Debatt

Små, mørke og klønete leiligheter er dårlige for folkehelsen. Likevel bygges de med myndighetenes velsignelse | Camilla Moneta

  • Camilla Moneta, arkitekt MNAL og fagsjef Norske arkitekters landsforbund

Det bygges svært mye nytt i Oslo, både i øst og vest. Her et bilde fra søndre del av Nydalen. De mange små, mørke og klønete leilighetene som bygges i dag fremmer ikke trivsel, mener innleggsforfatteren. Foto: Hans O. Torgersen/Tommy Ellingsen

Skal barnet sove i kommodeskuffen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det bygges svært mye nytt i Oslo, både i øst og vest. Her et bilde fra søndre del av Nydalen. De mange små, mørke og klønete leilighetene som bygges i dag fremmer ikke trivsel, mener innleggsforfatteren. Foto: Hans O. Torgersen

Camilla Moneta Foto: Tommy Ellingsen

I den kjente Monty Python-sketsjen «Four Yorkshiremen» diskuterer fire menn hvem som hadde de verste boforholdene i oppveksten:

«House! You were lucky to live in a house! We used to live in one room, all twenty-six of us, no furniture.» Det stopper ikke der: «We lived for three months in a paper bag in a septic tank.».

Vi ler fordi det treffer noe som er nært oss: Boligen vår.

Boligkvalitet er sterkt knyttet til folkehelse. Den ensartede boligutviklingen vi ser i mange fortettingsprosjekter i dag, er i ferd med å undergrave grunnlaget for sunne boliger. Riktignok ikke så ille som i sketsjen over, men både for den enkelte beboer og for samfunnets helsebudsjetter, ville det lønnet seg om boligutviklingen tok hensyn til at vi skal trives og ha god helse lengst mulig.

Trivsel og livskvalitet er blitt integrerte deler av helsebegrepet. Verdens helseorganisasjon (WHO) omtaler helse som en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære. Folkehelseloven i Norge har som oppgave å fremme befolkningens helse og trivsel.

De mange små, mørke og klønete leilighetene som bygges i dag (Aftenposten 20. april og 4. mai) fremmer ikke trivsel.

Markedsstyrt boligutvikling i feil retning

Forskningslitteraturen er ganske entydig hva som er viktig for selvopplevd helse og trivsel. God tilgang til natur og grønne områder, solfylte arealer og skjerming mot støy er noen faktorer. I tillegg er det viktig at boligen legger til rette for både privatliv og fellesskap. Men i dag ser vi stadig oftere at tomteutnyttelsen øker på bekostning av disse kvalitetene.

Siden 1980-tallet har vi hatt en markedsstyrt boligutvikling, og Husbankens betydning og innflytelse for folk flest er borte. Hvordan forvaltes den kunnskapen om bolig og helse som er opparbeidet gjennom de siste hundre årene?

I mellomkrigsårene var boligsituasjonen i Oslo prekær. Mange bodde trangt, så trangt at småbarn sov i kommodeskuffer. I samme tidsrom vokste modernismens ideer frem, og dermed fokuset på helsebringende faktorer som lys, rom, luft og grønne områder.

Etter 2. verdenskrig var det et uttalt samfunnsmål å bygge mange og gode boliger. Staten, kommunene, boligkooperasjonen, private utbyggere og arkitekter utviklet anstendig og sunne boliger for folk flest. De fleste av disse boligprosjektene står seg utmerket i dag, og har varige kvaliteter som tåler endring i livsstil og samfunnsutvikling.

Les også

Oslo før: Trange leiligheter var svaret på 1800-tallets boligmangel

Stigmatiserende og stressfaktor

I etterkrigstiden bestemte staten ved Husbanken at en familieleilighet på tre rom og kjøkken skulle være på minimum 75 m². Boutgiftene skulle ikke overstige 20 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderinntekt.

I dag bygges treroms familieleiligheter ned i 50 m² med myndighetenes velsignelse. Familieleiligheter uten eget kjøkken, uten innvendig bodplass, soverom man knapt får snudd seg i, dagslys fra kun én side og lav takhøyde er den nye standarden. Vaskekjellere og tørkeloft? Borte for lengst.

I 1996 kostet en bolig på 50m2 i Oslo to ganger gjennomsnittlig årsinntekt. I 2018 må man ut med syv ganger inntekten for den samme leiligheten.

Forholdene i markedet gjør sitt til at vi er villige til å betale 3,3 millioner for en ettromsleilighet (30 m2, 2016, Fornebu). Planløsningen viser dobbeltseng parallelt med kjøkkenbenken, og en toseters sofa ved sengeenden.

Satt på spissen vil et barn som fødes her også måtte sove i kommodeskuffen. Men også i de større leilighetene ment til familier, der et lite stuekjøkken er det eneste rommet å være i på dagtid, blir det lite rom for privatliv. I verste fall er trangboddhet både sosialt stigmatiserende og en stressfaktor som kan gi både psykiske og fysiske helseplager.

Les også

Utbygger kaller kjøkken uten vindu «gangsone» for å få bygget godkjent

Kommunene og utbyggerne må ta mer ansvar

Argumentasjonen fra utbyggere om at disse enkle, små leilighetene er et resultat av rasjonalisering for å redusere byggekostnader. Hvem får gleden av det? Statistisk sentralbyrå viser at boligprisene har seksdoblet seg de siste 25 årene, mens byggekostnadene til sammenligning er tredoblet.

Det er først og fremst kommunene som forvaltningsorgan som har ansvaret for folkehelsearbeidet, slik det er nedfelt i kommunehelseloven. Kommunene må i større grad kreve at helse og trivsel inngår i byggeprosjekter. Utbyggere må stimuleres til å strekke seg utover minimumskrav i teknisk forskrift.

Utbyggere unnskylder seg gjerne med at de bygger det markedet etterspør. Men vet vi at markedet etterspør de riktige tingene? Den visjonære grunnleggeren av Ford Motor Company, Henry Ford, hadde tankevekkende kommentar til dette når det gjaldt biler: «Hvis jeg hadde spurt hva folk ønsker seg, hadde de svart raskere hester».

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Boligmarkedet
  2. Byutvikling
  3. Folkehelse

Relevante artikler

  1. OSLO
    Publisert:

    Eksperter forskrekket over nye boligbygg: – Grensen bør være nådd for hvor små, mørke og klønete nye leiligheter kan være

  2. DEBATT
    Publisert:

    De store aktørene bør ta ansvar i Bjørvikas bakgård og sørge for god byutvikling

  3. DEBATT
    Publisert:

    Det er ingen skam å snu. Bombesikkerhet og effektivitet er ikke alt når nytt Regjeringskvartal skal bygges

  4. DEBATT
    Publisert:

    For noen kan 30 kvadratmeter være godt nok

  5. DEBATT
    Publisert:

    Drastisk forslag fra Arbeiderpartiet: vi vil ha en «aktivitetslov» i skolen

  6. DEBATT
    Publisert:

    Samhandlingsreformen truer eldres liv og helse