Debatt

Gi innsyn i straffeskatt! | Siri Gedde-Dahl

  • Siri Gedde-Dahl, leder i Pressens Offentlighetsutvalg, journalist i Kapital
Artikkelforfatter Siri Gedde-Dahl heier på skattedirektør Hans Christian Holtes forslag om økt åpenhet rundt straffeskatt.

Skattedirektøren vil gjøre avgjørelser om straffeskatt offentlig på linje med dommer fra rettsapparatet. Heia skattedirektøren!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kampen mot svart arbeid er skattedirektør Hans Christian Holtes begrunnelse for den nye åpenheten, og han argumenterte godt for sitt syn i Dagsnytt atten mandag 15. august. Holte vil også ha et nettbasert register over bedrifter som ikke betaler skatt.

Straffeskatt, eller såkalt tilleggsskatt, ilegges for det Skatteetaten mener er bevisst unndragelse av skatt. I motsetning til dommer i rettsapparatet, er straffeskatt-vedtak underlagt taushetsplikt. Men skatteetaten sanksjonerer til dels grov kriminalitet, og hemmeligholdet står i skarp kontrast til behandlingen av saker ved domstolene, der nettopp åpenheten er et viktig rettssikkerhetsprinsipp. Offentliggjøring av dommer har en tilsiktet avskrekkende (generalpreventiv) virkning, og det får man ikke i straffeskattsaker når vedtak er hemmelige.

Mange saker som burde vært politianmeldt, sanksjoneres av Skatteetaten selv – i reell frykt for henleggelse av hensyn til kapasitet i politiet. Det er også en økende politisk erkjennelse av at skatteetaten må straffe flere selv, fordi politiet ikke har tid.

Taushetsplikten går for langt

Aftenposten påviste i en artikkelserie om svart arbeid i 2014 hvordan lokalene til offentlige etater, fra Forsvarsdepartementet til Skatteetaten selv, ble pusset opp av firmaer som hadde en lang historikk om manglende skatteinnbetaling og som var under politietterforskning for grov økonomisk kriminalitet.

Så langt går taushetsplikten i dag – at ikke engang skatteetaten kan informere seg selv om at de som maler kontorene deres unndrar skatt i stor stil. Med Holtes forslag blir det – i alle fall til en viss grad – mulig å sjekke om firmaet du vil hyre inn leverer selvangivelse.

For undersøkende journalister er innsynet av uvurderlig verdi i arbeidet med å avdekke sosial dumping og økonomisk kriminalitet. Det er også årsaken til at Pressens Offentlighetsutvalg ved en rekke anledninger har tatt til orde for at avgjørelser om straffeskatt må være offentlige. Innsynet i navngitte personers og bedrifters skattesaker er ofte nøkkelen til en avsløring, uavhengig av om navnet benyttes i artikkelen. Navnebruk vil være en redaksjonell vurdering fra sak til sak.

Beskytter skurkene

Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon har reist personvernfanen og mener det er umulig å avgrense et slikt forslag: Hvor skal dette ende? Skal vi lage et register over promilledømte på nett?

Selvfølgelig er det mulig å trekke en grense, både for hva som skal legges på nett og hva det «bare» skal være krav om innsyn i. Skatteetaten vil fortsatt ha omfattende taushetsplikt. Thon bruker sin autoritet til å beskytte skurkene og bør oppdatere seg på hva som er offentlige dokumenter. Han hevdet i Dagsnytt atten mandag 15. august at dommer er taushetsbelagte. Det er de normalt ikke!

Oppgaven med å ta skatteskurkene har vokst både skatteetat og politi over hodet, i en svart økonomi på et sted mellom 120 og 400 milliarder kroner årlig bare i Norge. Økt åpenhet vil gjøre det lovlydige samfunnet til medhjelper i kontrollen med dem som jukser.


Les mer om grå økonomi:

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Økonomisk kriminalitet
  2. Skatter og avgifter
  3. Svart arbeid
  4. Grå økonomi