Debatt

Kort sagt, fredag 24. februar

  • Redaksjonen

Nasjonalparker, Nasjonalmuseet, kraftpriser , NAV og sykehjem. Dette er dagens korte leserinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lokal oppslutning om nasjonalparker

I spørsmålet om utredning om opprettelse av en nasjonalpark i Østmarka er vi kommet i en underlig situasjon ved at Enebakk som den eneste av de fem kommunene som omkranser Østmarka, har valgt å si nei til en utredning som kunne gitt svar på om det er grunnlag for å opprette en nasjonalpark. Dette vedtaket har tilsynelatende stoppet hele prosessen, og Høyre og Fremskrittspartiet triumferer at lokaldemokratiet har vunnet frem.

Men hvor i all verden står det skrevet at det kreves full lokal oppslutning om en nasjonalpark? Det er så vidt jeg vet ikke hjemlet i Naturmangfoldloven eller andre relevante lovverk, men synes heller å være en gammel sedvane fra en stortingsbehandling en gang i tiden.

Kreves det full lokal oppslutning også om en utredning? Hvorfor dette strenge kravet til konsensus for nasjonalparker når det ikke er noe tilsvarende krav til den mye strengere verneformen naturreservat? Gjennom den meget populære ordningen med frivillig vern av skog, har vi de siste årene vernet tusenvis av dekar skog til naturreservater. Men har det noen gang vært snakk om å gi kommunenes vetorett?

Det er ganske utrolig at Høyre, grunneierpartiet fremfor noen andre, ikke lar Oslo kommune ha full råderett over sin egen skog. Her snakker vi om at en offentlig eid skogeiendom som primært er avsatt til friluftslivsformål – for øvrig det siste, større sammenhengende og lite berørte skogområdet på Østlandet -ikke skal kunne sikres ved lov. Vern av 24 kvadratkilometer offentlig eid og høyproduktiv skog vil dempe presset på andre private skogeiendommer som måtte bli vurdert vernet. Er ikke dette egentlig en gavepakke for hele skog-Norge?

Johan Ellingsen, leder i Østmarkas Venner


Tabloid nasjonalmuseum

Stillingen som sjef for det nye Nasjonalmuseet er besatt under mye støy og tabloid hurlumhei. Men, unnskyld. Et menneske med svak faglig bakgrunn i en mastergrad fra Århus og to år her og tre år der i Kristiansand og Bergen, men med svært påfallende selvsikkerhet basert på en strøm av avisartikler, fikk jobben.

Slik er det, hører vi. Men den andre seriøse søkeren, dr.philos. Knut Ljøgodt, med overlegent sterkere faglig ballast, fikk den ikke. Ljøgodt har nemlig vært åtte år i Nord-Norge, som direktør for Nordnorsk Kunstmuseum. Det teller liksom ikke. Han har doktorgrad i kunsthistorie og har laget en rekke betydelige utstillinger, samt produsert en rad kunstbøker både om nordnorsk kunst og verdenskunst.

For det ble Peder Balke i hans regi: Verdenskunst. Men Nord-Norge er liksom så langt borte. Mye lenger borte enn Kristiansand og Bergen. Ljøgodt har fart mye stillere i dørene og har ikke brolagt sin karrière med artikler om kvinnesak og samfunn. Han er kunstens mann. Alt fra historiemaleri til romantikkens behandling av «det sublime» har opptatt Knut Ljøgodt. Et solid nettverk internasjonalt ser heller ikke ut til å ha gjort inntrykk på komiteen. Nei, her gjelder det å seile frem i en tsunami av selvsikkerhet og floskler.
Nasjonalmuseet blir med dette tabloidisert til de grader. Antall besøkende og ytre suksess teller der kunstens mer stilltiende kvaliteter må vike.

Karl Erik Harr, kunstner


Økte kraftpriser er problemet

Oluf Ulseth sier i Aftenposten 16. februar at det er nok kraft til alle, og jeg vil kutte krafthandelen med utlandet. Det er ikke om det er nok kraft, som er problemet. Det er prisen som avgjør om industrien overlever eller ikke. Ett øre i økt kraftpris betyr ekstra 350 millioner kroner i årlig strømregning for industrien.

Prosessindustrien i Norge foredler 35 TWh og sysselsetter 40.000 mennesker. Kraftnæringen produserer 135 TWh og sysselsetter omtrent halvparten. I fjor ble 20 TWh eksportert gjennom utenlandskablene – hvor mange arbeidsplasser skapte det, Ulseth?

Strøm skal selvsagt aldri være gratis. Men økt pris vil stoppe investeringer og økonomisk vekst. Slike aspekter tas det ikke hensyn til.

I år 2000 hadde vi mer enn nok utvekslingskapasitet med utlandet. Eksporten var på 20 TWh, 15 prosent av all norsk kraft, men bare halvparten av kapasiteten ble brukt. Nå skal den dobles, men flere kabler har ingenting med forsyningssikkerhet å gjøre. Eneste mål er å øke strømprisene.

Sammenligningen Ulseth gjør med laksen er god. Også norsk laks trues av høyere kraftpriser. Både lakseproduksjon og prosessindustri fortjener en konkurransedyktig kraftpris, slik at sysselsetting, verdiskapning og velferd sikres.

Leif Sande, forbundsleder Industri Energi


Syv av ti får NAV-svar med en gang

Vi viser til innlegget fra Ragnhild Hypher 19. februar om at det er vanskelig å komme i kontakt med NAV på telefon. Vi kjenner ikke denne saken konkret, men de aller fleste som ringer oss (syv av ti) får svar med en gang fra faglige veiledere som sitter i førstelinjen vår. Vi beklager at Hypher opplevde lang ventetid når hun ringte og at hun ikke ble ringt opp igjen innen to arbeidsdager, slik vi skal.

For å sikre at våre saksbehandlere får tid til å veilede og ha avtalte samtaler med brukere, forsøker våre veiledere ved kontaktsentrene å hjelpe så mange som mulig. Disse veilederne skal og må alltid undersøke om det er noe de kan hjelpe bruker med først. Hvis de ikke kan hjelpe den som ringer, og saksbehandleren samtidig ikke er tilgjengelig, får saksbehandleren beskjed om å kontakte brukeren.

NAVs mål er at man skal bli kontaktet innen to arbeidsdager, noe vi får til i de aller fleste tilfeller. I 2016 ble 87 prosent besvart innen fristen. Dette er innenfor målet som er 85 prosent. Vi beklager at Hypher ikke fikk så god service som hun bør kunne forvente.

Jørn Torbergsen, direktør i NAV Kontaktsenter


Villedende om nasjonalpark

Fredag 17. februar hadde Rasmus Hansson og Une Bastholm fra partiet MDG et innlegg til forsvar av opprettelsen av en nasjonalpark i Østmarka. Innlegget inneholder såpass mange uriktigheter at det er mer til forvirring enn til opplysning. Ikke minst at det skulle være et stort flertall av kommunene rundt Østmarka som ønsker seg en nasjonalpark, og at ikke en eneste privat grunneier vil bli berørt.

Nå er det utarbeidet et revidert forslag som bare berører 24 kvadratkilometer av Oslo kommunes eiendom i Enebakk kommune. I dette området er det vel 90 private hytteeiendommer, og Enebakk kommune stilte seg negativt til forslaget om nasjonalpark så sent som i desember i fjor.

De fleste av de private grunneierne har i utgangspunktet opplevd hvor byråkratisk og vanskelig det er å oppdatere sine hytteeiendommer etter at Markaloven kom, og spør seg naturlig nok om ikke den loven vi allerede har alene gir beskyttelse nok for fremtidig vern av marka bare bestemmelsene etterleves.

De tre politiske partiene som nå går mot det fremlagte forslaget til nasjonalpark kan gjerne lytte til miljøbevegelsen, men da må det ikke bli på et sviktende grunnlag om at det er mange berørte kommuner som ønsker seg dette, og at det ikke vil berøre private eiendommer.

John Fredriksen, Asker


Slutt på gruppevoldtektsrabatt

Fremskrittspartiet har i regjering nå sendt et lovforslag på høring om å skjerpe straffene for enkelte lovbrudd og sørge for at ofrene i større grad får oppreisning og erstatning.

Det finnes groteske paradokser i dagens regelverk. I saker med flere gjerningspersoner vil domstolene ofte fastsette en samlet erstatning overfor offeret. Dette fører til at en kriminell som har begått en gruppevoldtekt, betaler mindre i oppreisning til offeret enn om han hadde utført voldtekten alene. For Frp er det uakseptabelt og støtende at det har lønnet seg å begå grove forbrytelser i fellesskap med andre. Derfor er endringen både riktig og nødvendig.

En undersøkelse foretatt av NRK, viste at overfallsvoldtekter i gjennomsnitt førte til en dom som var under en femtedel av strafferammen. Kan vi si at dette er et system som ivaretar ofrene i stor nok grad? Nei, mener Frp. Vi foreslår ikke å innføre et amerikansk system, der kriminelle dømmes til flere hundre år i fengsel. Vi ønsker likevel å foreta nødvendige endringer i et straffesystem som i altfor liten grad ivaretar offeret i straffesaker.

Jan Arild Ellingsen, stortingsrepresentant (Frp)


Trygghet for sykehjemsplass når du trenger det

Inga Marte Thorkildsen er, i Aftenposten 22. februar, bekymret for at Oslo kan tape 3.5 milliarder kroner når det fra 2021 kun gis investeringstilskudd til nye sykehjemsplasser.

Oslo har hatt høy sykehjemskapasitet fordi det tidligere byrådet var flinke til å bygge. Etter at vår regjering endret tilskuddsordningen ved at staten tar halve regningen for bygging av sykehjem og omsorgsboliger, tar utbyggingen fart landet over. Nå planlegges det for tre ganger så mange sykehjemsplasser som da SV satt i regjering.

Kommunene sier selv at de trenger 22.000 nye sykehjemsplasser innen 2030. Derfor legger Regjeringen om investeringstilskuddet. For å sikre heldøgns omsorgsplasser til de sykeste i kommunene. I bygg som har kvaliteter, teknologi og funksjonelle løsninger som ivaretar demenspasienter, pasienter i livets sluttfase og pasienter som trenger avansert medisinsk pleie. Forstår ikke SV at dette må til for å skape trygghet for plass til de aller mest pleietrengende eldre?
Nå er det opp til Thorkildsen og kommunene å bruke de svært gode tilskuddsordningene frem mot 2021, til å modernisere sine bygg.

Tone W. Trøen, helsepolitisk talsperson og stortingsrepresentant (H)

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Nasjonalpark
  3. Nav
  4. Energi