Debatt

Misbruk og multiplikasjon av innvandrerdata | Anne Britt Djuve

  • Anne Britt Djuve, forskningsssjef Fafo

Hvor relevant er sysselsettingen til 60 år gamle pakistanske kvinner i dag for sysselsettingen til 25 år gamle syriske kvinner som kommer i dag – om 35 år? Foto: Thomas Øijord

Fremskrivingen som Jon Hustad brukte, kan ikke si noe om hvor mye dagens innvandrere koster over sine livsløp.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Min kronikk i Aftenposten 18. februar handler først og fremst om at ulike miljøer på integreringsfeltet velger å forholde seg til svært ulike utsnitt av de tilgjengelige data på området, tolker funn ut fra hva de mener i utgangspunktet – og i liten grad er opptatt av hva som skjer blant annerledes tenkende.

Anne Britt Djuve, forskningssjef, Fafo

Som illustrasjon på dette viste jeg blant annet til at Jon Hustad på en av de tre konferansene som analyseres i kronikken, brukte tall fra NOU-en til Brochmann II-utvalget på en måte som jeg mener er feil.

Tallene som Hustad brukte, er en såkalt fremskriving, på grunnlag av data fra 2013.

Det krever litt innsats å forklare hva som skiller en fremskriving fra en prognose – men et viktig kjennetegn ved en fremskriving er at den ikke har som ambisjon å si noe om hvor mye det er sannsynlig at innvandrere vil koste over livsløpet, fra de kommer til de dør.

Den kan heller ikke brukes til å si noe om hvor mye dagens innvandrere har kostet over sine livsløp.

Jakter på slående effekt?

Hustad fremstilte likevel tallene som om dette var Brochmann-utvalgets fasit for hva innvandrere koster over livsløpet. Han valgte også å gange opp det årlige beløpet som står i NOU-en over livsløpet, trolig for å få en mer slående effekt.

  • Les utvalgsleder Grete Brochmanns kronikk: Norge har så langt ikke lyktes godt nok i å innlemme flyktninger i arbeidslivet

Hustad synes kritikken er urettferdig, og i sitt tilsvar 19. februar fremhever han at det er utvalget selv som har dividert utgiftene over livsløpet på gjenstående leveår – og da må vel han få multiplisere de samme tallene tilbake til utgangspunktet.

Jeg tror egentlig Hustad skjønner at det ikke først og fremst er multipliseringen jeg reagerte på, men fremstillingen av disse tallene som en fasit for hva innvandring koster. Det er for så vidt heller ikke utvalget selv som har dividert – når det gjelder disse beregningene viser utvalget til en rapport fra SSB.

Si noe om fremtiden ved å skue bakover

Hva innebærer det så å fremskrive statsfinansielle utgifter og inntekter over livsløpene til ulike grupper av innbyggere?

På sett og vis kan man si at en fremskriving på grunnlag av tverrsnittsdata er å forsøke å si noe om fremtiden ved å skue bakover: Dagens norskfødte jentebabyers sysselsetting, inntekt, og bruk av offentlige tjenester om 60 år beregnes blant annet med utgangspunkt i tilsvarende data for en 60 år gammel norskfødt kvinne i dag.

Omfattende reformer vil komme

I mellomtiden har det imidlertid skjedd en likestillingsrevolusjon, en utdanningsrevolusjon, en pensjonsreform – og det vil med stor sikkerhet skje omfattende reformer herfra og frem til 2077.

Tilsvarende utfordringer gjelder for kvinner med innvandrerbakgrunn – hvor relevant er sysselsettingen til 60 år gamle pakistanske kvinner i dag for sysselsettingen til 25 år gamle syriske kvinner som kommer i dag – om 35 år?

Forutsetninger må gjøres

Mye har skjedd med integreringstiltakene også i mellomtiden. Til en viss grad blir en fremskriving på grunnlag av tverrsnittsdata å sammenholde dagens investeringsnivå i utdanning med gårsdagens resultater.

En fremskriving er heller ikke en ren projeksjon av 2013 fremover i tid – det må gjøres noen forutsetninger om for eksempel levealder, og det må gjøres noen ‘knep’ for å unngå fullt sammenfall mellom botid og alder i modellen.

Hvordan dette håndteres, vil få konsekvenser for de beregnede inntektene og utgiftene.

Norskfødte kvinner dyrest

Og ikke misforstå meg – SSB besitter data og analysekompetanse i verdensklasse, og beregningene som er gjort er svært interessante. De fungerer som gode illustrasjoner på hvor dyrt det kan bli dersom gamle sysselsettingsmønstre hos både norskfødte og innvandrere gjentar seg, samtidig som utgiftsnivået er som i dag.

For eksempel viser beregningen at av alle gruppene som er spesifisert, er norskfødte kvinner dyrest over livsløpet.

Siden vi også tallmessig er flest, er det store penger å hente på å redusere deltid blant norskfødte kvinner, og på at vi får høyere inntekter, slik at vi kan betale mer skatt. Det er jo skatten (direkte og indirekte) som er inntektskilden i disse beregningene. Men tallene må tolkes som det de er – og ikke som prognoser.

  • Her kan du lese flere artikler knyttet til Brochmann II-utvalgets rapport om langsiktige konsekvenser av høy innvandring:
Les også

Brochmann 2 gjenspeiler forvirringen i norsk integreringsdebatt | Bjørn Stærk

Les også

Hvis Sylvi Listhaug håpet på mer innvandringsbekymring, har Brochmann-utvalget skuffet | Andreas Slettholm

Brochmann II-rapporten: Hvordan blir våre verdier utfordret av innvandring?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Data
  2. Innvandring
  3. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Fortsatt feil om fremskrivinger | Anne Britt Djuve

  2. NORGE

    Faktaene om innvandring som skremmer – og beroliger

  3. KRONIKK

    Hvorfor er innvandringsteoretikerne så lite interessert i hva innvandringskritikerne holder på med?

  4. KRONIKK

    Gjennom å behandle norsk kultur som et ikke-tema, kan vi komme i den situasjon vi ser i Sverige | Asle Toje

  5. KOMMENTAR

    Denne signaturen kan bli dyr for USA

  6. KRONIKK

    Integrering fra muslimske land går dårlig