Debatt

Sjansen for å finne Magnus Lagabøtes gravkammer er stor | Gunnar Rosenlund

  • Gunnar Rosenlund

Magnus VI Lagabøte (1238–80), slik han er fremstilt i Stavanger Domkirke. Foto: Rolf M. Aagaard

Hvorfor undersøkes ikke sarkofagfunnet i nordre kormur i Domkirken i Bergen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har nå gått seks år uten at ansvarlige historiske myndigheter og Bergen kirkelige fellesråd (BKF) har løftet en finger for å synliggjøre sarkofagfunnet i nordre kormur i Domkirken i Bergen. Hvordan kan dette svært viktige historiske funnet få en slik ikkebehandling?

Rapport 23.04.2012 fra georadar-teamet ved Sintef Byggforskning har følgende sammendrag: «Veggen i Bergen domkirke ble skannet med georadar for å detektere mulige objekter i murveggen. Undersøkelsen var vellykket, og flere elementer ble funnet. Resultatene er konsistente med en sarkofag som sannsynligvis inneholder metall fra for eksempel en rustning og dekorative gjenstander.» Sitat slutt.

Hvorfor forsinkelse?

Men med så gode gode resultater - hvordan greide de å forsinke en videre undersøkelse i hele seks år? Det klarte de ved å sende til BKF den historisk uriktige Niku-rapporten 83/2013. BKF, som har ansvaret for kirken, må rådføre seg med Niku om funnet og kan - dersom Niku råder dem til det - sende søknad til Riksantikvaren om tillatelse til en videre undersøkelse.

  • Norske kongegraver: Rasert, plyndret og glemt

I rapporten ble det feilinformert om at det ikke var noen kormur-gravskikk for norske kongelige. De fikk BKF til å tro at Lagabøte kunne gravlegges hvor som helst. Historikernes kjennskap til kormur-gravskikken som ble brukt av norske konger i middelalderen fra 1130 til 1299, var utelatt i rapporten.

De feilinformerte også i rapporten at georadar-teamet fra Sintef hadde gjort et dårlig arbeid ved at de ikke hadde undersøkt de andre fire korveggene – for å se om det var lignende gjenstander som i nordre korvegg. Det de ikke synes å vite, var at alle de fire andre korveggene var gjennombrutt av brede dører ut til gravkamre utenfor korveggene. De hadde altså ikke gjort noen feil – bare nordre korvegg kunne undersøkes.

Særegen norsk gravskikk

Den særegne norske kormur-gravskikken var allerede oppdaget av den kjente historikeren og arkeologen dr. A. W. Brøgger ved hans artikkel med overskriften «Norske kongegraver og Kristi grav» i Aftenposten 29. desember 1914.

I artikkelen går det frem at det var etter reisen til Jerusalem at Sigurd Jorsalfare innstiftet denne jødiske gravskikken i Norge. Han var den første norske kongen som i 1130 ble gravlagt etter samme gravskikk som den Jesus brukte. Det eneste nye var at graven ikke var i en klippe, men i en kirkekorvegg.

Flere ble gravlagt i kormurer

Denne gravskikken varte i hele 19 år etter Lagabøtes død i 1280. Lagabøtes bror, Håkon den unge, ble gravlagt i kormuren i Hallvardskirken i Oslo i 1257. Ikke bare broren, men også hans sønn kong Eirik ble gravlagt i kormuren i Kristkirken i Bjørgvin 1299. Eiriks kone, dronning Margaret Alexandersdatter, og hans datter, dronning Margareta av Skottland, ble begge gravlagt i nordre kormur i Kristkirken i Bjørgvin i henholdsvis 1283 og 1290.

Jeg har henvendt meg til NIKU mange ganger for at kormur-gravskikken skulle komme med i en rettet rapport til BKF, men uten noe resultat. Det påståtte dårlige arbeidet til georadar-teamet er også forsøkt rettet opp uten resultat.

Nasjonal interesse

At noen skal gå i forsvarsposisjon og bruke diverse argumentasjon for ikke å åpne veggen, er ikke holdbart. Dette er av nasjonal interesse.

Uansett hva som måtte åpenbare seg i den 160 cm. tykke veggen, er det viktig å få dette bekreftet eller avkreftet. Sjansen for å finne gravkammeret til Magnus Lagabøte er svært stor. Det vil jo være merkelig at han finansierte et så stort og kostbart gravkor uten at det ble brukt av ham selv.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Riksantikvaren
  2. Bergen
  3. Kongelige