Debatt

Dagens kortinnlegg | onsdag 23. august

  • Redaksjonen

Dette er dagens kortinnlegg: Bent Høie svarer i to innlegg om psykisk helse, Trine Skei Grande skriver om integrerering, Forbrukerrådet svarer på app-kritikk og er detriktig med hijab i NRKs beste sendetid.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Unge som sliter psykisk skal få hjelp

Kjære 17-åring
Det er vondt å høre at du opplever å ikke bli tatt på alvor når du ber om hjelp. Men, det finnes hjelp som virker, også for deg.

I Aftenposten 5. august svarte psykolog Aksel Inge Sinding deg. Han benyttet anledningen til å be også meg om å svare deg. Selv om det er slitsomt og vanskelig å fortelle om det som er vondt enda en gang, oppfordrer jeg deg til å be om hjelp igjen. Bestill time hos fastlegen din. Hun eller han kan enten hjelpe deg selv eller henvise deg videre til andre som kan hjelpe.

Det er viktig å være åpen om at man sliter. Å involvere nære venner og familie når ting blir vanskelige, er ofte det første steget for å få den hjelpen du har behov for. Vi trenger gode støttespillere å snakke med når livet blir vanskelig. Både for å håndtere vonde ting som går over av seg selv, men også hvis du opplever tyngre, psykiske plager som du trenger hjelp fra helsevesenet for å takle.

For heldigvis kan du også få hjelp i kommunen, for eksempel gjennom tiltak som Rask psykisk helsehjelp. Det er en rask og effektiv behandlingsmetode som kommunene kan tilby ungdom og voksne fra 16 år og oppover. Jeg håper flere kommuner bygger opp slike lavterskeltilbud framover. Men alle kommuner skal uansett ha et nødvendig og forsvarlig helsetilbud til mennesker med psykiske helseproblemer.
Lykke til – jeg tror på at du kan få det bedre.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H)


Vi skal ikke svikte psykisk syke

Jeg er enig i at psykisk syke mennesker og deres pårørende tidligere er blitt sviktet. Det er et svik som har funnet sted over mange tiår. Det gjør vi noe med.
I Aftenposten 5. august skriver foreldre til en psykisk syk ung mann om sine opplevelser. De er redde for at behandlingen av sønnen kommer til å bli dårligere når pasienters rett til å nekte behandling og avslutte behandling blir styrket 1. september. De kaller lovendringen et svik. Fortvilelsen de viser frem gjør inntrykk.

Hensikten med lovendringen å bidra til at tvang som er unødvendig og faglig uriktig, blir erstattet av gode, frivillige løsninger. For pasientene som utgjør fare for eget liv eller andres liv og helse, er det fortsatt anledning til å benytte tvang – uavhengig av deres samtykkekompetanse.

Vi har tatt ulike grep i psykisk helsevern. Vi har stilt tydelige krav om at sykehusene skal satse like mye på behandling av psykiske lidelser og rusavhengighet som fysiske lidelser. Vi har styrket helsestasjonene og skolehelsetjenesten og sørget for flere psykologer i kommunene. Vi har tatt grep for å få mindre og riktigere bruk av tvang. Vi har styrket pasienters og pårørendes rettigheter.

Vi ser at dette gir gode resultater, men det kommer til å ta tid. Det tar tid å rette opp forsømmelser fra flere tiår. Vi er i gang. Og vi skal ikke svikte.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H)


Hijab versus kors

Vår alles sjef for NRK, Thor Gjermund Eriksen, er «veldig opprørt og ganske lei seg», etter at statskanalen har mottatt over 3000 klager på at Faten Mahdi Al-Hussaini skal lede et valgprogram i NRK.

Har det ikke slått vår kringkastingssjef at det ikke nødvendigvis er forholdet mellom hijab og kors som er saken her? Kan det ikke også være et element av det faktum at et stort flertall av våre nye landsmenn, spesielt innvandrere med pakistansk eller iraksk bakgrunn, har en sterk overvekt av stemmegivning til den røde siden? Jeg mener å ha lest at alt fra 50 prosent til opp mot 80 prosent av disse stemmer Ap/SV/Rødt.

Hva er da poenget med programserien Faten tar valget? Når en relativt stor del av oss har en sterk mistanke om at valget er tatt for lenge siden, og valget ble selvsagt til venstre for midten...
Kanskje en del av oss mener at dette kun føyer seg inn i rekken av valgkamputspill fra medienes side, hvis ansatte i hovedsak stemmer ikke-borgerlig? En uformell opptelling av Haakon Riekeles på antall avbrytelser som ble gjort under partilederdebatten mandag for en ukes tid siden, viste jo at Støre, Slagsvold Vedum og Lysbakken «vant» denne konkurransen lett. Uten særlig innblanding fra programledernes side.
Og nå skal altså en ung, norsk-iraksk kvinne få velge parti, i «beste sendetid». Vi gleder oss til det valget, ja!

Jan Helge Flaatten, Oslo

Oppdatert: I dette innlegget stod først «Og nå skal altså en ung, norskpakistansk kvinne...». Programlederen er norsk-iraksk, ikke norskpakistank.


To tanker i hodet samtidig

Joacim Lund, Aftenposten, forteller ikke alt i kommentaren om appen «Peiling». Men, han har rett på et vesentlig punkt.
Forbrukere er forskjellige. Noen vil ha lav pris, andre økologi, sunnhet, saltinnhold, merkeordninger osv. Appen viser alt dette, men altså ikke sanntidspriser. Her har Konkurransetilsynet satt foten ned. Dermed blir prisnivået sammenlignet ved hjelp av varekurver.

Appen består av to tjenester:

1. Innhold, allergener og merkeordninger og hvor varene selges

2. Prisnivået i alle dagligvarebutikker (foreløpig kun merkevarer)

Lund hopper glatt over den delen som løfter frem mangfoldet. Appen omfatter nesten alle varer som selges, og du kan sammenligne varer med hensyn til innhold av fett, sukker, karbohydrater, protein ol. Alle de kjente merkeordningene er med, og leter du etter eplemosten fra Dyre gård i Østfold, så finner du også den i appen – og hvor du kan kjøpe den.
Vi ønsket å ta med kjedenes egne merkevarer, men det finnes foreløpig ikke standarder som sammenligner kvalitet. Fordelsprogrammene ble heller ikke tatt med nå, men alle kjedene er behandlet likt. Begge tingene skal på plass.
Det blir for enkelt å si at offentlig sektor ikke tar hensyn til brukerne når vi utvikler tjenester. Vi spør hva forbrukerne ønsker og brukertester alt – men rammebetingelsene gjør at vi ikke kan innfri alle ønskene. Dessverre.
Vi har ikke glemt forbrukerne, vi jobber for dem hver eneste dag.

Christian Brosstad, kommunikasjonsdirektør i Forbrukerrådet.


Skole, arbeid og bolig er viktigst for integreringen

Aftenpostens artikkel 15. august om hva de ulike partiene mener om integrering er et godt utgangspunkt for en viktig debatt. Dessverre var gjengivelsen av Venstres politikk på området noe mangelfull.

For Venstre handler integrering om å inkludere mennesker i vårt fellesskap, og om å gi alle muligheten til å lykkes i livet. Det handler blant annet om å ha en skole der lærerne har tid til å se alle elever og gi dem et tilbud som er tilpasset deres forutsetninger.

Vi vet at mange innvandrerfamilier har dårlig råd, og Venstre mener det er på tide å gjøre barnehagen og skolefritidsordningen gratis for familier med lave inntekter. Det vil bidra til at barn med minoritetsbakgrunn får bedre språkkunnskap. Barnehage og SFO/AKS er også viktig for å knytte vennskap på tvers av kultur og bakgrunn.

For voksne innvandrere er arbeid helt avgjørende for integreringen. Derfor vil Venstre gjøre veien inn i arbeidslivet kortere, blant annet gjennom bedre språkopplæring og ved å gjøre det enklere for asylsøkere å få midlertidig arbeidstillatelse. Vi mener også det må åpnes for å kombinere språkopplæring med arbeidspraksis.

Alle mennesker trenger en bolig, men det kan være krevende for innvandrere å komme inn i det norske boligmarkedet. Venstre vil etablere en ordning for hjemkjøp av kommunal bolig, slik at flere innvandrere på sikt får mulighet til å eie sin egen bolig. Vi ønsker også å øke tilgangen på leieboliger, blant annet gjennom å øke lånerammene til Husbanken for å kunne gi lån til ordinære utleieboliger på samme måte som til sosialboliger.

Trine Skei Grande, leder i Venstre


Leterefusjon er ikke en subsidie

Det er feil av Aftenposten å omtale leterefusjonsordningen som «subsidie» i gårsdagens sak om oljeskatt.

Slik konkluderte Grønn skattekommisjon i NOU 2015:15: «Leterefusjonsordningen innebærer at selskap som ikke er i skatteposisjon kan velge om de ønsker å få refundert 78 % av letekostnadene påfølgende år eller trekke letekostnadene fra i fremtidig skattegrunnlag (...) Nåverdien av leterefusjon og fremtidig skattefradrag er den samme og leterefusjonsordningen innebærer dermed ingen subsidie.»
For å få ulike selskaper til å prøve ulike letemodeller, vedtok Stortinget i 2004 å innføre leterefusjonsordningen. Det har vært svært lønnsomt for alle som bor i Norge. De nye selskapene har flere ganger funnet olje og gass der det tidligere ikke er funnet.
Feltene Pil og Bue bores for eksempel av aktører som kom til norsk sokkel etter innføringen av ordningen. Kostnaden for de to brønnene var om lag én milliard kroner. Når feltene settes i drift kan staten få tilbake om lag 30 milliarder kroner fra Pil og Bue når selskapene skal betale 78 prosent skatt av salgsinntektene. Og pengene de nå har fått i forskudd hadde de fått om noen år uansett.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Norsk olje og gass


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Klima
  3. Næringspolitikk
  4. Bent Høie
  5. Debatt
  6. Integrering
  7. Hijab