Debatt

Hvorfor skal vi ikke lære av Einar Gerhardsens oppskrift? | Mímir Kristjánsson

  • Mímir Kristjánsson
    Journalist og forfatter

To begeistrede damer hilser på Einar Gerhardsen på Slottsplassen den dagen han går av som statsminister etter Kings Bay-saken i 1963. Foto: Aftenposten

Det er oppsiktsvekkende at min påstand om at vi kan lære av Einar Gerhardsen, oppfattes som så kontroversiell.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
  • Mímir Kristjánsson: Arbeiderpartiet trenger et ideologisk ankerfeste for å holde stand

I boken Hva ville Gerhardsen gjort? fremmer jeg den sjokkerende påstanden at dagens kriserammede Ap kan ha noe å lære av Einar Gerhardsen. Det er oppsiktsvekkende hvor kontroversielt et så selvsagt standpunkt synes å være i noen kretser.

En av mine kritikere er professor i økonomisk historie Einar Lie. I et innlegg i Aftenposten forrige mandag har han samlet et potpurri av argumenter for hvorfor min bok er «anakronistisk tullball med liten mening i». Jeg skal gå raskt gjennom noen av dem.

Først sier Lie at Norge ikke var et land med spesielt stor statsindustri under Gerhardsen, sammenlignet med andre land i Vest-Europa. Hvorfor Lie vil opplyse om dette, skjønner jeg ærlig talt ikke, men trolig er det for å vise at Gerhardsen var del av en felleseuropeisk trend med sterk tro på statlig industrireisning. Ingen har noensinne hevdet noe annet, i alle fall ikke jeg i min bok.

Med arbeidsfolk på toppen

Så sier Lie at i dag er det statlig eierskapet i Norge uvanlig stort sammenlignet med Europa ellers. Nok en gang: Javel, ingen har noensinne hevdet noe annet. Hva er poenget?

Det jeg hevder i min bok, er at den norske staten under Gerhardsen (og senere, som med Statoil under Bratteli) drev med aktiv industribygging, mens det ikke skjer i dag. Er Einar Lie uenig i dette?

Neste argument fra Einar Lie er at en del av Gerhardsens styringssystem var preget av en «sterk, direkte innflytelse fra fagfolk og byråkrater». Helt riktig, les gjerne kort om det i min bok, der jeg nevner folk som Ole Colbjørnsen, Erik Brofoss, Ragnar Frisch og Trygve Haavelsmo.

Min påstand i boken er ikke at Gerhardsen ikke rådførte seg med fagfolk og byråkrater, men at maktforholdene i Ap den gang var annerledes enn nå, med vanlige arbeidsfolk på toppen av partihierarkiet og mindre makt hos broilere og politiske rådgivere enn i dag. Er Einar Lie uenig i dette?

Tror Lie jeg vil overvåke kommunister?

Så sier Lie: Sosialdemokratiet hadde i sin storhetstid noen skyggesider. Han nevner at kommunister ble overvåket og kvener og samer fornorsket. Isolert sett er dette helt riktig, men nok en gang: Hva er poenget? Mistenker Lie at jeg vil lære av Gerhardsen-epokens fornorskningspolitikk overfor samene? Eller at jeg ivrer for å overvåke kommunister? Jeg håper virkelig ikke det.

Når jeg ikke skriver side opp og side ned om disse temaene i min bok, skyldes det jo ganske enkelt at den handler om hva vi kan lære av Einar Gerhardsen. På disse punktene kan vi i mine øyne ikke lære så mye av Gerhardsen.

Jeg vil ikke dikte opp hva Gerhardsens ville ha ment

Dette leder videre til Lies neste punkt, nemlig at det er «påfallende» at jeg ikke nevner utfordringene knyttet til innvandring og integrering. I motsetning til hva Einar Lie forventer, er jeg ikke komfortabel med å dikte opp imaginære standpunkt på vegne av Einar Gerhardsen som passer min forefallende agenda.

Jeg har forsøkt å skrive en bok, ikke om alt jeg mener om hummer og kanari (hva mente Gerhardsen om dyrevern? Plastposeavgiften? Navnet Oslo Met?), men å trekke noen hovedlinjer ut av landsfaderens politiske livsverk og spørre om ikke Ap har noe å lære av disse i dag.

Vi må finne kjernen i våre uenigheter

I den grad Lies kritikk av min bok har noen hovedlinje, er det at vi ikke kan se bakover når vi skal møte fremtiden. Men alt dette snakket om fremtid og fortid, frem og tilbake, moderne og bakstreversk, er ikke egentlig noe argument i det hele tatt, hverken i den ene eller andre retningen.

Lie skriver: «Kan vi lære av historien? Naturligvis, vi lærer hele tiden av historien, men vi begrenses også av den.» Lykke til med å finne noen som er uenige i det. Vi må forbi slikt intetsigende snakk og komme til kjernen i våre uenigheter.

Hvorfor ikke lære av Gerhardsens oppskrift?

Så for å spørre Einar Lie rett ut: Når Norge nå står foran utfordringer med fallende produktivitetsvekst, overinvesteringer i bolig og underinvesteringer i næringsliv, ensidig avhengighet av den ikke-fornybare næringen olje og gass, sviktende sysselsetting og store grupper menn i sin beste alder som står utenfor arbeidslivet – hvorfor skal vi da ikke lære av og fornye den oppskriften som Einar Gerhardsen og hans samtidige brukte etter krigen til å legge grunnlaget for 30 stabile år med lav arbeidsløshet og høy vekst?

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Mímir Kristjánsson
  2. Einar Gerhardsen
  3. Arbeiderpartiet (Ap)

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Gjenreisning av Arbeiderpartiets storhet kan ikke bygge på oppskrifter fra partiets forrige storhetstid.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Forfatterne svarer på kritikken: Journalistikken under #metoo var ikke plettfri

  3. DEBATT
    Publisert:

    Var Sønsteby troverdig om jødeaksjonen?

  4. DEBATT
    Publisert:

    Jo, vi er Quislings barn

  5. DEBATT
    Publisert:

    «Det er ikke min stil å være bastant»

  6. DEBATT
    Publisert:

    Nei, Steinfeld, jeg har aldri sagt at alle nordmenn er etterkommere av Quisling