De døde hoper seg opp i Sør-Europa. Nå må EU vise at de kan handle.

  5. KOMMENTAR

    Finnes det virkemidler mot en ny økonomisk nedtur i Europa?

  6. VERDEN

    Hun fikk 100 dager i paradis. Så kom koronakrisen, og EUs planer kollapset.