Debatt

Når SV prøver å bli partiet for alle, ender SV som partiet for ingen

  • Mímir Kristjánsson
    Mímir Kristjánsson
Audun Lysbakken taler på SVs landsstyremøte. Mímir Kristjánsson oppsummerer talen slik: «Det som er unikt med SV er kombinasjonen av det grønne og det røde. I tillegg er vi det feministiske partiet i norsk politikk, det er det tredje beinet vårt».

Sosialistisk Vingleparti er på singelmarkedet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«SV skal bli et ja-parti». «SV er et bredt, radikalt folkeparti». «Lanserer SV som et frihetsparti». «Vil gjøre SV til fagbevegelsens parti». «SV må gå fra nisjeparti til å være et helhetsparti». «Lysbakken vil gjøre SV til helse-partiet». «SV skal vinne valget med flere bein».

SV står ustøtt på flere bein

De siste årene har SV febrilsk forsøkt å stake ut en ny kurs. Først valgte de røde Lysbakken som leder. Så kom trusselen fra De Grønne, og SV ble nødt til å sette klima i høysetet nok en gang. Nå er det trusselen fra svenske Feministisk Initiativ og kvinnene internt som teller.

Hvorfor kommer ikke SV seg opp av hengemyra?

Oppsummert i Lysbakkens siste landsstyretale: «Det som er unikt med SV er kombinasjonen av det grønne og det røde. I tillegg er vi det feministiske partiet i norsk politikk, det er det tredje beinet vårt».

Partiet får stadig flere ben å stå på, men har ikke trygg grunn under føttene. På en meningsmåling gjort av Norfakta på oppdrag for Klassekampen i starten av måneden noterer SV seg for en oppslutning på 3,6 prosent.

Tilbake på singelmarkedet

Hvorfor kommer ikke SV seg opp av hengemyra? Partiet har skiftet ut hele partiledelsen og valgt inn en ny og dynamisk stortingsgruppe.

SV har tatt ut separasjon etter åtte års fornuftsekteskap med Arbeiderpartiet, og er tilbake på det politiske singelmarkedet, der partiet trives best.

Audun Lysbakken har samlet organisasjonen. Alt burde ligge til rette for at partiet skal reise seg.

Kanskje prøver Lysbakken å gape over for mye. Det mangler en rød tråd i gjenreisningsarbeidet. For et parti av SVs størrelse er det naturligvis en fordel å kunne konsentrere kreftene om noen få saksområder, fremfor å prøve nå ut til alle på én gang.

Kanskje prøver Lysbakken å gape over for mye

Men det handler ikke først og fremst om taktikk. Noen ganger går det ganske enkelt ikke opp politisk sett. Lysbakken vil gjøre SV til «fagbevegelsens parti», men insisterer på en miljøpolitikk stikk i strid med den store deler LO står for. SV skal bli både «ja-parti» og «frihetsparti», men fører fortsatt en politikk for sterk forøkning av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Lysbakken tyr til innviklede resonnementer

For å få alle de gode ønskene til å henge i hop må Lysbakken ty til innviklede ideologiske resonnementer. Da forsvinner også motsetningene. Industri og miljø kan gå hånd i hånd.

Det er flere reguleringer som sikrer individene økt frihet. Mange av disse resonnementene er i og for seg gode, og det er prisverdig med politikere som forsøker å vise frem større sammenhenger i politikken. Men det hjelper ikke om Lysbakkens prosjekt er riktig på lang sikt hvis partiet deiser under sperregrensen om tre år.

Det hjelper ikke med gode unnskyldninger hvis nedrykket er et faktum

Alt er selvfølgelig ikke partiledelsens feil. Det er ingen enkel oppgave å få SVs partiorganisasjon til å trekke i samme retning. Men som den ihuga Brann-tilhengeren Lysbakken vet så altfor godt, hjelper det ikke med gode unnskyldninger hvis nedrykket først blir et faktum.

Hold stø kurs mot lavtlønte kvinner i offentlig sektor!

Var jeg SV-leder, ville jeg gjort som følger: Kast alt annet over bord og sett stø kurs mot lavtlønte kvinner i offentlig sektor. Kvinner og barn først, og så får visjonene om flere ben å stå på vente til SV er trygt oppe av livbåtene og kjenner trygg grunn under føttene.

Twitter: @mimirk

Mer fra Internrevisjonen:

Jan Arild Snoen om prinsessebråk og monarki:

Les også

Ikke min konge

Mímir Kristjánsson om det svenske valget:

Les også

Det nytter ikke å vise finger til Sverigedemokratarna

Jan Arlid Snoen om tiggeforbud:

Les også

«La tiggerne være. Og la politiet drive med viktigere ting.»

Les mer om

  1. Debatt
  2. Feminisme
  3. Internrevisjonen