Frykten for teknologien | Alf Åge Lønne
Blir det nok jobber til alle, når roboter tar over stadig flere arbeidsoppgaver?
Det foregår en stille revolusjon på mange arbeidsplasser. Stadig flere arbeidsoppgaver digitaliseres – som revisoroppgaver, kundeservice og markedsanalyse. I Tyskland kjører selvkjørende lastebiler på Autobahn. Er vi på terskelen av en ny industriell revolusjon?
Store endringer i vente
Den amerikanske toppforskeren Andrew McAfee fikk i fjor enorm oppmerksomhet rundt boken The Second Machine Age , hvor han hevder at ikke bare manuelle, men også kognitive arbeidsoppgaver vil bli overtatt av maskiner i nær fremtid.
Dette er i grunnen fantastisk gode nyheter. Gjennom teknologien kan vi både skape store verdier og løse samfunnsproblemer.Samtidig har altså mange begynt å bekymre seg for om det blir jobber nok til oss alle fremover.
Ulv, ulv
Frykten for at teknologien skal spise jobbene våre, er ikke ny. Tidlig på 1800-tallet protesterte Ludittenemot endringene som fulgte av den industrielle revolusjon med å ødelegge tekstilmaskiner i England. Historien har heldigvis vist at Ludittene tok feil. Teknologi har alltid ført til vekst og frigjort ressurser.
Kanskje er det virkelig annerledes denne gangen.
Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Men flere toneangivende forskere mener faktisk at jobber nå vil forsvinne i et tempo vi tidligere ikke har sett.
Beregninger viser at ca. 47 prosent av alle jobber i dagens USA har høy sannsynlighet for å bli automatisert bort i løpet av 20 år. Tilsvarende tall for Norge er ifølge Statistisk sentralbyrå 33 prosent.
Kanskje er det virkelig annerledes denne gangen.
Unge menn fra fattige familier faller ut
I mangel av krystallkule kan vi heller ta utgangspunkt i det vi allerede vet.
Vi ser allerede at sysselsettingen i Norge synker, spesielt blant menn. 93,5 prosent av mennene i alderen 25–54 år var i jobb på 1970-tallet. Hittil på 2010-tallet er 86,8 prosent i jobb. Stadig flere unge står utenfor arbeidslivet. I 2014 sto 71.000 mennesker i aldersgruppen 15–29 år utenfor arbeid eller under utdanning. Det er særlig gutter fra de fattigste familiene i Norge som ikke finner veien inn i arbeidslivet, og tendensen er blitt sterkere i senere år, viser ny forskning fra Frisch-senteret.Mange jobber er forsvunnet på grunn av teknologiske fremskritt. Konkurransen om jobbene i den delen av arbeidslivet som krever lavest kompetanse, er blitt tøffere. Bekymringene kan gjøres til skamme.
I fremtiden vil dette forsterkes. Det blir enda færre jobber som krever liten formell kompetanse. Resultatet er et arbeidsmarked hvor det blir stadig vanskeligere å få den viktige første jobben – selve inngangsbilletten til arbeidslivet.
Torsdag 7. januar inviterer NHO til en årskonferanse med temaet Remix – det nye arbeidslivet. Vi ønsker en bred samfunnsdebatt som resulterer i ny politikk for det nye arbeidslivet. Gjennom god dialog mellom partene i arbeidslivet, en offensiv kompetansepolitikk og flere innstegsstillinger i arbeidslivet, kan vi klare å løfte flere inn i jobb.
Da kan de mest pessimistiske spådommene igjen bli gjort til skamme.
Få med deg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
NHO-direktør Kristin Skogen Lund :
- Norge er ikke flinkest i klassen
Joacim Lund:
Robotene kommer!
Robotene lærer som oss:
