Debatt

Kort sagt, tirsdag 5. desember

  • Aftenpostens debattredaksjon

Reservister i Forsvaret, arbeid for ureturnerbare, hatytringer, Paradise Papers, Slobodan Praljaks selvmord og FNs resolusjoner om Israel. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Reservister er ikke sivile hentet fra gaten

I en nyhetsanalyse torsdag 30. november omtaler journalist Sveinung Berg Bentzrød forsvarsforliket på Stortinget.

Forsvarsforliket går mot Regjeringens forslag i «Landmaktproposisjonen» hvor 2. bataljon på Skjold foreslås å bli omgjort fra en infanteribataljon til en mekanisert bataljon basert på mobiliseringsdisponert personell.

Bentzrød omtaler i sin analyse at Regjeringens forslag innebærer «en bataljon kun bestående av sivile, såkalte «reserver» ». Men nei, reservister er ikke sivile. Reservister er tidligere soldater som har utført ulike former for tjeneste i det norske forsvaret og som nå ikke tjenestegjør på fulltid. Soldatene som er ferdig med sin tjeneste og går ut av porten, avlæres ikke sin militære kompetanse og erfaring i samme øyeblikk som porten lukkes bak dem. Kompetansen vedlikeholdes gjennom øvelser og trening. Den militære kunnskapen kompletteres med mer erfaring og ny kunnskap fra studier og sivilt arbeidsliv.

Reservister koster kun penger når de brukes og de har med seg verdifull kompetanse og erfaring tilbake til Forsvaret. Bruk av reservister frigjør ressurser som kan brukes på mer prioriterte områder i Forsvaret.

Det gjelder å utnytte samfunnets ressurser på best mulig måte, og det betyr at Norge må gjenbruke dem man utdanner. Alt annet vil være sløsing.

Terje Surdal, president i Norske Reserveoffiserers Forbund – NROF


Plog AS har ryddet vei for ureturnerbare

I Aftenposten spurte vi UDI om hvorfor ikke Plog AS anmeldes for sin omfattende virksomhet med ansettelser av ureturnerbare asylsøkere uten skattekort. Kan årsaken være at UDI bevisst opererer i gråsonen av norsk lov, og derfor frykter utfallet av en rettssak? Grunnloven sier nemlig at retten til arbeid gjelder alle arbeidsdyktige mennesker.

Kommunikasjonsdirektør Ingeborg Grimsmo vil ikke svare i Aftenposten, men skriver følgende i epost til Plog AS:
«UDI anmelder bare de arbeidsgiverne som er direkte knyttet til våre saker, altså der det foreligger et arbeidstilbud (som vi har innvilget), men hvor vi ser i etterkant av den gitte tillatelsen at det er alvorlige brudd ved arbeidsforholdet, for eksempel lønn, grov utnyttelse etc.»

Utlendingslovens §108 pålegger UDI å anmelde eventuelle ulovlige arbeidsforhold. Det vil ikke UDI. Den forklaring som gis er mangelfull, og ikke egnet til å avkrefte mistanken om at den egentlige årsaken skyldes tvil om Grunnlovens og menneskerettighetenes relevans for de ureturnerbare.
Uansett årsaken til myndighetenes unnfallenhet: Straffesaken mot Plog AS for ansettelse av ureturnerbare asylsøkere er henlagt. Det betyr at den nye praksis er kommet for å bli. Plog AS har brøytet vei. Det er en stor seier for både demokratiet og menneskeverdet!

Arne Viste, daglig leder og ansvarlig eier i Plog AS


Hatytringer er mer enn skjellsord

I Aftenposten 29. november fremhever barne- og likestillingsminister Solveig Horne at hatytringer handler om å snakke stygt om noen, for eksempel med utgangspunkt i deres etniske bakgrunn eller funksjonsnedsettelse. «Jævla homo» og «forbanna jøde» er eksempler på hatytringer, men hatytringer er ikke bare slike enkeltstående skjellsuttrykk. Hatytringer inngår i en språkbruk som rammer verdigheten, anseelsen og statusen til en gruppe mennesker. Hatytringer sprer negative følelser og usanne historier om en gruppe mennesker. Retorikken kan vi kalle fordommenes retorikk. Hatytringer mot jødene sprer negative følelser, løgner og mistenksomhet overfor jødene. Hatytringer mot homofile sprer negative følelser og usanne historier om homofile.

I Norge er det ikke bare jøder og homofile som er utsatt for fordommenes retorikk. Samer, kvinner, muslimer og flere andre grupper av mennesker er også utsatt.

For å kunne motvirke hatytringer, slik Regjeringen gjerne vil, er det nødvendig å forstå sammenhengen mellom enkeltindividers hatytringer av typen «jævla homse» og «forbanna neger» og de fortellingene som skaper negative følelser, oppfatninger og holdninger overfor grupper av mennesker. Denne sammenhengen bør tydeliggjøres i Regjeringens ulike strategidokumenter og på regjeringens nettsider.

Anne Birgitta Nilsen, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forfatter av boken Hatprat


Er Norge virkelig en pådriver i kampen mot skatteparadisene?

Det er gledelig at finansminister Siv Jensen og skattedirektør Hans Christian Holte kommer på banen og kommenterer Paradise Papers i Aftenposten 27. november, men skuffende at løsningene de skisserer hverken er progressive eller tilstrekkelige til å løse problemene de peker på.

Etter avsløringene skulle en tro at finansministeren og skattedirektøren hadde begynt å skissere politiske løsninger fremfor å klappe seg selv på skulderen. Informasjonsutveksling og land-for-land rapportering er kun et plaster på et utdatert system og tar ikke tak i den systematiske hemmeligholdsindustrien og aggressive skatteplanlegging vi ser rundt oss.

Jensen og Holte lener seg i for stor grad på det internasjonale arbeidet i OECD. Men løsninger er en frivillig minstestandard laget av en gruppe rike land hvor flere er skatteparadiser. Da er det naivt å tro at OECDs løsninger er en slags mirakelkur. Norge må våge å tenke nytt om måten vi skattlegger selskaper og kan ikke fortsette å plastre et utdatert system.

En enhetlig tilnærming til skattlegging kan avsløringer som Paradise Papers til historie og skatteparadiser irrelevante. Det vil også være kostnadsbesparende og lettere for selskaper å forholde seg til på sikt. Vi oppfordrer dem til å oppdatere til et skattesystem der selskaper skattlegges som det de faktisk er, et stort selskap, fremfor mange små. Først da, for å sitere Holte og Jensen, kan vi sikre fellesskapets inntekter og at alle bidrar med den skatten de skal.

Tuva Krogh Widskjold og Håvard Skogerbø, leder og nestleder i
Changemaker


Slobodan Praljaks selvmord

Den siste uken har videoklippet av den 72 år gamle bosnisk-kroatiske lederen Slobodan Praljak, som tok sitt eget liv etter domsavsigelsen i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia, vært vist gjentatte ganger i norske medier, blant annet på NRK Dagsrevyen samme dag. Videoklippet har også vært tilgjengelig på nettsidene til flere medier, herunder VG, Dagbladet og Aftenposten.

Det er sterke inntrykk der vi ser den 72-årige mannen med skjelvende hånd føre flasken med gift til munnen og tømme den, etter å ha uttalt at han ikke er en krigsforbryter.

Hvorfor viser NRK dette?

At et menneske tar sitt eget liv bør prinsipielt aldri vises.
Det er ingen tvil om at hendelsens nyhetsverdi er stor. Det hadde imidlertid vært tilstrekkelig å vise andre bilder fra den kaotiske situasjonen som oppsto i rettssalen for å formidle nyheten.

Praljak ble domfelt for krigsforbrytelser. Hans handlinger har påført mange mennesker ubeskrivelig smerte. Dette gjør det likevel ikke greit å vise videoen. Her burde norske medier med NRK i spissen tatt et større ansvar og valgt en annen løsning.

Hanne Garberg, Ottestad


FN, Norge og Israel

I en tid da nesten hele Midtøsten står i brann, borgerkrigen i Syria går inn i sitt syvende år, Assad bomber og gasser sine sivile borgere, som derfor får behandling i israelske sykehus, er det betryggende å se at FNs Hovedforsamling her om dagen klarte å vedta seks antiisraelske resolusjoner. Spesielt oppsiktsvekkende var det at det med 151 mot seks stemmer ble slått fast at det jødiske folk, ved Israel, ikke har noen tilhørighet eller rettigheter mht. Jerusalem. Det betyr at det som har vært en kjerne i den jødiske tro i 3000 år, «neste år i Jerusalem», ikke gjelder mer. Følgelig er det da «nesten en trøst» å se at resolusjonen også stryker både kristendommens og jødedommens tilhørighet til Tempelhøyden, der Salomos tempel sto, og der Jesus virket, ved at høyden i resolusjonsteksten bare beskrives med sitt islamske navn; Haram Al Sharif.

Da Norges navn ikke står på listen over de land som stemte imot eller som avsto, regner jeg med at UDs «balanserte syn» på området bevirket at de stemte for disse resolusjonene. Det regnes med at det i løpet av desember vil bli fremmet ytterligere 10 antiisraelske resolusjoner i Hovedforsamlingen, som antageligvis vil få den samme behandlingen. En kan stille spørsmål ved om FN fremmer verdensfreden «på et objektivt vi» på denne måten, men det er naivt av våre myndigheter å tro at slike nyheter ikke er med på å forme folks oppfatninger, også på nasjonalt nivå.

Rolf Kirschner, Oslo

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Debatt
  3. Paradise papers
  4. Hans Christian Holte
  5. Selvmord
  6. Aftenposten
  7. Arbeidsliv

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 10. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 9. juli

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 8. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 4. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni