Debatt

Tåkeprat og tomme ord

  • Guri Waalen Borch
I vår barnehage går minst tre av de ansatte med høyest ansiennitet av med avtalefestet pensjon, selv om de ikke ønsker det, og vi mister minst én pedagogisk leder som allerede har fått seg ny jobb, skriver Guri Waalen Borch.

Vi ønsker ikke konkurranseutsettingen velkommen. Hvorfor? Fordi dette vil rasere våre barns barnehagetilbud.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Saken om konkurranseutsetting av syv barnehager i Oslo burde interessere flere enn barnehageforeldrene som er involvert. Prosessen sier noe om hvor lite man i en gitt situasjon kan oppleve at gjeldende lovverk rundt en aktuell problemstilling nytter i møte med politikerspill for galleriet, og hvor maktesløs man kan stå overfor maktapparatet.

Har brutt barnehageloven

«Gode barnehager felles mål» er flotte ord fra gruppeleder i Oslo Høyres bystyregruppe Øystein Sundelin i lokalavisen Ditt Oslo.

Samme dag, i Osloby, lyser det mot oss foreldre: «Fortsetter konkurranseutsetting tross massiv motstand». Foreldre i de syv barnehagene hadde da holdt SU-møter og brukt dager og netter på å skrive uttalelser etter anmodning fra byrådet. Dette etter å ha påpekt at kommunen har brutt barnehageloven, som sier at samarbeidsutvalgene i barnehagene har rett til å bli forelagt viktig informasjon, og uttale seg på barnas vegne.

Vil rasere tilbudet

Vi har nå uttalt oss, og vårt budskap er unisont: Vi ønsker ikke konkurranseutsettingen velkommen.

Hvorfor? Fordi dette vil rasere våre barns barnehagetilbud. Det er allerede i ferd med å raseres. Arild M. Olsen i Private Barnehagers Landsforbund har reagert på at vi foreldre har brukt ordet rasering, men hva annet skal vi kalle det når flere av pedagogene og så mange av de ansatte med mest erfaring og ansiennitet forsvinner?

I vår barnehage går minst tre av de ansatte med høyest ansiennitet av med avtalefestet pensjon, selv om de ikke ønsker det, og vi mister minst én pedagogisk leder som allerede har fått seg ny jobb.

Et lite råd

En av Høyres politiske rådgivere har gitt meg et lite råd: «Det er lurt å velge en måte å ordlegge seg på som gjør at man blir tatt seriøst.» Jeg hadde nemlig brukt ordet «svada» om svarene politikerne gir oss foreldre i en artikkel på Dagsavisen.

Faller som korthus

Vi foreldre har hele tiden gjort vårt for å bli tatt seriøst. Vi har diskutert oss frem til flere spor, og vi har ikke minst tatt for oss lovverket. Derfor ligger det en bekymringsmelding og en klage inne hos Fylkesmannen. Først og fremst vet vi at denne prosessen skader de syv barnehagene som våre barn går i.

I Dagsavisen 19. februar pekte Ragnhild Bjørnebekk på at spesielt de mest sårbare barna kan ta langvarig skade av dette. Likevel påstår Anniken Hauglie på Osloby.no nylig at barnets beste, jf. Barnekonvensjonens artikkel 3, er vurdert.

Politikerforakten i andre europeiske land, som for eksempel Spania, er stor. Der svarer knapt statsministeren på spørsmål fra pressen, og er det noe han er god på, er det svada: tåkeprat og tomme ord. Her i Oslo har vi det privilegiet at vi faktisk får svar fra politikerne. Det triste er at vi også må revurdere begrepet «svar».

I tillegg faller syv barnehager sammen som korthus, etter møysommelig å ha blitt bygget opp over 30, 40 år.

Lovfestet rett til medvirkning

«Du klarer det hvis du tror på det», sa min femåring til meg i dag. Og videre: «Tror du at du klarer at ingen skal slutte i barnehagen?». Jeg skjønner at jeg har mange privilegier med en slik datter. Spørsmålet er bare: Hvor mye kan vi foreldre klare, i kampen mot svadaen, spillet for galleriet, mot et bystyreflertall og et byråd som bare ser «barnets beste» som tomme ord på et papir?

Vi vet at foreldre ifølge loven har en lovfestet rett til medvirkning, og at kvalitet i barnehagen ifølge NOU 2012:1 er helheten av egenskaper en barnehage har, som vedrører barnehagens evne til å tilfredsstille barnas, foreldres og samfunnets uttalte og underforståtte behov.

Jeg setter min lit til at vi foreldre klarer det hvis vi tror på det. Hvis jeg tror nok på demokratiet, på lovverket, og særlig den delen av lovverket som handler om barnets beste. Det skylder vi barna våre, og alle de barna som ikke har noen som roper høyt på deres vegne. Det går rett og slett ikke an å resignere til korthusets realiteter.

Les også

  1. Fortsetter konkurranseutsetting tross massiv motstand

  2. Private dropper å by på omstridte barnehager

  3. Er dette politikernes drømmebarnehage?

  4. Stopp løgnene!

Les mer om

  1. Debatt