Debatt

Innvandrings- og integreringspolitikken kan bli mer effektiv. Velferdsstaten kan spare store penger. | Sayed Sohaib

  • Sayed Sohaib
    master, Midtøstenstudier, UiO og listekandidat, Nye Drammen Høyre

UDI-direktør Frode Forfang presenterte i fjor sommer halvårstallene for asyl og mottak og gir et bilde av hva som har skjedd etter de store asylankomstene i 2015. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Her er hvordan.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Siden begynnelsen av 2018 bor det 746.700 innvandrere i Norge, ifølge tall fra SSB. Dette er en økning på tre prosent siden 2017. I dag utgjør innvandrere 14,1 prosent av Norges befolkning.

Norge har lenge hatt en raus asyl- og innvandringspolitikk. Vi har for eksempel fått skryt for å ha stilt opp på EUs relokaliseringsprogram uten å være forpliktet til det. I 2012 var Norge og Sveits de to vestlige landene som tok imot flest innvandrere pr. innbygger.

Under flyktningkrisen i 2015 lå Norge på 4. plass over vestlige land som tok imot flest flyktninger pr. innbygger. Men det er viktig å ta debatten om hvorvidt dagens asyl- og innvandringspolitikk er bærekraftig for velferdsstatens fremtid.

Sayed Sohaib. Foto: Privat

Trenger strengere politikk

Norge er et multikulturelt og mangfoldig samfunn, og innvandring byr på mange positive fordeler. Men det byr også på økonomiske, sikkerhetsmessige og kulturelle utfordringer. Dermed er det stadig behov for en mer effektiv integreringspolitikk.

En mer effektiv integreringspolitikk forutsetter en ytterligere innstramning av asyl- og innvandringsstrømmen til Norge. Til tross for at den prosentvise tilveksten av innvandrere i begynnelsen av 2018 har vært på sin laveste på 20 år, så er ikke dagens asyl- og innvandringspolitikk bærekraftig dersom tendensen med en stadig økning fortsetter.

Norske myndigheter må derfor implementere en strengere, men human asyl- og innvandringspolitikk i tråd med internasjonale konvensjoner. Dette vil spare velferdsstaten store kostnader.

Til tross for at Norge er et multikulturelt samfunn, argumenteres det i moderne statsvitenskap for at en stat er mer stabil hvis den er basert på en viss form for homogenitet, en form for samforstand.

Den norske homogeniteten i moderne forstand er basert på demokratiske prinsipper, ytringsfrihet, tros- og religionsfrihet, respekt for menneskerettigheter, reell likestilling mellom ulike grupper uavhengig av etnisk bakgrunn, religion eller kjønn.

For at innvandrere på best mulig måte skal kunne tilegne seg disse fellesverdiene, må integreringstiltakene innebære tydeligere og målrettede krav. En effektiv integreringspolitikk bør også innebære tiltak som skaper forståelse hos de nyankomne at de i tillegg til juridiske plikter, også har en rekke moralske plikter. De moralske pliktene innebærer blant annet respekt for samfunnets kulturelle normer og verdier.

Les også

Zeshan Shakar: – Jeg undervurderer alltid hvor lite folk vet om det å vokse opp med minoritetsbakgrunn

Mer fokus på sysselsetting

Både erfaring og forskning viser at deltagelse i yrkeslivet er nøkkelen til bedre integrering. Mer fokus på sysselsetting vil forbedre innvandrernes økonomiske selvstendighet, redusere levekårsforskjellen mellom majoritetsbefolkningen og øke deres forståelse for strukturen i det norske yrkes- og samfunnsliv.

Erfaring viser at bosetting av store grupper av innvandrere konsentrert i ett område, byr på mange utfordringer som utvikling av gjengmiljøer, økt kriminalitet, tendenser til parallellsamfunn og segregering, noe som igjen svekker integreringen. Det må derfor satses mer på bosetting av innvandrere spredt og i små kommuner.

En innvandrerfamilie i en liten bydel i Midt- eller Nord-Norge som omgås med etnisk norske naboer, vil lettere ta til seg samfunnets strukturer og normer og dermed integreres raskere kontra en familie i en av Oslos eller Drammens bydeler som kun omgås med andre innvandrernaboer. I tillegg vil det gi innvandrere bredere nettverk som vil være nyttig for adgang til yrkeslivet. Forskning viser at bedre nettverk kan få flere innvandrere ut i arbeid.

Les også

Si ;D: Konstanse Løfors: Ja til mer jantelov i norsk flyktningpolitikk

Majoritetsbefolkning må involveres

For å realisere toveisprosessen i integreringen må det skapes mer dialog mellom minoriteter og majoriteten. Målet må være å skape bedre forståelse og bygge broer for å forebygge polarisering, fordommer og frykt.

Minoritetsorganisasjoner må inkluderes i dialogprosesser i deres nærmiljø. Dette vil styrke deres forståelse for demokratiske spilleregler samt deres tilhørighet i samfunnet. På den annen side vil majoritetsbefolkningen få bedre innsikt i innvandrernes situasjon og vil dermed kunne bedre bidra mer effektiv i integreringsprosessen. Forskning viser også at integrering vil være mye mer effektiv når majoritetsbefolkningen er involvert i prosessen.

I denne sammenhengen foreslår jeg en rekke løsninger som vil gjøre innvandrings- og integreringspolitikken mer effektiv:

  • Søknadsprosessen for asylsøkere må begynne i egne hjemland.
  • Krav om intensiv kurs med prøve om demokrati og grunnleggende menneskerettigheter i egne hjemland som en del av søknadsprosessen.
  • Ikke ta imot store grupper av asylsøkere og innvandrere fra samme land.
  • Opprettelse av mottak i nabolandene.
  • En strengere familiegjenforeningspolitikk.
  • Midlertidig oppholdstillatelse for flyktninger med betingelse om returnering.
  • En skreddersydd opplæring basert på innvandrernes land og utdanningsbakgrunn.
  • Et 60 prosent praksis 40 prosent teori-introduksjonsprogram.
  • Mer opplæring i demokrati, menneskerettigheter og det norske samfunn med krav om deltagelse i praktiske aktiviteter som en del av gjennomføringen av disse emnene.
  • Flere avtaler med bedrifter om ansettelse av innvandrere.
  • Opplæring og krav om deltagelse i uformelle samfunnsaktiviteter som frivillig arbeid, dugnad og arrangementer som del av introduksjonsprogrammet med mål om å skape nettverk.
  • Mer fokus på sysselsetting av innvandrerkvinner.
  • Målrettet arbeid mot diskriminering av minoriteter på arbeidsmarkedet.
  • Bosetting av innvandrere spredt, og i små kommuner.
  • Skape flere fellesarenaer for dialog og brobygging mellom minoriteter og majoriteten.
  • Aktivt forebygge segregering og gjengmiljøer.
  • Aktivt bekjempe hatytringer, hatkriminalitet og rasisme overfor minoriteter.
  • Inkludere innvandrere i integreringsprosessen i deres nærmiljø.
  • Satse mer på forskning på hvilke ytterligere tiltak som vil være effektive for integrering.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Innvandring
  2. Integrering
  3. Bosetting
  4. Sysselsetting

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Listhaug skal lage Frps nye og strenge innvandringspolitikk: – Helt katastrofale tall som lyser mot oss

  2. KRONIKK

    Integrering fra muslimske land går dårlig

  3. KOMMENTAR

    Innvandringsfryktens syv stadier: Et forsøk på å forstå

  4. DEBATT

    Hvordan få flyktninger og innvandrere i arbeid? Ny rapport foreslår lavere lønn, men gode utdanningsmuligheter

  5. DEBATT

    Bondevik falt. Støre falt. Faller Norge?

  6. POLITIKK

    Ap bytter ut ordet «streng», men Støre vil fortsatt bruke det